Hver vinter har Statnett i snitt to-tre havarier som følge av for mye is på ledninger og master.
Isen legger seg uansett
– Det har blitt gjort forsøk med kraftledninger med overflater som det ikke legger seg is på. Foreløpig har ingen klart å konstruere noe som er holdbart nok for det tøffe klimaet i den norske fjellheimen, sier avdelingsleder Lars André Moen i Statnetts kraftledningsavdeling.
Nå pågår et nytt norsk forskningsprosjekt som skal finne ut hvordan isen bygger seg opp på kraftledninger og hvor problemet er størst.
– I 2014 satte vi opp den første målestasjonen langs ledningen fra Sima til Samnanger i Hardanger. I fjor høst etablerte vi også en målestasjon i Stølsheimen, sier Moen.
Målestasjonene består av en isingssensor, vindmåler og flere webkameraer, som kontinuerlig viser hvordan isen bygger seg opp.
Vet du forresten at du kan kreve penger tilbake fra strømselskapet når strømmen blir borte lenge?
Dataverktøy
I tillegg har Statnett og meteorologer hos Kjeller Vindteknikk samarbeidet om å utvikle et dataverktøy som beregner hvor det vil legge seg is.
– Det er de samme modellene som man bruker for å lage værprognoser. Vi bruker disse modellene til å beregne ising ned på et veldig detaljert nivå i terrenget, sier meteorolog Bjørn Egil Nygaard i Kjeller Vindteknikk.
Uoffisiell verdensrekord
Norge har den uoffisielle verdensrekorden i ising på kraftledninger. Den ble satt i 1961 på fjellet Lønahorgi i Voss kommune.
– På ledningene hadde det pakket seg en sylinder av is med en diameter på 1,5 meter. Hver meter ledning bar over 300 kg is, sier Bjørn Egil Nygaard.
Han er en av svært få eksperter på ising i Norge og har skrevet doktorgrad om temaet.
– Norge er spesielt utsatt for ising. Vi har høye fjell, kystklima og ofte temperaturer i nærheten av null grader om vinteren. I tillegg gir de kraftige lavtrykkene som dannes i Atlanterhavet høy luftfuktighet, mye nedbør og kraftig vind, sier Nygaard.
Til sammen er dette alle ingrediensene som skal til for å danne store mengder is på ledninger og konstruksjoner.
Selv om rekorden fra 1961 er eksepsjonell, er det ikke mer enn to år siden det ble målt nesten 70 kg is per meter på ei havarert toppline.
Lars André Moen i Statnett tror ismålingsstasjonene blir viktige i mange år fremover.
– Det vil nok gå noen år ennå før vi har helt sikre svar på hvor islastene er størst.