- Ja, jeg er nok ganske trygg. Jeg vet omtrent hva jeg kan, og hva jeg ikke kan, og har ikke behov for å late som om jeg kan mer, sier hun.
Kierulf mener det er en mer komfortabel posisjon å være en fagperson enn å være en politiker som må overbevise om at deres standpunkt er riktig.
- Det kan selvfølgelig forekomme faglig uenighet, men det er lettere å begrunne hvorfor man mener at et svar er juridisk riktig ved å knytte argumenter til en normativ standard som er demokratisk vedtatt, og som man ikke selv har satt, sier hun.
225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også.
Ytringsfrihetens grenser
Kierulf har alltid vært fascinert av ytringsfrihet, og det var via ytringsfrihet at hun at kom inn på menneskerettighetsfeltet.
- Det advokatfirmaet jeg jobbet i som advokatfullmektig da jeg kom tilbake fra USA hadde en stor portefølje av medier som ofte ble saksøkt for ærekrenkelser eller privatlivskrenkelser, og som førte til at ytringsfrihetsproblematikken fort kom opp, sier hun.
Hun erfarte at det som fantes av ytringsfrihetsjuss i Norge var utilstrekkelig for å løse en del av konfliktene, og hadde behov for menneskerettighetsinnflytelsen.
- Ytringsfriheten er vid, men med klare rettslige begrensninger. Det finnes ikke noe vestlig samfunn uten grenser for hva man kan ytre, understreker Kierulf.
Det er ikke lov å true, det er ikke lov å ærekrenke, det er ikke lov å utlevere folks privatliv. Det er mye som ikke er lov. Ytringer kan føre til erstatningskrav, eller anmeldes og straffes av domstolene. Hun mener internett i utgangspunktet er positivt for ytringsfriheten fordi mange flere kan fremsette mange flere ytringer.
Kan føre til ekstremisme
- Problemet med internett er at det kan bli massivt: Det du før slengte ut av deg muntlig, skriver du, sier hun.
Det som blir skrevet blir stående, klippes og limes inn i andre kontekster og spres.
- Algoritmene på sosiale medier kan være skumle. Atferdsforskning viser at når du blir utsatt for meninger med samme verdisyn som du hadde fra før, og i liten grad andre inntrykk, så vil du tendere mot ekstremisme i synet ditt, og kan ende opp med å bli mer unyansert og hatefull enn det du var, forteller Kierulf.
Hun er likevel ikke veldig pessimistisk.
- Det er mange teknologiske fremskritt som har vært utfordrende, men hvor man har klart å demme opp for det verste, og heller videreutvikle det som virker samfunnsfremmende, understreker hun.
Sosiale medier som påvirkningskanal
Facebook solgte personopplysninger til Cambridge Analytica som brukte disse opplysningene til politisk påvirkning i USA. Dette hadde innvirkning på presidentvalget i 2016. Kierulf tror at noe lignende kan skje i Norge.
- Ja, det tror jeg, sier hun.
Nordmenn har tradisjonelt vært et svært avislesende folk, og Kierulf tror det er få land som har så mange aviser per antall innbyggere som oss.
- Nå bruker vi sosiale medier til diskusjon istedenfor, også denne mediebruken er utbredt, sier hun.
Og så tror hun kanskje vi har et godt anlegg for polarisering, er litt småkonger på hver vår haug og anser oss berettiget til å mene mye og høyt om alt fra målsak til ulv.
- Fordelen med Cambridge Analytica-saken er at man blir litt mer klar over den polariseringsfaren vår bruk av sosiale medier bidrar til, og også det potensialet for manipulasjon disse mediene innebærer, sier hun.
Vanskelig balanse mellom frihet og sikkerhet
Vår rettsikkerhet og personvern er godt ivaretatt i forhold til mange andre land, mener Kierulf. Likevel er avdekkingen av E-tjenestens lyttestasjon ved Eggemoen i nærheten av Hønefoss et eksempel på at vi også i Norge har våre utfordringer.
- Vi har en lovhjemmel som ikke tillater den formen for overvåkning, men som er blitt brukt som et slags grunnlag for en overvåkning som har foregått i årevis likevel, sier hun, og legger til at en manglende hjemmel er problematisk i seg selv.
Hun stiller spørsmålet ved denne praksisen som gjør at vi har få reelle klagemuligheter fordi vi ikke vet om vi har blitt overvåket. Balansen mellom frihet og sikkerhet er vanskelig.
- Hvilke inngrep i privatlivet må vi tåle for å oppnå ønsket sikkerhet? Er det nødvendig med den type overvåkning, og hjelper den? Dette tror jeg blir noen av de mest aktuelle menneskerettighets- og rettsstatsspørsmålene i tiden som kommer, sier hun.
Ønsker klar tale
Politikere og fagfolk bruker kommunikasjonsrådgivere til å svare for seg, og det er ikke alltid heldig mener Kierulf.
- I noen grad er det nødvendig fordi antallet mediehenvendelser er så stort. Problemet er at kommunikasjonsrådgiveren, uansett dyktighet, vil være et mellomledd mellom borger eller media og politikeren og fagpersonen, sier hun.
Kommunikasjonen blir filtrert, og i noen grad blir budskapet endret. Tidvis blir det også strømlinjeformet for at universitetet, etaten eller partiet skal «se bra ut».
- Vi i offentligheten vil vite nøyaktig hva fagfolkene mener, og dessuten trenger vi ofte å diskutere videre med denne fagpersonen snarere enn bare å få presentert ferdige budskap, fremhever hun.
Kierulf presiserer at informasjon som går via en kommunikasjonsrådgiver lett bidrar til forflatning av nyanser som gjør kunnskapsformidlingen uegnet til å få frem de paradokser og spenninger som ofte ligger i faglige vurderinger. Det er disse mediene trenger for å opplyse borgerne.
