Fram til nå har tusenvis av nordmenn varmet opp boligene sine med strøm, ved, parafin eller olje som energikilde. Oljefyringsforbudet trådte i kraft i januar, og satte fart i veksten på salg av varmepumper. I 2018 ble det faktisk solgt flere varmepumper enn noe år tidligere i Norge, og veksten fortsatte i 2019. Særlig salget av bergvarmepumper har økt. Statistikk fra Prognosesenteret på oppdrag fra Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) viste at veksten for alle typer varmepumper lå samlet på rundt 10 prosent i 2019. Men - en varmepumpe er ikke bare en varmepumpe. Mange er ikke klar over at det finnes forskjellige typer og NOVAP opplever at det er stor forvirring rundt hva som er hva.

Denne artikkelen er skrevet av Hus & Bolig, Huseiernes medlemsblad. Meld deg inn og få bladet rett hjem fem ganger i året – samt en rekke andre fordelere og rabatter!

– Fortsatt er det slik at vi opplever stor begrepsforvirring om varmepumper. Jeg hører stadig om folk som sier de ikke har varmepumpe, men jordvarme. Da mener de som regel bergvarme og de er faktisk ikke klar over at dette er en type væske-til-vann-varmepumpe, sier daglig leder Rolf Iver Mytting Hagemoen i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP).
Mytting Hagemoen opplever at mange ikke aner forskjellen på de ulike varmepumpetypene, og mange er ikke en gang klar over at det finnes flere typer. De tre vanligste typene varmepumpe er:

1) Luft-til-luft
2) Luft-til-vann
3) Væske-til-vann

Fortsatt voksende marked

I Norge er det den tradisjonelle luft-til-luft-varmepumpen som er mest utbredt. Årsaken til dette er, ifølge Mytting Hagemoen, måten vi har bygget husene våre på i etterkrigstiden og etter oljekrisen i 1973.

– De fleste norske hus er bygget for å ha helelektrisk oppvarming siden vi i mange år har hatt rikelig tilgang på billig strøm. I våre nordiske naboland og i Europa har man mer vannbåren varme. Da er det naturlig at det er lettest å investere en luft-til-luft-varmepumpe her i nord, fordi de aller fleste boliger i Norge ikke har vannbåren varme, sier Mytting Hagemoen.

Ti ganger så mange får støtte fra Enova til luft-til-vann-varmepumpe som til oppgradering av bygningskroppen.

– Vi vet at det fortsatt er et stort potensial for energieffektivisering i boligsektoren. Vi mener det er viktigere enn noensinne å realisere dette potensialet – ikke minst for å redusere behovet for kontroversielle vindkraft-utbygginger, sier Hagemoen. 

Søk hjelp om nødvendig

Ingen boliger og deres varmebehov er like. Er du usikker på hvilken varmeløsning du bør velge, kan det være en god idé å invitere en for eksempel en rørlegger hjem for å få råd. 

– Vær klar over at rådene du får, ikke nødvendigvis er de samme som naboen ville fått. Det er mange forhold som spiller inn, og som bør tas i betraktning for å velge den løsningen som passer best i akkurat din bolig, sier rørlegger Jostein Larsen i Varme & Bad Harald Larsen Rørlegger på Støren i Sør-Trøndelag.

Mange glemmer at valget av varmepumpe også bør reflektere hvor i landet man bor.

– Derfor er det viktig å reflektere rundt hvilken klimasone du bor i. Minusgrader i indre strøk krever naturlig nok en kraftigere pumpe enn en i kystnære strøk. Klimaet vil altså være avgjørende for hvilken type varmepumpe du bør velge, sier Larsen.

Luft-til-luft

– En Luft-til-luft-varmepumpe er en punktoppvarmingskilde og som nevnt det mest brukte alternativet i Norge i dag. Varmen fordeler seg best i boliger med en åpen planløsning. Varmepumpen henter energien fra uteluften og ytelsen blir gradvis dårligere når utetemperaturen synker. Det gjelder alle typer varmepumper som henter energi fra uteluften, sier Mytting Hagemoen.

En slik varmepumpe vil i løpet av et år normalt gi to til tre ganger så mye varme som den strømmen varmepumpen bruker. Luft-til-luft-varmepumper kan monteres i eneboliger, tomannsboliger, leiligheter og rekkehus. De fleste luft-til-luft-varmepumpene på markedet i dag er tilpasset nordisk klima og kan hente ut energi fra uteluften helt ned mot minus 25 grader. Ved slike temperaturer må man beregne seg på tilleggsvarme som elektrisk oppvarming eller vedfyring. Levetid beregnes til 12 til 15 år.

– Hvis du skal bygge en helt ny bolig kan det være fornuftig å velge en luft-til-vann- eller væske-til-vann-varmepumpe. Dette er også de mest aktuelle løsningene om du skal skifte ut en gammel oljefyr og om du bor i et hus med vannbåren varme sier Mytting Hagemoen.

Luft-til-vann

– En luft-til-vann-varmepumpe henter i likhet med luft-til-luft-varmepumpe gratis varme fra uteluften, men leverer varmtvann og romvarme. Slik anslår bransjen at du kan spare opptil 70 prosent energi til oppvarming.

Med denne varmepumpetypen vil du få igjen 2,5 til 3,5 ganger så mye varme som den strømmen varmepumpene bruker. Her er det også slik at du på de kaldeste dagene om vinteren må bruke annen varme i tillegg. Det er fordi også denne typen henter energien fra uteluften. Luft-til-vann-varmepumper har en forventet levetid på 12 til 15 år, forutsatt at du som eier sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden.

Væske til vann

– Væske-til-vann-varmepumper kan dekke behovet for energi til både oppvarming av boligen og varmtvann hele året, sier varmepumpesjefen.

En slik varmepumpe henter energi fra fjell, jord, grunnvann eller sjøvann. Disse energikildene holder mye jevnere temperatur enn uteluft, hvilket gjør de til en jevnere og mer stabil leverandør av varme, også når temperaturene ute blir veldig lave. De gir deg tre til fire ganger så mye varme som den strømmen de bruker. Levetiden til en slik varmepumpe er rundt 20 år.

– Varmepumpen leverer varmen til et vannbårent varmeanlegg inne i boligen. Den gir da gulvvarme, radiatorvarme eller varme til viftekonvektorer. Bergvarmepumper er den vanligste typen væske-til-vann-varmepumpe i Norge, sier Mytting Hagemoen.