Huset til Terje Sørensen og Ingjerd Ekeberg Sørensen glitrer i solen på Stai utenfor Kristiansand. Det ser ut som et helt vanlig nybygd sørlandshus, men når du kommer innenfor, ser og kjenner du at noe er annerledes. Det virker mer solid og massivt, luften er annerledes og vinduskarmene er uvanlig dype – tre kjennetegn ved et passivhus, selv om dette husets visuelle form får deg til å tro det er noe annet. Huset holder kulden ute, og varmen både inne eller ute, alt avhengig av årstid. Et godt inneklima sørger ventilasjonsanlegget for.
- Fordelen er at jeg har kontroll på inneklimaet, jeg regulerer det jo selv. I et gammelt hus er det vær og vind som styrer, sier Terje Sørensen.
Terje Sørensen ville ha familiens strømutgifter ned, og bestemte seg for å satse på passivhus da de skulle bygge nytt. Han hadde allerede tegnet huset, og fant ut at det fint gikk an å kombinere ny byggemetode med god gammel sørlandsarkitektur. Som fagmann i TS Hus er han alltid nysgjerrig på ny kunnskap, og han har fått kursing i passivhusbygging som han har tatt med seg inn i husprosjektet. Det er bygget etter den tyske passivhusstandarden.
Fyrer for kråkene
I mange hjem forsvinner varmen ut gjennom lite isolerte vegger, tak og vinduer. Myndighetene har i mange år jobbet for å få oss til å tenke mer på energibruken, og da er nettopp isolering et viktig grep. I moderne bygg vil vi ikke la vindretningen avgjøre om huset blir varmt eller ikke. Norske hus har på hundre år gått fra nesten ingen isolasjon i ytterveggene til dagens standard med 25 centimeter. Nye påbud i byggeforskriftene og offentlig regulering har gjennom årene sørget for det.
- Det fine med huset er at det også er lydtett. Barneskolen ligger rett ved siden av, men vi hører ingen ting. Det var litt rart i starten, men nå er det veldig fint, mener Terje Sørensen.
Terje Sørensen synes det er for mange i bransjen som er opptatt av å selge dyre tekniske løsninger, som for eksempel luft til vann-anlegg, før de anbefaler folk å isolere huset. Flere hustyper med betraktelig flere tekniske og innovative finesser finnes, men selv ville han satse på det enkleste, et rent passivhus, isolere seg til lavere strømforbruk, bruke balansert ventilasjon og elektrisk oppvarming. Han ønsket ikke masse teknisk vedlikehold.
- Investeringen har vi gjort. Nå ligger den i veggene, sier Terje Sørensen.
Fra Tyskland
Passivhuskonseptet ble utviklet i Tyskland på nittitallet, der det første pilotprosjektet ble laget i 1990. Siden den gang har passivhuset fått mange venner, og det finnes om lag 20 000 privatboliger bygget etter denne standarden i Europa. I 2010 kom der en egen norsk standard laget for norske forhold, og i år ble også en egen standard for yrkesbygg lansert.
Myndighetene har gjennom Lavenergiprogrammet, et samarbeidsprosjekt mellom statlige etater og byggenæringen, skaffet seg erfaringer og økt kompetansen om passivhuskonseptet. Hovedprinsippet er ekstremt god isolasjon, trelags vinduer med isolert karm, balansert ventilasjon og reduserte luftlekkasjer, og derfor trengs lite energi til oppvarming.
Flere prosjekter er ferdige, og nye er under planlegging og bygging. Da Klimameldingen ble lagt frem av regjeringen i vår, var et av forslagene å innføre krav om passivhusnivå på alle nye hus fra 2015.
Gurines Hage
I sommerparadiset Hamresanden ved Kristiansand vokser det nå frem 125 passivhusleiligheter på tomten der Gurine Claussens gamle hus stod. Planen var ferieleiligheter, men da behovet for boliger for den eldre garde i Tveit bydel ble åpenbar, ble det heller seniorleilighe
Liv Espeland smiler bredt og er utrolig glad planene ble endret, noe hun selv har æren for. Hun og en venninne satte nemlig i gang en underskriftskampanje. Hun satt, som mange eldre i bydelen, med enebolig og begrensede muligheter til å få en leilighet i nærheten, og da ble planene om Gurines Hage en velsignelse. I juli fikk hun endelig flytte inn, og nyter nå den fine utsikten over elven og Hamresanden til fulle.
Espeland representerer den fremtidige kjøperen av passivhus, en som ikke aktivt har søkt seg til konseptet, men som får det på kjøpet. Det var først og fremst tilbudet om seniorbolig som stod i sentrum. Hun kjente ikke noe særlig til passivhus fra før, men hadde hørt at det kunne være bra for pusten.
- Det er helt utrolig. Jeg har fått så fin luft på soverommet om nettene. Jeg sover mye bedre her og svetter ikke lenger om natten. Jeg var så tungpustet der jeg bodde før at jeg ble ordentlig redd. Jeg er glad jeg flyttet ut, sier hun.
At huset er lydtett, er hun også veldig glad for. Der hun leide mens hun ventet på denne leiligheten, fikk hun ofte klager fra naboen når barnebarn var på besøk, eller tv stod på for høyt.
- Mange av de gamle grublet fælt før de kjøpte, men nå er det så mye glade folk her at du aner det ikke, sier Liv Espeland fornøyd.
Nye tanker
Cornelis Verkerk husker godt Gurine fra barndommen sin på Hamresanden. Han er mannen bak, og prosjektleder for det som etter hvert blir seniorparadiset Gurines Hage. Laget i hennes ånd, der lokal tilhørighet og godt naboskap er i sentrum, håper han å skape en god fremtid for de gamle på Hamresanden.
Sammen med investor Anders Buchardt ønsket han å tenke nytt og miljøvennlig. Kalkstein og porebetong etter dansk teknikk blir nå brukt for første gang i Norge. Et lokalt byggefirma tok utfordringen, og har fått hjelp og kursing fra danske murere. Utfordringen var å finne vinduer som var store og klarte passivhuskravene, men det fantes også i Danmark. Nå er seniorboligene blitt et av Enovas pilotprosjekter. Støtte fra Husbanken og rådgivning fra mange hold har gjort det mulig.
Byggene er i tre etasjer med universal utforming. Et luft til vann-anlegg varmer opp radiatorene og tappevann til hver leilighet. I de lyse og luftige leilighetene er det den brede vinduskarmen og ventilasjonsanlegget som forteller at det er noe som er annerledes.
- Når vår kjøpegruppe er 50 pluss, kunne vi ikke å ha for mye teknikk. Mange av pensjonistene har vært skeptiske. Det har vært viktig for oss å si at dette er som et vanlig hus, men med en mye mindre strømregning, forteller Cornelis Verkerk.
Vi er vant til å åpne alle luker om sommeren. I passivhuset kan du åpne og lufte ut, men det skal ikke være nødvendig på samme måte når du har balansert ventilasjon. Du må forholde deg til passivhuset på en litt annen måte, forklarer han. Etter en liten tilpassningsperiode og opplæring har skepsisen blant de eldre i Gurines Hage forsvunnet.
Kvalitetssikres i byggeprosessen
Tor Helge Dokka hos SINTEF Byggforsk har i mange år fulgt med i utviklingen og forsket på passivhus, og er en av dem som har stått i front for å få passivhuset inn i byggekulturen. I vår kom rapporten ”Systematisering av erfaringer med passivhus” som han og flere ved SINTEF Byggforsk har gjort på oppdrag fra Husbanken.
- Mye av kritikken mot passivhus er ikke faktabasert. Det har vi nå erfaring med, mener Dokka.
Rapporten slår fast at passivhusene har mange av de samme utfordringene som andre nybygg, men at passivhuset er mer robust og laget for å takle disse ulike utfordringene, fordi det er større kvalitetssikring i byggeprosessen. God informasjon om drift og bruk av teknisk anlegg er avgjørende for effektiv bruk av boligen.
- Teknologien er enkel. Det er bare å trykke på en knapp. Derfor er passivhuset godt tilpasset det norske bomønsteret, mener Dokka.
Det er blitt hevdet at passivhus ikke er like energieffektive som de skulle bli. Rapporten slår fast at flere bruker mer strøm enn det som er estimert fordi mange liker å ha det vel varmt, og flere sover dessuten med åpne vinduer, men energiforbruket er betydelig lavere en i en konvensjonell bygning.
Mange av ”barnesykdommene” klarer man nå å unngå: Problemer med overtemperatur ser ut til å være knyttet til store vindusflater, manglende solskjerming og vinduer som ikke lar seg åpne ifølge rapporten fra SINTEF Byggforsk.
- God design krever god kunnskap om lys og glass. Det å klare å utnytte lysets egenskaper og ikke få så mange av de uønskede virkningene er viktig. Det ligger noen begrensninger i passivhuset, sier Dokka.
Kritisk til passivhus
Frykt for at passivhus er for tette og at denne hustypen er mer utsatt for mugg og råteskader finnes på flere hold.
- Det jeg er kritisk til, er at man ikke pr. i dag kan dokumentere at dette skal gå bra. Vi vet ikke nok om hvordan det går med byggene på lang sikt, det finnes ikke nok forskning. Jeg er kritisk til at dette skal presses igjennom allerede i 2015, sier overlege i Arbeidstilsynet, Jan Vilhelm Bakke,
- Hva med senere ombygging, spør han. -- Klarer man å gjøre endringer i huset uten å ødelegge fuktsperren? Er de tjukke veggene bra for oss? Passivhus kan løse en del problemer, men det kan også skape andre, mener han. Bakke er derfor bekymret. Han tror også det kan være et problem at mange ikke klarer å styre ventilasjonsanlegget i passivhuset.
- Hele teknologien er basert på klimaanlegg. Det går greit når det holdes ved like, men hvis ikke, hvordan blir inneklimaet da, undrer Bakke i Arbeidstilsynet.
Mycoteam jobber daglig med skader på hus, og daglig leder Kolbjørn Mohn Jenssen tror en del av passivhuskonstruksjonene vil være mer utsatt når vannskader oppstår. Han sier alle bygg før eller siden får vannskader. Han ser også et problem med den balanserte ventilasjonen, den gjør at støvet virvles opp, blir liggende i luften, og ikke legger seg som ”hybelkaniner” på gulvet. Dette er et problem for nye hus generelt.
- Det har ikke vært så mange tilbakemeldinger på passivhus til nå, men vi har fått en del klager på temperaturregulering og kondensering på vinduer, sier Mohn Jenssen.
Sintef Byggforsk har ikke forsket på om det forekommer mer muggvekst i passivhus enn i andre nye hus her i Norge. I rapporten vises det til forskning fra Tyskland som forteller at konsentrasjonen av muggsopp var lavere i passivhus enn i konvensjonelle nye bygg. Det ble funnet lavere radonnivåer og lavere konsentrasjon av forurensende stoffer. Forskningen tyder også på bedre helse hos beboerne som følge av den mekaniske ventilasjonen.
Passivhusnivå
Byggenæringen er stor og sammensatt, og det vil bli en utfordring for både små og store bedrifter å møte kravene som ligger i passivhusstandarden. Svært mange vil trenge opplæring. Gjør det selv-tradisjonen vi har her til lands i husbygging passer ikke inn i passivhusverdenen, her er du avhengig av gode fagfolk.
Rannveig Landet, direktør for Miljø og energipolitikk i Byggenæringens Landsforening, vil presisere at det som regjeringen har vedtatt i Klimameldingen er krav til passivhusnivå og ikke til en passivhusstandard. Det skal defineres hva passivhusnivå er, og regjeringen skal nå finne ut hva Teknisk forskrift skal inneholde. Utredningen skal være ferdig 1. juli neste år.
- Vi er fornøyd med at passivhusstandardene er utarbeidet, og at de som måtte ønske det nå kan bygge etter dem. Det vi har vært skeptiske til, er at krav om passivhusnivå kommer allerede i 2015. Det mener vi er for tidlig. Mange av aktørene er ikke klare da, og det er for mye som er uavklart. Derfor er vi glad for at regjeringen har satt i gang utredningen, det vil forhåpentligvis gi svar på de spørsmålene vi har, sier Rannveig Landet.
I dag drives kursing og kompetanseoppbygging gjennom Lavenergiprogrammet og bransjeforeningene. Tor Helge Dokka mener byggenæringen bare har godt av skjerpede krav til kvalitet.
- Mange sier at når det settes krav, fører det til at kvaliteten blir bedre generelt i bransjen. Nå ser vi en endring det ute som er bra, sier Tor Helge Dokka i SINTEF Byggforsk.
Familieliv
Terje Sørensen tror ikke kravene i passivhusstandarden er en stor utfordring for byggebransjen, det kommer stadig nye regler uansett, og overgangen mener han ikke er så stor. Den største utfordringen vil være på fuktskader i byggeprosessen. Det er viktig å bruke telt under bygging, og la det tørke ordentlig ut.
- Skulle jeg bygget i dag, ville jeg nok gjort noe annerledes med oppvarmingen. En vindmølle på taket for eksempel, sier Terje Sørensen.
Han og familien er storfornøyd med livet i passivhuset. Etter snart tre år har de lært seg hvordan huset fungerer. Ingjerd Ekeberg Sørensen var skeptisk til passivhuset i starten, men fant fort ut at de fine brede vinduskarmene var midt i blinken for en interiørdesigner som henne.
Nå har de sjeden behov for å åpne vinduene. Terje Sørensen forteller at svigermoren ofte kommenterer at hun synes det er så godt inneklima i huset. De har faktisk mer behov for å lufte på vinteren, som den første nyttårsaftenen da sytten mennesker var samlet til fest, da ble den menneskelige varmen og en liten gasspeis for mye i stuen.
- Det som er viktig å huske, er at huset bruker lite energi for å bli varmt, og varmen som produseres her blir her, forteller Terje Sørensen. sos@huseierne.no