Skal du pusse opp eller bygge om og trenger fagfolk til jobben, begynner din del av arbeidet allerede når du bestemmer deg for å få jobben gjort. Sjekker du håndverkerne godt på forhånd, er risikoen mindre for at du får lite hyggelige overraskelser når kontraktene er tegnet og arbeidet påbegynt.

 

Medlemskap og fagkunnskap

 

Det første det lønner seg å undersøke når du skal hyre inn håndverkere eller eksperter på et område, er naturligvis omtrent hvor mye de skal ha for jobben. Pristilbud basert på en grov prosjektbeskrivelse fra din side bør innhentes fra flere, så du har et visst sammenligningsgrunnlag. Men husk at prisen ikke er alt. Når du har sett deg ut et firma basert på en fornuftig pris, er det fortsatt en del punkter du bør innom før kontrakten skrives.

Et av dem er om firmaet du har sett deg ut er med i en bransjeorganisasjon. Det er mange foreninger for håndverkere, og hva de kan tilby varierer, men de aller fleste har i det minste visse krav om utdannelse og kompetanse hos sine medlemmer. For eksempel stiller Maler- og byggtapetsermestrenes landsforbund krav om at medlemmene skal ha både fagutdanning, mesterutdanning og minst seks års praksis i faget. Takentreprenørenes forening krever at medlemmene skal ha drevet sammenhengende i næringen i minst tre år, mens Norske rørleggerbedrifters landsforening krever av medlemsforetakene at de har sentral godkjenning som ansvarlig utførende rørleggerforetak, og at de kan dokumentere minst ett års sammenhengende drift i bransjen. Nærmere informasjon om kravene til medlemskap i de ulike foreningene finner du gjerne på deres nettsider, eller ved å ta en telefon til administrasjonen.

Mange bransjeforeninger kan dessuten bistå deg som forbruker dersom det skulle oppstå problemer med et av medlemmenes arbeid i ettertid. Det kan gi deg en ryddigere, rimeligere og mindre tidkrevende prosess enn om saken må gå gjennom de ordinære instansene i rettssystemet. Norges Parkettsliperforbund har for eksempel en skjønnskomité som kan komme på faglig befaring og sjekke sine medlemmers arbeid i tvistetilfeller, og medlemmene plikter å rette seg etter anbefalingene komiteen gir etter inspeksjonen. Nelfo, Foreningen for el- og it-bedriftene, har på sin side en garanti som går ut på at feil av forskriftsmessig art i det tekniske anlegget, forårsaket av en medlemsbedrift, skal bli rettet uten kostnader for eieren av bolig- eller fritidseiendommen der anlegget befinner seg. Tilsvarende hjelpeordninger finnes i mange forbund.

 

Mester

 

Er du ute etter fagkunnskap kan det gi en viss trygghet å bruke en mester. En håndverker med mesterbrev er en som i tillegg til svennebrev og dokumentert praksis har videreutdannelse innen økonomi, markedsføring og ledelse. Mesterregisteret har i dag rundt 17 000 mestere i over 60 ulike fag. Selv om håndverkeren du har sett deg ut bruker mesterlogoen i sin markedsføring, kan det være lurt å dobbeltsjekke at vedkommende faktisk er med i Mesterregisteret. Det kan du enkelt gjøre ved å slå opp i registeret, som ligger lett tilgjengelig på Internett, eller ved å spørre om å få se mesterbrevkortet til håndverkeren. Det er et kort på størrelse med et kredittkort, der navnet på innehaveren, faget og året kortet gjelder for fremgår.   

 

Brønnøysund og Internett

 

Det kan også være lurt å sjekke håndverkerfirmaet i Brønnøysundregistrene. I Brønnøysundregistrene får du en oversikt over alle formelt registrerte foretak og bedrifter, også enmannsforetak. Selv om du ikke kan gardere deg mot for eksempel at håndverkerfirmaet går konkurs mens det arbeider for deg, kan Brønnøysundregistrene gi deg verdifull informasjon om firmaets økonomiske og formelle situasjon.  Er firmaet du planlegger å bruke registrert i Brønnøysund i det hele tatt? Hvis ikke, bør varselsklokkene kime. Du kan finne ut hvor lenge et foretak har eksistert, hvorvidt det har levert inn godkjent årsregnskap og så videre, på Brønnøysundregistrenes nettsider. Mange av disse opplysningene er gratis, og en del av dem finner du også på søkemotorer som 1881.no og Sesam.no sitt bedriftssøk. Har ikke håndverkerfirmaet fast forretningsadresse, og kun oppgir et mobiltelefonnummer for kontakt, bør du styre unna.

Glem heller ikke mulighetene du har til å søke opp firmanavn og personnavn i vanlige søkemotorer på Internett, for eksempel Google. Dersom firmaet er nevnt i en eller annen sammenheng, for eksempel i en artikkel eller blogg, kan det lønne seg å undersøke saken nærmere, spesielt hvis det er negativ omtale. Andre søkemotorer er Yahoo, Microsoft Live Search, Kvasir, Sesam og AltaVista, for å nevne noen.

 

Referanser og ansvarsrett

 

Spør om referanser. Et rørleggerfirma kan godt ha bilder av vakre baderom på nettsidene sine – men viser bildene hvordan baderommene fungerer etter fem år? Be ikke bare om å få vite hva firmaet har gjort før, men også om å få oppgitt navn og nummer til tidligere kunder. Ring dem og spør hva de var fornøyd med og hva de var mindre fornøyd med.

Skal du gjøre et større byggearbeid som er søknadspliktig, så sjekk også om firmaet har ansvarsrett, det vil si lov til å godkjenne sine egne bygg. (Dette blir det muligens en slutt på når den nye plan- og bygningsloven trer i kraft, men enn så lenge er det byggefirmaene selv som foretar kontrollen når de bygger.)

Det er Statens byggtekniske etat som gir myndighet til å utføre egenkontroller. Har et firma mistet denne myndigheten, betyr det at det har godkjent noe det ikke burde, noe som ikke tegner til firmaets fordel.

 

 

Nyttige nettsider:

• Mesterregisteret: www.mesterregisteret.no
• Norske rørleggerbedrifters landsforening – vvs: www.nrl.no
• Takentreprenørenes forening: www.taktekker.no
• Maler- og byggtapetsermestrenes landsforbund: www.mlf.no
• Norges parkettsliperforbund: www.npsf.no
• Brønnøysundregistrene: www.brreg.no
• 1881: www.1881.no