Ifølge isolasjonsprodusenten Glavas egne tall, er det mye å hente på å øke isolasjonstykkelsen i boligen din. På nettsiden deres finner du en kalkulator som raskt regner ut anslått energibesparelse for deg, enten boligen du bor i er av eldre eller nyere dato. Tar vi utgangspunkt i en toetasjes bolig fra tidlig på 70-tallet med en grunnflate på 96 kvadratmeter, gulv mot grunnen og kaldt loft, ender vi opp med godt over 20 000 kroner i besparelse årlig. Energiprisen er da satt til en krone per kilowattime, og vi har lagt inn 20 cm isolasjon i taket, samt fylt på 10 centimeter ekstra i gulv og vegg.
- Å isolere er ganske enkelt det mest lønnsomme og effektive energitiltaket du kan foreta deg, sier Øystein Kvam i Glava. Han mener mange begynner i feil ende når de bruker masse penger på å investere i varmepumper og andre tekniske duppeditter, men likevel lar varmen produktene produserer sive rett ut av veggene igjen.
Selv om det er mye å spare på å etterisolere huset, er det viktig å huske på at det er en relativt kostbar operasjon. Veiledende pris for utvendig og innvendig isolering av vegger ligger ifølge tall fra Enøketaten i Oslo på rundt 1 000 kroner per kvadratmeter. Legger vi på prisen for utlegging av isolasjonsmatter på loftet, ca. 200 kroner per kvadratmeter, beveger vi oss raskt opp i 100 000 kroners klassen for huset i eksempelet vårt. Det betyr at du må regne med en nedbetalingstid på rundt fem år. Husk også på at å etterisolere veggene er en relativt stor og arbeidskrevende operasjon. Isolerer du utvendig må hele kledningen ned, og du bør derfor helst gjøre jobben dersom veggen uansett er klar for utskiftning. Har du dårlig råd, anbefaler Kvam å begynne med loftet. Det er en langt enklere operasjon.
- Ta loftet først. Det er det du får mest igjen for. Det er en mer lønnsom investering enn å begynne på vegg og fasade, sier Kvam, og forteller at selv hus av nyere dato kan ha behov for et ekstra lag isolasjon. De fleste husene fra 60-tallet til langt ut på 80-tallet har nemlig ikke mer enn 10 cm isolasjon i veggene, og kanskje 10 – 15 cm på loftet. I dag ligger kravet på det dobbelte, og på lang sikt er det varslet at alle nye hus som bygges her i landet skal ha passivhusstandard, eller opp mot 40 og 50 cm isolasjon i vegg og tak.
Blås i eldre boliger
Er boligen din bygget mellom 1930 og 1950, slipper du sannsynligvis billigere unna. Boliger bygget i denne perioden har stort sett ikke isolasjon i det hele tatt. Veggene er ganske enkelt hule, og formerlig roper etter å bli fylt. En jobb av denne typen må gjøres av profesjonelle, og utføres ved at det først borres en rekke hull i panelet utvendig. Deretter blåses isolasjon inn i hullene, som til slutt tettes igjen med en trepropp som sparkles og flekkes over med maling. Prisen for en operasjon av denne typen er en brøkdel av det vanlig etterisolering koster, og ligger på rundt 200 kroner per kvadratmeter. Både Glava, Rockwool og Norsk Celluloseisolasjon tilbyr denne typen service gjennom godkjente installatører.
- I et lite halvannet etasjes bolighus bygd rundt 50-tallet med en grunnflate på 75 kvadratmeter regner jeg med at man kan spare rundt 8 000 kWh i året. Prisen kommer trolig på mellom 15 000 og 18 000 kroner, sier Willy Amundsen i firmaet Isolasjonsteknikk. Han mener metoden med fordel kan brukes i hus av nyere dato også, for eksempel på loftet.
- Innblåsing er hovedsakelig blitt brukt i vegger, men fungerer også veldig bra på loft. Vi gjør jobber på hus helt opp til i dag. For eksempel isolerer vi ofte gulv og etasjeskiller. Til og med i nye hus opplever mange at det er gulvkaldt. Kanskje er det bare 10 cm isolasjon i etasjeskillet mellom kjeller og første etasje, sier Amundsen.
