Rådene om hvordan man kan spare fyringsutgifter, få bedre bokvalitet og bli mer miljøvennlig er mange. De fleste løsningene er vel og bra, men ikke alle passer for ethvert hus. Før man løper og kjøper solcellepaneler, legger vannbåren varme i gulvet eller borer etter jordvarme bør man stoppe opp og undersøke: Passer løsningen for nettopp ditt hus? For mange som bor i eldre hus handler komfort og fyringsutgifter først og fremst om å sørge for ikke å miste for mye varme vinterstid. Ved hjelp av trykktesting og termografering kan man i mange tilfeller finne ut hvor man bør begynne arbeidet med å få huset til å holde bedre på varmen.
Termografering og trykktesting
Termografering og trykktesting er to ulike metoder som ofte tilbys i kombinasjon, men som også kan brukes hver for seg. Termografering er helt enkelt fortalt måling av forskjeller i strålevarme fra objekter. Målingen gjøres med et infrarødt kamera eller termokamera som omgjør infrarøde stråler til temperaturer. Resultatet kommer ut i form av et fotografi der fargene indikerer temperaturene.
Trykktesting viser hvor mye luftlekkasje konstruksjonen har. Ved å skape undertrykk i boligen ser man hvor i bygningskroppen luften beveger seg. Dermed kan man regne ut boligens lekkasjetall som sier hvor mange ganger boligens volum med luft lekker ut av bygningen per time. Alle nye boliger skal trykktestes for å sjekke at de overholder kravene i byggteknisk forskrift.
Andre standarder
I eldre hus kan man ofte ha en følelse av at det trekker fra dører eller vinduer, eller av at isolasjonen i veggene er for dårlig. Men å kjenne akkurat hva som er hva, er ikke lett. Noe kan ledes ut fra boligens byggeår: Man vet at fokus på varmetap fra vegger og vinduer ikke kom på agendaen for alvor før rundt 2000-tallet, og tidligere var kravene til isolasjon i vegger, tak og vinduer moderate. 10 cm isolasjon i veggene var vanlig fra ca. 60-tallet til nye byggeforskrifter kom på midten av 80-tallet. Da ble etter hvert 15 centimeter vanligere. I dag tilsvarer kravene rundt 25 centimeter.
Lignende utvikling har det vært på vinduer – jo eldre bolig, jo større er sjansen for at fokus på varmetap ikke var tilstede da vinduene ble laget.
Luftlekkasje
Men det er ikke alltid isolasjonstykkelsen eller vindustypen som er valgt gir et riktig bilde av hvor mye varmetap boligen har. Svært ofte ligger problemene ikke der, men i måten det enkelte huset er konstruert.
- Et svært vanlig problem i eldre boliger er luftlekkasje rundt vinduene. Problemet er ikke nødvendigvis mangel på isolasjon, eller for dårlige ruter. Svært ofte ser vi at det er det vindtette sjiktet i overgangen mellom vegg og karm som er for dårlig eller helt fraværende. Det er enkelt og greit fordi det er mer komplisert å bygge en vindtett overgang enn bare å kutte vindsjiktet. Og på 60- 70- og 80-tallet hadde man ikke fokus på dette, så da var det vanlig å løse overgangene på den enkleste måten, sier daglig leder Bjørn Gamst i Termofoto Norge.
Ved trykktesting og termografering vil man kunne se om dette er problemet. Det kan utbedres uten å skifte vinduene, men ved å åpne karmene og tape igjen de utette områdene.
Strikkegenser eller vindjakke
Hvor godt boligen holder på varmen kan – i forenklet forstand – sammenlignes med hvordan vi selv holder varmen en vinterdag. En ullgenser kan være lun og i prinsippet varm nok, men har du glemt – eller hull i – anorakken utenpå, merkes det godt.
- Med termografering og trykktesting kan vi på et vis finne ut om det er ullgenseren eller vindjakka som mangler på huset ditt, sier termografør Bjørnar Heitmann i Agder Byggteknikk. Han jobbet selv som tømrer på 1980-tallet og husker at fokuset ved husbygging ikke lå på å minimere energibruken. Dermed ble ofte de enkleste løsningene valgt.
- Manglende tettesjikt i alle overganger – ikke bare rundt vinduene, men også mot himling og gulv – er ofte problemet. Isolasjon handler i bunn og grunn om stillestående luft. Manglende tettesjikt ødelegger prinsippet, sier Heitmann.
Han forteller at etterisolering av vegger ofte handler vel så mye om å få ny vindsperre med riktige, tette overganger. Men at man selvsagt bør legge på ekstra isolasjon, dersom man først åpner kledningen på veggene.
Manglende isolasjon
Ved termografering kan man avsløre om det er felter av veggene som mangler isolasjon. Det er slett ikke uvanlig på eldre hus at deler av isolasjonen mangler. Man tror man har ti eller femten centimeter over alt, men så viser det seg at flekkvis er det lite eller ingenting.
- Det kan for eksempel ha skjedd en feil under byggingen som aldri ble oppdaget, eller det kan ha vært skadedyr som rotter og mus inne i veggen som har ødelagt isolasjonen. I stedet for å etterisolere et helt hus kan man kanskje klare seg – i hvert fall i første omgang – med å utbedre det skadde området, sier Gamst i Termofoto.
Termografering og tetthetskontroll som del av energirådgivning støttes økonomisk av Enova. Da termografering krever en viss forskjell i temperaturen inne og ute (gjerne 10-12 grader) er den kalde årstiden den beste tiden å gjøre det på. raa@huseierne.no
