Huset som hadde vært en staselig villa bygget i sveitserstil, ble først bygget i 1882. Etter en brann stod huset ferdig igjen i 1905. På 50-tallet ble huset omgjort i tidens ånd. Alt som hadde minnet om sveitserstilen ble fjernet, og da Hansen og Sandberg kjøpte huset i 2014 var det modent for totalrenovering. De ønsket å tilbakeføre huset til sin gamle, ærverdige stil samtidig som de gjorde det energieffektivt.

Til punkt og prikke

De kontaktet først en energirådgiver, slik tidligere artikler i Hus & Bolig har oppfordret til. Energirådgiveren satte opp en liste med punkter som måtte utbedres for at de skulle oppnå støtte til energitiltakene fra Enova. De skiftet ut gamle vinduer og dører med energieffektive modeller, isolerte huset utvendig etter dagens standarder, og la ny kledning. De måtte til og med gå til skrittet å totalrenovere taket fordi den solide og godt bygde strukturen ikke kunne romme 30 cm isolasjon, som var ett av kravene i oppgraderingsmodellen. Listen ble fulgt til punkt og prikke, unntatt på ett punkt: Strukturen i det gamle huset tillot ikke installering av balansert ventilasjon. Det kunne to håndverksbedrifter som var inne i oppussingsprosessen fortelle.

- Alle råd og krav ble fulgt, med unntak av ventilasjon, og ofte til langt høyere kostnader enn vi førstFrank Ravn Hansen og Trine Sandberg følte seg lurt av Enova. Foto: Privat hadde tenkt, sier Hansen.

Etter å ha brukt alle tilgjengelige økonomiske ressurser på totalrenoveringen, deriblant arv på begge sider, sto paret med et svar fra energirådgiver om at søknaden ikke ville bli godtatt av Enova. Støtten hadde de planlagt å bruke til renovering av badet i første etasje. Paret fikk ingen alternative forslag til ventilasjon som huset kunne romme. Enovas tiltak «oppgradering av bygningskroppen» kunne gitt paret en støtte på opptil 150 000 kroner, mens tiltakene hver for seg ikke gir noen støtte. Derfor fikk de også beskjed av energiråd-giveren at søknad om støtte for enkelttiltak var nytteløst. Etter å ha jobbet energisk og målrettet i fire år for å ferdigstille huset føler de på både sinne og maktesløshet.

- Vi føler oss rett og slett lurt og svindlet, sier Frank Ravn Hansen.

Han advarer andre mot å gjøre det samme.

- Vi har brukt både arv og banklån, og er nå oppe i over 3,4 millioner kroner i regninger til energieffektivisering av huset, og da er ikke rørlegging tatt med, sier han.

Rådene han fikk fra energirådgiveren mener han at han like gjerne kunne ha fått fra håndverkerne eller fra isolasjonsprodusenten.

Energirådgiverkompetansen

Ifølge Enova skal energirådgiveren tilfredsstille krav til ekspert i henhold til Energimerkeforskriften. Denne presiserer at for energimerking av nye boliger og bygninger kreves det opplæring og praksis som tilsvarer de til enhver tid gjeldende krav for ansvarlig prosjekterende innen relevant tiltaksklasse og godkjenningsområde. Kompetansen skal kunne dokumenteres på forespørsel.

Energirådgiveren må være tømrermester, byggmester eller byggingeniør og jobber i et registrert foretak med byggfaglig virksomhet. Men man kan også kalle seg energirådgiver om man er tømrer og har gjennomført og bestått “Kurs i energi- effektivisering av boliger” eller «Kurs i prosjektering av passivhus» og jobber i et foretak som er godkjent for ansvarsrett for byggfaglig relevante godkjenningsområder.

I praksis betyr det at en håndverker med fagbrev som jobber i en bedrift i tiltaksklasse 1 kan bli energirådgiver.

Er det så enkelt?

- Enovas støtteordning er det viktigste instrumentet vi har for å energieffektivisere boligmassen i Norge, sier energirådgiver Bjørge Sandberg-Kristoffersen i Energibygg AS.

Han er utdannet ingeniør med fokus på energi og bygninger, og mener at energirådgivning må væreYdmykhet overfor boligeiers situasjon er viktig for et godt resultat, mener Bjørge Sandberg Kristoffersen. Foto: Energibygg AS noe mer enn å kunne si hvor mye isolasjon som er nødvendig i et hus.

- En energirådgiver er ikke nødvendigvis kompetent innenfor alle felt han må rådgi i, og et 2-dagers kurs gir minimalt med kompetanse, sier han.

Ifølge Sandberg-Kristoffersen bør energirådgiveren evne å se sammenhengen mellom for eksempel etterisolering og teknisk tilretteleggelse. Dessuten bør rådgivningen og listen over foreslåtte tiltak som tilbys boligeier være så utfyllende og forklarende at boligeier er i stand til å se konsekvensene av valgene han tar. Det krever at energirådgiveren har evnen til å se husholdningen i form av behov og ressurser, og har en bred innsikt i energifeltet.

- Ydmykhet overfor boligeiers situasjon er viktig for et godt resultat, tror han.

Da han får vite at Sandberg og Hansen måtte fjerne det gamle, men like fine taket for å få plass til 30 cm isolasjon, mener han at det understreker poengene.

- Det er meningsløst å bytte ut et fint tak for å få plass til 30 cm isolasjon, i tillegg til at det er omfattende og kostnadsdrivende, sier han.

Manglende kompetanse hos energirådgiver

Sandberg og Hansens energirådgiver hadde fortalt dem at søknaden om støtte til prosjektet ville bli avslått da det ble klart at husets konstruksjon ikke kunne romme det foreslåtte ventilasjonsanlegget.

- Det hadde vært enkelt å finne en annen løsning, forteller Sandberg-Kristoffersen, som raskt kommer opp med et alternativ som kan tilpasses huset.

Selv har Sandberg-Kristoffersen pusset opp et gammelt hus fra 1936; Villa Dammen. Hans valg, for å unngå at husets opprinnelige uttrykk gikk tapt, var å droppe etterisolering av husets vegger. Han isolerte derimot mot loft og etasjeskiller mot kjeller, tettet overganger mellom vegg og gulv, og pusset opp de gamle vinduene. Likevel ble resultatet en kraftig reduksjon i boligens energiforbruk. Han tror at kompetansen, som planlegging av denne type oppgradering krever, er manglende.

Det var et skifte i norsk byggetradisjon, som startet rundt 50-tallet, med utbredelse av bindingsverksteknikken. Derfor er det en del hensyn som bør tas ved oppgradering av det byggtekniske for boliger bygget før dette.

- Jeg etterlyser at Enova kvalitetssikrer søknader, og gjør mer for å øke kvaliteten på tjenesten, sier han, og mener at erfaringene siden ordningen ble innført i større grad burde formidles tilbake til de sertifiserte rådgiverne.

Han mener at fokus på kvalitetsutvikling helt klart kunne vært en større del av Enovas forvaltning.

Enova svarer

- Vi må følge objektive kriterier når vi tildeler denne støtten, svarer kommunikasjonsrådgiver Espen Sletvold.

Energirådgiveren gir huseier en tiltaksplan som skal gjennomføres, den samme rådgiveren kontrollerer at tiltakene er gjennomført før utførelsen blir godkjent og søknaden om støtte kan sendes.

Er en energirådgiver med et todagers kurs i stand til å vurdere hvordan en så gammel bolig kan bli mest mulig energieffektiv? Det vet ikke Sletvold.

- Men Enova samarbeider med Bygg og Bevar, forteller Sletvold.

Da vi spør fagsjef i Bygg og Bevar, Olle Christer Stenby om dette samarbeidet, forteller han at Enova lenker til Bygg og Bevar på deres nettsider, og at de også har hatt møter hvor energirådgivningen mot gamle hus har vært på agendaen.

- Sammen med andre aktører i kulturminnevernet skulle vi gjerne hatt et mer omfattende samarbeid med Enova omkring den eldre bygningsmassen, men det er en ball som ligger hos dem, sier han.

Rundt 30 prosent av den norske boligmassen er bygget før 1960. Hvorfor satses det da ikke mer på dette segmentet?

- Det er riktig at programmet ikke er spesialtilpasset bygningsmasse før 1960, svarer Sletvold.

Når det gjelder utformingen av programmet forklarer Enova at de har tatt utgangspunkt i de boligene det er flest av og hvor det foregår mest rehabilitering. Enova ser at de kan være tydeligere i kommunikasjonen, men understreker at energirådgiveren har en viktig rolle, og anbefaler en bakgrunnssjekk av referanser. Sletvold erkjenner at det kan være utfordrende å tilpasse løsninger i eldre hus med en uvanlig struktur.

- Kravene kan være forenlige med å oppnå energieffektivitet i eldre boligmasse, sier han.

Han presiserer at Enova har ønsket å utvikle markedet for helhetlig oppgradering av boligen, og har derfor tatt utgangspunkt i de vanligste boligene for å få best mulig effekt av støtten de tildeler.

- I vårt mandat skal vi bidra til teknologiutvikling og markedsutvikling for løsningene som blir med oss over i lavutslippssamfunnet, sier Sletvold, men legger til at det ikke betyr at kulturhistorie og andre hensyn ikke er viktig.  

Han kaster ballen over til Riksantikvaren, Kulturminnefondet og Bygg&Bevar som han mener har et tydeligere mandat enn Enova når det gjelder eldre boliger. Når både Stenby i Bygg og Bevar og Sandberg-Kristoffersen i Energibygg gjerne ser at et samarbeid realiseres, er det kanskje naturlig å tenke at dette vil skje innen rimelig tid.

Etter at Hus&Bolig tok kontakt med Enova på bakgrunn av Hansen og Sandbergs problem, fikk paret vite at de kunne sende søknaden til vurdering likevel, i samråd med energirådgiveren. Enova har formidlet at de evaluerer og reviderer prosesser på bakgrunn av denne type erfaringer. kgd@huseierne.no