Bystyret i Bergen har vedtatt forbud av ikke-rentbrennende ildsteder fra 2021. På Oslo kommunes hjemmesider oppfordres forbrukerne til å kjøpe nye ovner: «Ikke-rentbrennende ildsteder, som åpne peiser, parafinovner og gamle vedovner (eldre enn 1998), forurenser bylufta. Derfor gir Klima- og energifondet støtte til utskifting til nye, rentbrennende vedovner». Både miljøorganisasjoner og fyringsbransjen ønsker et forbud mot gamle ovner, og ønsker at forbrukerne skal kjøpe nytt.
Forskjell på antikvarisk og gammelt
Det er viktig å skille mellom antikvariske ovner fra før 1940, og gamle ovner fra 1940 og til 1998. For den første kategorien, viser en test utført av Sintef på oppdrag fra Riksantikvaren, at fire ovner er gode som nye. Den siste kategorien derimot er miljøbomber når de brukes i byer. Det skyldes blant annet måten vi fyrer på.
Den store forskjellen mellom gamle og nye ovner er at nye ovner fungerer mye bedre når lufttilførselen strupes igjen, noe som er en helt normal bruksmåte. Man fyrer gjerne ovnen hardt i starten for å få varme i huset. Deretter stenger man igjen luftventilen slik at forbrenningen roer seg når man etterhvert får en behagelig temperatur i rommet. Gjør man dette med en gammel ovn stiger utslippene eksponentielt.
- Problemet med gamle ovner er at de mangler den rentbrennende teknologien og at vanlige folks bruksmønster derfor gjør dem til en miljøbomber ved normal bruk, forteller forsker ved Sintef, Morten Seljeskog.
Etterspurt
Det bugner av vakre og antikke ovner til salgs på nettet. Ovnsrestauratør Tor Einar Bråten fra Leira er kategorisk: Det verste man kan gjøre er å kjøpe en antikk ovn og installere den selv uten å ha fått undersøkt ovnen av fagfolk og uten at man er sikker på om pipeløpet er kalibrert, eller i stand til å kobles til ovnen.
- Reglene for gjenbruk er litt flytende, sier Bråten, og tror mange benytter seg av dette.
Reparatøren
Ovner støpt før 1940 er av antikvarisk verdi og kan monteres og benyttes i omgivelser med tilsvarende antikvarisk verdi. Firmaet "Gamle Ovner", som den gang tilhørte Anders Sundvold hvor Bråten var ansatt, sto bak renoveringen av 48 1700-talls ovner i Eidsvollbygningen til grunnlovsjubileet. Nå er det Bråten som har tatt over firmaet.
Ovnsreparatøren reiser stadig land og strand rundt for å samle inn antikke ovner som trenger 
Antikvariske etasjeovner er vakre, og nettet bugner av dem. Foto: Tor Einar Bråtenrenovering. Også i bygårder i Oslo står det mange av disse flotte ovnene og venter på renovering. Han skjønner at mange ønsker å bevare dem.
- De antikke ovnene er ikke brannfarlige, sier Bråten, de trenger regelmessig vedlikehold alt etter bruk, men i noen tilfeller kan det oppstå en konflikt i forhold til brannforskriftene.
Bråten har selv renovert mange av disse, og for ikke å gjøre arbeider som ødelegger et antikvarisk miljø, har han montert elektriske varmespiraler i flere ovner, slik at de fortsatt har kunnet brukes som varmekilder.
Det finnes ingen sertifiseringsordning av ovnsrenovatører som renoverer antikvariske ovner, så for Bråten måtte det holde at forgjengeren godkjente ham til den grad at fikk ta over butikken.
- Teknikken for å reparere og vedlikeholde disse ovnene er enkel, men det holder ikke med en renovert, kanskje tettet og nymalt ovn, kunden må også kontakte murer som kan tilse at pipeløp er i orden samt en feier som kan kontrollere at alt stemmer i henhold til brannforskriftene, påpeker han.
Kulturarv
Sintef-forskeren forteller at det per i dag ikke er ulovlig å selge gamle ovner. Men det er ikke lov å montere gamle ovner med unntak av de som har antikvarisk verdi – altså de som er produsert før 1940 – og som plasseres i et tilsvarende miljø. Disse ovnene har ikke gjennomgått de godkjenningstestene som ble innført rundt 1998 og som kreves i dag for alle nye ovner som skal installeres og brukes. Den såkalte etterbrenneren som kan monteres i bakkant av disse ovnene, gir fortsatt ingen garanti verken for at ovnen blir rentbrennende eller at den blir brannsikker.
- Hvis man skulle fulgt regelverket burde ovnen etter en montering av en etterbrenner vært testet 
Bjørneovnen er en av de fire antikvariske ovnene som er testet. Foto: Tor Einar Bråtenbåde i henhold til miljø og til sikkerhet. En full godkjenningstest koster per i dag mellom 75- og 100 000 kroner, informerer Seljeskog.
- For ovner eldre enn 1940 som er beskyttet av Riksantikvaren og dermed både kan selges og brukes så fremt ovnen monteres inn i verneverdige omgivelser, mener jeg at heller ikke her er en slik etterbrenner er et godt nok alternativ, sier han.
Seljeskog tenker da i første rekke på brannsikkerhet, men også andre udokumenterte følger et slikt inngrep vil ha. Antikke ovner vil være av varierende kvalitet avhengig av hvordan de er blitt brukt og hvor mye, slik at resultatene vil variere for hver ovn. Seljeskog tenker at omsetning av gamle ovner bør ilegges restriksjoner så lenge det ikke finnes dokumenterte tester som sier noe om virkningsgrad, partikkelutslipp og avstand til brannvegg blant annet.
- Kulturarv er kulturarv, sier Seljeskog, og oppfordrer folk til å sette de antikke ovnene til pynt. Han tror uansett ikke at de gamle, antikke ovnene utgjør en stor andel av ovner i bruk.
Viktig å bevare
- Vi må bevare de flotte, antikke vedovnene som er en viktig del av vår kulturarv, sier Fagdirektør i Direktoratet for kulturminneforvaltning, Marte Boro.
Målinger gjennomført av Sintef på oppdrag fra Riksantikvaren viser at fire hovedklasser antikvariske ovner som ble testet hadde lavere utslipp enn gamle ovner produsert mellom 1940 og 1998 og like høy virkningsgrad som nye ovner. Alle de testede ovnstypene har potensiale til å kunne bli godkjent i forhold til dagens krav på 10 g/kg ved å gjøre inngrep for å optimalisere forbrenningen. Ved for eksempel å avgrense brennkammerets dybde slik at de kun kan opereres med 30 cm vedlengde, vil alle de testede modellene sannsynligvis klare veide partikkelutslipp under 10 g/kg, står det i rapporten fra Sintef. Det er alltid viktig at vedovner fyres slik at det gir minst mulig utslipp med lite synlig røyk ved hjelp av god trekk og tørr brensel.
Boro mener at for å begrense forurensning så må man lære seg å fyre riktig! Mange kveler trekken på ovnen for at den skal brenne lengre og dette hindrer god forbrenning. Hemmeligheten ligger i å slippe inn nok luft i ovnen.
- Når de antikvariske ovnene brukes riktig, slipper de ut mindre svevestøv, forteller hun.
Likevel må Seljeskog presisere at det vil komme strengere krav ganske snart.
- Dagens ovner ligger til sammenligning på 2-5 g/kg, og nye krav i 2022 vil ligge på 5 g/kg, forteller han, og tror ikke at en antikvarisk vedovn, uavhengig av type, vil klare dette, uansett hvor mye den modifiseres eller brukes optimalt.
Slik reduserer du partikkelutslipp:
Bruk kun tørr ved
Tenn opp fra toppen
Bruk 30 cm lang ved istedenfor 60 cm lange kubber i de dypeste ovnene
Ikke fyll opp brennkammeret mer enn 50 % i høyden
Ikke strup igjen forbrenningen, 50% åpent spjeld ved normal bruk
Fyr med mindre kubber og mye luft (50% åpent spjeld ved normal bruk), og lengre tid mellom hvert ilegg for å regulere romtemperaturen slik at den blir behagelig. Ikke lusefyr, altså fylle opp ovnen og strupe igjen.
