Har oljefyren gjort nytten sin for denne gang, kan du fortsatt, med loven trygt på din side, bytte den ut med en ny oljekjel, eller med en elkjel. Men ønsker du en mer miljøvennlig, og økonomisk lønnsom løsning, er mulighetene flere. Hos Enova forteller rådgiver Torben Søraas at de fleste som tar kontakt vurderer en form for varmepumpe dersom de skal skifte ut oljefyren. Men også pellets og solvarme er mulige alternativer når den gamle oljefyren skal pensjoneres.

 

Pelletskjel krever plass

 

Myndighetene har lenge arbeidet for større utbredelse av pellets, og det kan være mange fordeler ved å bytte ut en oljefyr med pelletskjel. En av de viktigste er kanskje at en pelletskjel gir like god varme som oljefyren, også i de kaldeste periodene, når oljeprisen og strømmen gjerne er på sitt dyreste. Pelletskjelen kan brenne døgnkontinuerlig og er automatisk styrt slik at pelletsen antennes når det er behov for varme. Pellets gir mindre aske enn vedfyring og har lavere pris per kilowattime enn strøm og olje.

For mange er pelletskjelen likevel uaktuell fordi den krever så stor plass, forteller rådgiver Torben Søraas i Enova.

- En gjennomsnittlig enebolig vil ha behov for 12 – 14 kubikkmeter pellets årlig, og mange vil ha problemer med å lagre alt dette. Man behøver kanskje ikke kjøpe alt på en gang, men for å få en fornuftig pris må man gjerne kjøpe store kvanta, og mange har rett og slett ikke plass til det, påpeker Søraas.

Også prisen på selve anlegget, som gjerne kan komme opp i rundt 80 000 kroner, setter en demper på pelletslysten hos mange.

 

Pelletsbrenner rimeligere

 

Daglig leder i Norsk Bioenergiforening (Nobio), Cato Kjølstad, bekrefter at plassen kan være en utfordring. Men hvis det er prisen på et nytt anlegg som er bøygen, finnes det rimeligere alternativer, i hvert fall hvis det gamle oljeanlegget ikke er fullstendig utkjørt.

- Dersom oljefyringsanlegget ditt er i rimelig god stand og du har muligheter til å beholde det meste av det opprinnelige utstyret, er det en mulighet bare å fjerne selve oljebrenneren, rengjøre utstyret og sette inn en pelletsbrenner. Den kan du få fra rundt 20 000 kroner, sier Kjølstad.

Installasjon av en pelletsbrenner tar ikke lang tid. Det er imidlertid verdt å merke seg at virkningsgraden på anlegget kan bli noe lavere med denne kombinasjonsløsningen, og at heller ikke alle oljefyringsanlegg kan konverteres, siden pellets krever bedre lufttilførsel og større kjele enn olje.

En annen ting du bør være oppmerksom på er at du kan få problemer med pipa dersom du går over fra olje til pellets. Har du en gammel, vid skorstein kan pelletsrøyken komme til å kondensere der fordi den holder en lavere temperatur enn røyken fra oljefyring gjør. I så fall kan du komme til å måtte sette inn et foret løp i pipa for å innskrenke omkretsen. Kondensproblemet oppstår sjelden i nyere piper.

 

Pelletskamin tar mindre plass

 

Et tredje alternativ kan være å installere en pelletskamin i et sentralt rom i boligen, og koble vannrørledningene til denne. Slik kan du kombinere direkte og sentral oppvarming. På samme måte som en pellets- eller oljekjel er også pelletskaminen termostatstyrt og krever dermed lite oppfølging fra brukeren. Ulempen er at denne løsningen neppe vil fungere i en større bolig. 

- Denne løsningen vil være mindre plasskrevende og mindre kostbar enn å bytte ut hele oljeanlegget. Men har du store oppvarmingsbehov vil nok ikke dette være en tilstrekkelig løsning, sier Kjølstad.

 

Varmepumper i vinden

 

I antall er det i dag varmepumper som topper miljøvennlig oppvarmings-listen. Spesielt luft til vann er populært blant folk som vil kvitte seg med oljen, bekrefter Torben Søraas i Enova.

- Luft til vann-varmepumper kan du få fra rundt 75 000 kroner, mens du gjerne må ut med det dobbelte for en vann til vann-varmepumpe. Det er nok noe av grunnen til at interessen for den førstnevnte typen er såpass stor, sier han.

Dersom du fra før av har det vannbårne anlegget i form av gulvvarme, er en luft til vann varmepumpe kanskje det beste alternativet når oljekjelen har gjort sitt, mener Søraas. Vannbåren gulvvarme kan nemlig gi god temperatur i huset med vann helt nede i 30 grader. Har du derimot radiatorer, krever de høyere temperatur på vannet for å kunne varme boligen effektivt. Oljefyrt radiatorvann ligger som oftest rundt 80 grader, mens varmepumpe-oppvarmet vann ikke kommer opp i mer enn 50 – 60 grader. Det kan gi dårligere varme til rommene; men ikke nødvendigvis.

- Ofte er radiatorsystemene overdimensjonert. Det betyr at de kan fungere fint selv om de blir tilført vann med lavere temperatur enn 80 grader, sier Søraas. I tillegg er mange eldre boliger i dag etterisolert slik at de holder bedre på varmen enn da de ble bygd. Dermed er behovet for å kjøre varmen på topp langt mindre enn tidligere.

Hvis det likevel blir kjøligere i huset når varmepumpa har tatt over for oljefyren, kan en viftekonvektor i de viktigste rommene gjøre susen. En viftekonvektor er enkelt fortalt en effektiv, termostatstyrt radiator med innebygd vifte.

- En viftekonvektor gir både strålevarme og konveksjonsvarme som en vifteovn. Den kan enkelt kobles opp i tillegg til de eksisterende radiatorene, og brukes gjerne når de gamle radiatorene er lite effektive, forklarer Søraas.

 

Juster systemet

 

Skal du legge om fra oljefyr til varmepumpe, kan det være mye å vinne på å justere radiatorsystemet samtidig. Det er slett ingen selvfølge at varmepumpeinstallatøren gjør dette.

- Veldig ofte ser vi at det sirkulerer feil vannmengde i systemene. Det gir dårligere effekt, sier salgssjef Svein Marienborg i Inva Engineering AS, et firma som har spesialisert seg på innregulering av vannbårne varmesystemer.

- Ta en bergvarmepumpe, for eksempel. Når du borer etter bergvarme, lager du et hull som går 150 meter ned i bakken. Nedi hullet går en slange, kollektoren, som samler opp varme. Hvis det sirkulerer feil vannmengde i denne er det ikke sikkert at du får den riktige energimengden som varmepumpen skal ha. Væskemengden må være riktig balansert, sier Marienborg.

En innregulering av det vannbårne systemet vil også sørge for at riktig mengde energi til enhver tid tilføres de ulike varmeelementene.

- Vannet i rørsystemet går letteste motstands vei, og har det andre muligheter, går det for eksempel ikke opp i 2. etasje uten at det styres dit. Feil sirkulerte vannmengder i systemet er en av de vanligste årsakene til dårlig effekt fra vannbårne systemer, samt hyppig start og stopp av varmepumper, sier Marienborg. 

 

Solvarme – for de alternative

 

Vil du satse utradisjonelt kan et solfangersystem også være et alternativ til oljefyren når den tar kvelden. En solfanger er veldig enkelt forklart en plate med tynne vannrør i, som plasseres for eksempel på taket eller sydveggen der sola står på og kan varme vannet, som siden sirkuleres i radiatorene eller gulvet i huset. Men foreløpig er det en liten og eksklusiv gruppe som tør å satse på sola her til lands. Det er nemlig fortsatt noen problemer forbundet med å skulle varme huset med solvarmt vann. Ett av dem er tilgangen på sol.

- Når du trenger varmen som mest, er tilgangen på sol minst, og det er fryktelig vanskelig å få like mye energi fra et solvarmesystem som for eksempel fra varmepumpe eller pellets. Man kan selvfølgelig kombinere for eksempel solvarme og varmepumpe, men skal man ha begge deler blir jo investeringskostnadene høye, sier Torben Søraas. Han anbefaler solfangere primært til oppvarming av tappevann. Enova gir i dag ikke støtte til folk som investerer i solvarmeanlegg.