- Når en bygning fredes blir eier påført en rekke tunge plikter og langt på vei umyndiggjort. Eierne opplever et urimelig misforhold mellom plikter og rettigheter. Fredningen innebærer ofte betydelige ekstrautgifter til forsikring og brannsikring, og det finnes ingen offentlige incitamenter som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold. Dette må på plass. Ellers vil Norge miste unødvendig mye av sin fredete bygningsmasse på få tiår.

Kraftsalven kommer fra Knut Aall, styreleder i Foreningen Fredet, som organiserer eiere av fredete bygninger i Norge. Foreningen ble stiftet i 2006 som et resultat av frustrasjon hos mange eiere av fredete bygninger.

- Dagens kulturminnevern fungerer delvis mot sin hensikt, mener Aall.

Dyrt

Mange av de fredete bygningene er gamle, rikt utsmykket, og krever spesiell behandling. Med plikten til å vedlikeholde følger ikke nødvendigvis noen økonomisk hjelp. I loven står det at departementet kan gi eier tilskudd til vedlikehold. Slik reglene er utformet i dag, er tilskuddssystemet tilpasset de store skippertakene, og helt uegnet til det løpende vedlikeholdet, mener Aall.

- Dette er en helt ødeleggende strategi, om målet var å bevare disse bygningene så autentisk som mulig i et evighetsperspektiv, mener Aall. Tidligere var det mulig å utgiftsføre kostnadene til vedlikehold på gårdsbebyggelse og trekke det fra på skatten. Men da fordelsbeskatningen på å bo i egen bolig forsvant i 2005, forsvant denne muligheten.

- Myndighetene freder for å bevare, men selve fredningen redder ikke bygget. Med dagens regime kan det snarere bli en trussel. En fredning vil som regel fordyre driften, samt redusere bruksmulighetene for bygget. Bygg en ikke har bruk for detter ned, sier Aall.

Stort behov

Stortingsmeldingen ”Leve med kulturminner” fra 2005 skisserer et behov for økning av statlige tilskudd til istandsetting og vedlikehold til private eiere av fredete bygninger på nærmere 40 millioner kroner årlig. Hadde dette vært fulgt opp, ville tilskuddene i dag ligget på rundt 230 millioner kroner. I rekordåret 2009, med en tiltakspakke fra regjeringen, lå tilskuddet fra Riksantikvaren på 93 millioner kroner. I tillegg bidro Norsk Kulturminnefond med rundt 11 millioner. I 2010 er beløpet fra Riksantikvaren nede i 49 millioner kroner, mens Kulturminnefondet har øremerket 18 millioner. Kulturminnefondet krever en egenkapital på minst 30 prosent for å støtte et prosjekt.