Paret følte seg heldige som fikk en enebolig i det allerede den gangen hete boligmarkedet i hovedstaden til 5,4 millioner.

- I ettertid forstår vi jo at eventuelle andre interessenter sannsynligvis så utfordringer som vi ikke så, sier Solveig.

Paret, som spente flyttet inn sammen med ett år gamle Amalie, sier selv at de kunne lite om oppussing. De var forberedt på å legge en del penger i å pusse opp, men visste ikke helt hvor de skulle begynne. I mellomtiden trakk det kaldt i trappa, og kjelleren var nærmest ubeboelig på vinterstid.

- Det første vi gjorde om morgenen var å fyre i peisen. Da vi gikk på jobb hadde det blitt ganske grei temperatur i huset, men da vi kom hjem på ettermiddagen var det bare å fyre opp igjen, forteller de.

Luftveisproblemer

FØR: Slik så huset ut før oppgraderingen. Foto: PrivatTiden gikk og familien på tre ble til fem da tvillingene Jacob og Maria kom til verden i 2013. Utfordringene med huset føltes stadig større, spesielt når Jacob begynte å slite med luftveisproblemer. Det gikk mye tid til å lese om rehabilitering og ulike støtteordninger, forteller Anders.

- Vi gjorde nok den klassiske nybegynnerfeilen: vi startet med oppussing innendørs for ETTER: Et "nytt" 60-tallshuså få det hyggelig. Vi pusset opp kjøkkenet og badet, men det hjalp ikke på trivselen eller kulda. I tillegg var vi uheldige med arbeiderne som fikset badet, sier han.

Da han er dag kom over en artikkel om Sintef og Mesterhus’ SEOPP-prosjekt var søknadsfristen i ferd med å gå ut. Allerede samme kveld satte paret seg ned og fikk sendt avgårde en søknad, og jubelen stod mildt sagt i taket da de ble valgt ut til å være med i prosjektet.

I januar flyttet paret og de tre barna inn i en ettroms på Tveita mens totalrenoveringen begynte. Den over 40 år gamle boligen fikk ny drakt fra topp til tå: det ble gjort etterisolering av tak, vegger og gulv, drenering, nye rør og alt det elektriske ble byttet ut.

- Vi betaler i utgangspunktet alt selv, men har fått veldig gode rabatter på materialer og slikt gjennom prosjektets samarbeidspartnere. I tillegg har det vært store mengder fagfolk innom her med ideer om hva som vil være best for huset, så vi har fått mane arbeidstimer med ekspertise, sier paret.TOK TID: Solveig og Anders utenfor huset i juni.

Store forandringer

I sommer kunne familien på fem endelig pakke sammen sakene sine og flytte hjem igjen. Men huset var langt fra det samme – heldigvis. I kjelleren har det blitt bygget en hybelleilighet med egen inngang, som sikrer leieinntekter. I første etasje har det gamle vindfanget blitt bygget ut, og familien har fått en praktisk og romslig gang, og et bad hvor det tidligere bare var en trang entre.

SPARTE: Familien valge baderomsplater fremfor fliser på badet og sparte 60.000 kroner.Anne Gunnarshaug Lien er seniorforsker hos Sintef og leder SEOPP-prosjeket (se faktaboks). Hun forteller at målet er å finne ut hvordan de kan oppgradere 60-, og 70-tallshus til samme som eller bedre nivå enn dagens passivhus. Folk fra hele byggenæringen, inkludert arkitekter, har vært involvert i prosjektet.

- Vi begynte å lete etter to demohus hvor vi kunne demonstrere løsninger, se hva de koster og hva som er mulig å gjøre. Fokuset er på gode tekniske løsninger, energisparing, komfort for huseierne, og selvfølgelig kostnad, sier hun.

I tillegg ønsket de å få husene til å se mer moderne ut. Hun synes det er imponerende hva arkitektene fikk til i huset til familien Engeland på Årvoll.

- De fikk hele fire soverom og et bad oppe uten at det ble trangt. I tillegg fikk de mye fint dagslys. De fikk to bad i huset i stedet for ett, og de fikk egen utleiedel i kjelleren. I dette tilfellet har arkitektene bidratt med mye mer enn det arkitektoniske uttrykket, forteller hun.

NY FASADE: Huset har fått veranda i annenetasje med utsikt over hele byen.For at huset ikke skal være så trekkfullt har det fått en god vindjakke på. Paret har beholdt den gamle isolasjonen og heller lagt ekstra isolasjon utenpå. Innvendig dampsperre og gamle plater er heller ikke fjernet, men det er lagt på ny gips.

- Dette var mye på grunn av brannvernhensyn, ettersom vi bygde så tett på naboen. Når man isolerer bedre, trenger man også mer ventilasjon for å få nok luft innendørs, så familien har også fått et nytt ventilasjonsanlegg, sier Gunnarshaug Lien.

Holdt budsjett

Da de skulle velge ut deltakere til prosjektet visste forskerne at det var en krevende prosess deltakerne skulle gjennom. Familien Engeland hadde et realistisk budsjett og hadde allerede planer om store utbedringer på huset.

- Vi måtte forholde oss til deres budsjett og holde oss innenfor rammene. Det er fort gjort i en slik prosess at man tenker «bare litt mer her, og litt mer der nå vi først er i gang», sier Gunnarshaug Lien.

Familien kjenner seg godt igjen, og forteller at det var fristende å kjøpe dyrere fliser og andre ting underveis. I ettertid er de godt fornøyd med at de klarte å holde seg til budsjett, og at resultatet ble vel så fint. På badet sparte de for eksempel 60.000 kroner på å velge baderomsplater fremfor fliser.

Selv om familien i hovedsak betalte alt selv, fikk de gjennom prosjektet gode rabatter på materialer, og mye gratis eksperthjelp.

- De hadde allerede planer om å gjøre en omfattende jobb på huset, og de hadde et realistisk budsjett. I tillegg var det er typisk 60-tallshus, som vi jo var på jakt etter. Det var dårlig isolert og trekkfullt, sier Gunnarshaug Lien.

I dag har familien fått en verdivurdering på over ni millioner på huset, og føler på alle måter at oppussingen var verdt pengene. Om det lønner seg å oppgradere på denne måten med tanke på markedsverdi, kommer nok an på hva du har kjøpt huset for i utgangspunktet, og hvor i landet du befinner deg, påpeker Gunnarshaug Lien.

- Hvis huset er veldig gammelt og behovet for ombygging er veldig stort må man naturligvis vurdere om det vil være for dyrt å oppgradere.  I noen tilfeller vil det nok være enklere og rimeligere å bygge helt nytt, avslutter hun.

tbg@huseierne.no

LITT IGJEN: Da Hus & Bolig besøkte familien i høst var det fortsatt litt arbeid igjen på tomta.