- Da jeg installerte varmepumpe ble jeg forespeilet en årlig besparelse på 4 000 – 5 000 kWh, og det stemmer kanskje i teorien, men ikke i praksis. Siden jeg fyrer mye i peisen varmer det i seg selv godt opp i stua, og derfor har jeg kun spart rundt 200 kWh i måneden. Mitt råd til alle som vurderer å kjøpe varmepumpe er å finne ut eksakt hvor mye strøm de bruker til oppvarming. Hadde jeg gjort det hadde jeg aldri kjøpt denne maskinen til 22 000 kroner, sier Gunnar Andersen fra Asker. Varmepumpen som henger på veggen hjemme hos den pensjonerte frisøren er ikke et dårlig produkt. Den er heller ikke feilinstallert. Problemet er ganske enkelt at behovet for varmepumpe i hans tilfelle ikke var tilstede.
Forbruk: Ikke overvurder behovet
Den største feilen du kan gjøre når du skal beregne økonomisk gevinst ved installasjon av varmepumpe, er å overvurdere varmebehovet ditt og investere i et dyrere anlegg enn du har behov for. Det vil automatisk føre til at inntjeningen ikke blir så bra som forespeilet, og at nedbetalingstiden på investeringen din blir lenger enn beregnet. Skal du kjøpe pumpe bør du derfor være bevisst på ditt eget forbruk. Som en tommelfingerregel kan du regne med at mellom 50 og 60 prosent av det totale strømforbruket ditt går til oppvarming. Varmtvann utgjør mellom 15 og 20 prosent av forbruket ditt. Sjekk historikken på strømregningen din. Jo høyere totalforbruk du har, desto mer lønnsom vil en varmepumpe trolig være. Har du et strømforbruk på 15 000 til 20 000 kWh i året er det lite å hente rent økonomisk på å installere en avansert vann til vann-pumpe. Da vil det trolig lønne seg mer med et system basert på luft. Grunnen er den store forskjellen i investeringskostnad mellom pumpene. Mens en luft til luft-pumpe koster rundt 20 000 kroner, og derfor tar kortere tid å nedbetale, må du trolig opp i over 100 000 kroner for en vann til vann varmepumpe. En luft til vann-pumpe ligger på mellom 50 000 og 80 000 kroner. Låner du pengene, vil også renten du betaler spille inne. Du må også vurdere pumpens levetid, som ligger på mellom 10 og 15 år, i forhold til investeringen. Husk i tillegg at en teknisk installasjon som en varmepumpe krever vedlikehold.
Klima: Mindre å spare i kalde strøk
Alle varmepumper krever en viss mengde strøm. Hvor mye det er snakk om vil du vanligvis finne i varmepumpeprodusentens markedsføringsmateriell. Den såkalte effektfaktoren, som angir hvor mange ganger den tilførte effekten varmepumpen gir tilbake i form av varme, ligger vanligvis mellom 2 og 5. Husk at tallet som er oppgitt her vanligvis indikerer hvordan pumpen virker under optimale forhold, og kan variere mye avhengig av klimaet i området der den skal brukes. Ofte vil årsvarmefaktoren, som er et gjennomsnitt på hvordan varmepumpen virker gjennom hele fyringssesongen, være et bedre tall å ta utgangspunkt i. Dette er spesielt viktig for luftbaserte varmepumper, som fungerer best i områder der det sjelden er langvarige kuldeperioder.
Vann til vann-pumper vil ha en jevnere virkningsgrad fordi de henter varme fra grunnen der temperaturen er relativt stabil. Husk at varmepumper vanligvis ikke er dimensjonert for å dekke hele boligens oppvarmingsbehov. På luft til luft-pumper kan du regne med en dekningsgrad på mellom 60 og 70 prosent, mens en luft til vann- og vann til vann-pumpe kan ligge på en dekningsgrad på henholdsvis 75 og 85 prosent.
Distribusjon: Mindre å spare uten vannbåren varme
Har du ikke et vannbårent anlegg i huset, er en luft til luft pumpe sannsynligvis det beste alternativet for deg. Både luft til vann- og vann til vann-pumper er avhengig av vannbåren varme. Å etterinstallere et vannbårent anlegg, enten det er snakk om radiatorer eller gulvvarme, er dyrt. Økonomisk vil du vanskelig kunne forsvare en slik løsning. Er systemet allerede på plass, og du fyrer med strøm eller har en oljefyr som kanskje er moden for utskifting, blir saken en annen. Da kan vann til vann-pumpe være en løsning.
Bor du i et forholdsvis mildt klima og har et vannbårent system som drives på lave temperaturer, kan også en luft til vann-pumpe være et alternativ. Dette er en langt rimeligere investering. Viser seg at anlegget ikke kan drives på lave temperaturer, kan du imidlertid risikere å sitte igjen med en investering som ikke gir noen verdi tilbake.
Plassering: Åpen planløsning best
Skal du installere en luft til luft-pumpe er det spesielt viktig å se på boligens plansløsning. Det mest ideelle for denne typen varmepumpe er et hus med åpen løsning, slik at luften får sirkulert fritt rundt i boligen. Det er også avgjørende hvor i huset pumpen plasseres. Varm luft stiger, og derfor bør en pumpe plasseres nede dersom huset har flere etasjer. Likevel er det ikke gitt at luftstrømmen går dit du ønsker. Det er uansett smart å sette pumpen i det rommet du ønsker det skal være varmt, for eksempel i stua eller på kjøkkenet. Et alternativ, dersom boligen ikke har en åpen løsning, kan være å installere flere innedeler. Det vil imidlertid fordyre anlegget.
Lønnsomhet: Mest å spare når du bruker mye
Energiprisene er svært variable. Erfaringsmessig stiger kostnadene i fyringssesongen. Hvor mye du sparer vil derfor variere. Jo høyere energipriser, desto mer sparer du. Men skal du få et overblikk over eventuell besparelse, må du også se på andre faktorer. I verste fall kan du tape penger.
De viktigste variablene du trenger når du skal se på lønnsomheten ved å investere i en varmepumpe, er boligens forbruk til oppvarming, investeringskostnaden, hvor stor del av varmebehovet pumpen dekker, levetiden og strømprisen.
Har du et elforbruk på 35 000 kWh i året, kan du regne med at 60 prosent, rundt 21 000 kWh, går til oppvarming. Med en strømpris på 80 øre (inkludert avgifter og nettleie), betaler du da 16 800 kroner for oppvarming i året.
Installerer du en luft til luft-varmepumpe med en dekningsgrad på 60 prosent, vil varmepumpen årlig kunne dekke 12 600 kWh av oppvarmingsbehovet. Legger vi en årsvarmefaktor på 2,4 til grunn, altså at varmepumpen leverer 2,4 ganger den strømmen den får tilført, viser regnestykket at pumpen bruker 5 250 kWh på å produsere 12 600 kWh. Det vil gi en innsparing på 7 350 kWh eller 5 880 kroner.
Dersom pumpen koster deg 20 000 kroner i innkjøp og den har en levetid på 15 år, kan vi si at du betaler 1 333 kroner i året på investeringen. Da sitter du igjen med en årlig spart sum på 4 547 kroner hvis man ikke tar med vedlikeholdskostnader eller eventuelle renteutgifter.
Har du et hus med et årlig strømforbruk på 15 000 kWh, vil du bare spare ca. 1 200 kroner årlig. Velger du å da å investere i en mer kostbar pumpe, for eksempel en vann til vann-varmepumpe, blir regnestykket fort negativt selv om du også varmer tappevannet. Vinninga går rett og slett opp i spinninga.
Ordforklaringer:
Effektfaktor: Angir hvor mange ganger den tilførte effekten varmepumpen gis tilbake i form av varme. Ligger vanligvis mellom 2 og 5.
Årsvarmefaktor: Et gjennomsnitt på hvordan varmepumpen virker gjennom hele fyringssesongen.