– Jeg jobber med mange saker som har med naboforhold å gjøre. Det som ofte slår meg er hvor lav tålegrense enkelte har for hva naboen foretar seg – til tross for at de velger å bo i tettbebygde områder, hvor de har naboene nær innpå.
Det sier advokat Tom Carsten Troberg i advokatfirmaet Økland & Co DA, som tidligere i år hadde en sak i lagmannsretten der varmepumpestøy var kimen til uenighet.
– Støy er årsak til en rekke nabokonflikter. Det er bare trær som irriterer mer, sier Troberg.
Regn med varmepumpe
Konflikten om varmepumpen tjener som et godt eksempel på hva folk må kunne forvente i nabolaget, med mindre de bor ensomt til i skogen eller på landet, mener Troberg. Saken gjaldt en familie i Bærum som fikk installert en luft-til-vann-varmepumpe som produserer varme for radiatorer, gulvvarme og varmtvannsbereder. I produktbeskrivelsen sto det at modellen har lavt lydnivå. Likevel var støyen til sjenanse for naboen. Da de klaget, gjorde varmepumpeeierne flere tiltak for å dempe støyen for naboen: De snudde utedelen, så vifteretningen ble endret, satte opp lydabsorberende plater, hengte opp et teppe i viftens utblåsningsretning og satte opp et plankegjerde langs veggen der pumpen var montert.
Tiltakene hjalp ikke for naboens støyplager, og de stevnet dermed pumpens eiere for retten. – I tingretten vant klagerne frem. Støyen ble målt ytterst i kanten på naboens hage, et sted de så å si aldri oppholder seg, og vurdert som for høy. Varmepumpeeierne ble dømt til å redusere støyen ytterligere – samt til å betale eventuelle økonomiske tap for naboen, altså betale for reduksjon av verdien på deres bolig. I tillegg til saksomkostningene.
- En særdeles streng, og urettferdig, dom, spør du meg, sier Troberg.
Ulempe og fordel må veies
Lagmannsretten kom imidlertid til et helt annet resultat. Den mente at slik støy måtte påregnes, særlig i et tettbygd og til dels godt trafikkert område hvor partene bor. Den påpekte dessuten at støyverdiene var langt lavere innendørs hos naboene, enn i det fjerneste hjørnet av hagen. Lyden var også lavere i de områder av hagen der naboene pleide å oppholde seg. I tillegg påpekte retten at det var veldig sjelden varmepumpen gikk for fullt, og at det nesten bare skjedde om vinteren, når ingen likevel satt ute. – Mange glemmer at naboloven faktisk sier at du risikerer å måtte tåle noe som er til ulempe for deg. Poenget er at den enes ulempe må veies opp mot den andre partens fordel. Her veide varmepumpeeiernes fordel av pumpen tyngre enn naboenes ulempe ved støyen fra den. Ulempen var altså ikke urimelig eller unødvendig, og da mente lagmannsretten at det var feil å dømme dem etter nabo-loven, sier Troberg.
Tenk deg om
Selv om varmepumpeeierne «vant» i lagmannsretten, tapte begge partene på rettssaken: De måtte nemlig dekke sine egne sakskostnader, og spleise på den rettsoppnevnte sakkyndige. Troberg mener dette viser at man bør tenke seg godt om – bedre enn mange gjør – før man går til rettslige skritt. – Mitt inntrykk er at nabotvister du før forbant med velstående mennesker på Oslo Vest som kranglet om alt mulig har bredt om seg til hele landet. Folk går hardere og hardere ut. En sak som denne burde ideelt sett aldri havnet i retten, men ha vært løst på annet vis, sier Troberg. Han råder alle som irriterer seg over varmepumper eller annet fra naboen om å strekke seg langt for å forsøke å få til en minnelig ordning. – Og husk: Du kan verken forvente eller kreve at området du bor i forblir slik det var da du flyttet inn, legger advokaten til. raa@huseierne.no