I 2008 ble kravene til isolasjonstykkelse i nye boliger skjerpet betraktelig. Fra myndighetenes side har det også blitt varslet at innen 2020 må trolig alle hus bygges med såkalt passivhusstandard. Parallelt med de skjerpede kravene til nybygg, har fokuset på etterisolering av den eksisterende byggemassen blitt stadig større. Selv om dette fokuset er positivt for miljøet, og trolig også for lommeboken, er det langt fra uproblematisk å øke tykkelsen på isolasjonen i veggen.

- Enhver økning i isolasjonstykkelsen gjør at faren for kondens og muggsopp øker. De nye kravene betyr at vi nå må bli like strenge når det gjelder tetthet i huset som vi i dag er med tetthet på bad. Det må være potte tett, sier ingeniør Per Kristian Karlsen, som blant annet arbeider med tetthetsmålinger i bygg.

 

Avhengig av flere ledd

 

Selv om byggeforskriftenes krav til tetthet har blitt skjerpet i takt med økningen i isolasjonstykkelsen, mener Karlsen fokuset på dette har vært alt for lite. Han tror også mange utbyggere sliter med å nå kravene fordi de ikke er vant til å bygge på denne måten. Skal huset bli tett, må alle spille på lag.  Kutter rørlegger eller elektriker hull i klimasperren straks bygningsarbeiderne har gått, har man med en gang problemer.

- Faren for tabber på dette området er stor, og vi trenger fokus i alle ledd. Vi må få med bygningsarbeiderne, elektrikerne, rørleggerne og de som driver med ventilasjon på dette. Alle må samarbeide. Som huseier må man være påpasselig med at det er dokumentert at huset er tørt og tett nok. Der er viktig å ha stålkontroll, sier Karlsen. Han frykter mangel på tredjepartskontroll på dette området vil gjøre at vi om noen år vil se en flom av skader som følge av for dårlig tetthet.

- Skal man få dette til må det gjøres skikkelige kontroller underveis. Det er ikke noen vits å vente til man er ferdig. Da er det vanskelig å gjøre noe med det, sier Karlsen.

Kolbjørn Mohn Jenssen i firmaet Mycoteam, som har spesialisert seg på mugg- og soppskader, bekrefter at det blir gjort mye feil.

- Det vi ser er at det er få som får dette til i praksis. Det slurves mye med tetting. På byggeplassene ligger fortsatt materialene ute og blir våte, slik de alltid har gjort. Det betyr at fukt blir bygget inn i konstruksjonen. Elementer som fraktes på lastebil får gjerne skader. Skjøtene blir ofte ikke tette, og det slurves i gjennomføringer. Alt dette kan få katastrofale følger, sier Mohn Jenssen. Mugg- og soppvekst i veggen sprer seg raskt til inneluften, og kan medføre ulike former for luftveisplager og helseproblemer.

 

Viktig med ventilasjon

 

Skal vi bygge tette og godt isolerte hus, øker samtidig kravet til ventilasjon. Der det før holdt å åpne vinduet for å få inn litt frisk luft, må det i dag mer tekniske løsninger til.

- Til nå har det vært mange løsninger for å ventilere boliger, enten det har vært via et vindu, avtrekksventilasjon eller annet. Det som blir standard nå er balansert ventilasjon. Dette er avanserte systemer, og i begynnelsen så vi at dette førte til en del problemer på brukersiden. Nå har løsningene blitt enklere, og brukes systemet riktig fungerer det godt, sier Tor Helge Dokka fra Sintef Byggforsk.

Kolbjørn Mohn Jenssen i Mycoteam frykter likevel at vi vil kommet til å se flere skader på boliger som følge av feil bruk.

- Hus bygd de senere årene må brukes mer forsiktig. Når alt gjøres riktig fungerer det bra, men fordi husene blir mer kompliserte, øker faren for brukerfeil. Å fyre for kråka hadde en del positive effekter fordi konstruksjonen ofte tørket ut av seg selv, sier Jenssen.

Ved etterisolering er problemer i forbindelse med tetthet om mulig enda større enn ved nybygg. Tor Helge Dokka, en av de norske guruene på passivhusfronten, er enig i at dette er et problem vi trolig vil se mer av.

- Når man etterisolerer er det viktig å holde tunga rett i munnen. Isoleringen vil endre temperaturen i konstruksjonen, og det som til nå har reddet mange eldre bygg er at de har vært så enkle. Selv om man har fått fuktig luft inn i den gamle trekonstruksjonen har dette gjerne tørket ut på grunn av naturlig lufting. Når du legger til ekstra isolasjon endres hele bygningsfysikken. Mye isolasjon og dårlig tetthet er en risikoløsning. Når du rehabiliterer må du se det med isolering og tetthet i sammenheng, og ofte er ikke det en enkel sak. Egentlig burde det tas inn noen med kompetanse i hvert prosjekt. Det er ikke bare å rull’n ut som de sier i reklamen, sier Dokka

 

Mer juling; mer å vedlikeholde

 

I tillegg til faren for fukt innvendig, mener Mohn Jenssen huseiere må regne med økt utvendig vedlikehold.

- Veggen eller fasaden utvendig blir kaldere og derfor vil det kondensere lettere på overflaten. Det betyr at vi får lengre våttid og dermed mer begroing. Malingen vil få mer juling. Man må også være oppmerksom på hva som skjer på undersiden av taktekkingen og bak fasaden. Fordi man får mindre varmetap, er det også fare for at man får mer kondensering der, sier Jenssen.