- Har du begynt å innrede en kjeller som ikke er beregnet på det, er utgangspunktet dårlig, advarer Knut Ivar Edvardsen fra Byggforsk. Det finnes flere eksempler på familier med gamle eneboliger som har fått kjellerdrømmen sin knust. TV-stue, vaskerom og lekerom er knapt blitt tatt i bruk før store fuktskader er blitt synlige.
Frem til midten av 70-tallet ble de fleste kjellere utelukkende bygget for oppbevaring. Kjelleren var stedet der syklene stod, og potetene lå og koste seg i kulda. Oppvarming var unødvendig, og kravene til fuktsikring var mindre. Gulvet ble gjerne lagt med sålen rett på bakken, og vegger i terreng mot fjell. Har du synlig fukt et stykke opp på betongen bør du tenke deg om to ganger før du begynner å innrede. Er kjelleren tilsynelatende tørr slik den står i dag, har du heller ingen garanti for at den enkelt kan forvandles til et oppholdsrom.
- Utbygging kan utløse problemer i en kjeller som har vært tørr og godt ventilert. Når den plutselig får overflatebehandling på vegger og gulv, kan skader oppstå, sier Jan Vincent Thue fra NTNU.
Kler fukten inne
Fra 80-tallet og fremover, ble kjellerstuen stadig mer populær. Plassen skulle utnyttes, og potetene i kjelleren forsvant ut til fordel for pasta på kjøkkenbenken. Flere bygg ble levert med ferdig innredet kjeller. Problemet var bare at mange av konstruksjonene ikke holdt mål.
- Fra 80-tallet og utover oppsto det problemer som en konsekvens av at byggeforskriftene krevde større isolasjonstykkelse, forteller Edvardsen. I kjelleren ble dette fulgt opp med godt isolerte bindingsverk på innsiden av muren.
En av de største feilene som blir begått når kjelleren skal innredes, er at fukten kles inne. Når kalde betongvegger får et lag isolasjon på innsiden og kles med tre eller gips, skal det ikke mye til før det går galt. Kondens oppstår lett mellom muren og veggen, og sakte men sikkert begynner skader å oppstå.
- Det er en sak hvis du får fuktutslag på innsiden av en betongvegg, men verre når det er snakk om en innvendig trevegg. Da oppdager du det først når du ser råte, og da er det for sent, sier Edvardsen.
Rådet fra Byggforsk er klart: Isoler på utsiden. Innvendig isolerte konstruksjoner blir lett utsatt for fukt, enten fordi det skapes kondens mellom den kalde ytterveggen og den varme innsiden, eller fordi vann i betongen blir sperret inne. Er utvendig isolasjon uaktuelt, bør du revurdere hele utbyggingen.
- Skal du innrede et område under terrengnivå som ikke er isolert kan en gå så langt som å si – la det være. Ikke etterisoler, og bruk heller noen ekstra kilowattimer på oppvarming, anbefaler Edvardsen.
Til den utvendige isolasjonen skal det enten brukes plater av steinull eller polystyren. Der isolasjonen blir liggende over terrengnivå, kles den med armert puss eller platekledning. Innvendig bør både vegger og gulv holdes frie for overflatematerialer med høy damptetthet. Unngå samtidig å plassere tunge møbler inntil veggen, da det vil hindre den i å puste.
Fjern kilden til fukt
Uansett hvilken løsning du velger, må du også tenke på hvordan kjelleren skal luftes.
- Rikelig med ventilasjon er viktig. Da kan man leve med små mengder fukt, sier Edvardsen.
Rommet må ha frisklufttilførsel gjennom ventiler i ytterveggen, eller spalteventiler i vinduene. I tillegg bør det helst være mekanisk avtrekksventilasjon.
Samtidig som bygget isoleres på utsiden, anbefaler Byggforsk å gå over den utvendige dreneringen og oppgradere den. Vann fra skrånende terreng som faller mot kjellermuren kan også være et problem. Sjekk at vann fra taknedløpet ikke renner ned langs grunnmuren. Det må ledes bort fra huset.