Bankene elsker å fore deg med forskjellige spareprodukter, og de elsker å fortelle deg at du er mer likvid med penger i banken, penger i fond eller penger andre steder enn i de du betaler inn på huslånet. Likheten på alle disse spareproduktene er at bankene tjener penger på dem, og de tjener penger på dine sparemidler. For den vanlige mann og kvinne i gata, som ikke føler at fondssparing og andre spareprodukter er det som passer økonomien best, er nedbetaling av gjeld en glimrende sparemåte med ekstremt lav risiko.
- Regner man på renter og renters rente kan du i dag spare flere hundre tusen kroner på å kutte ned lånetiden fra 30 til 20 år. Har du muligheten til å kutte helt ned til 20 år begynner vi å snakke enorme penger i sparte renteutgifter til banken, sier forbrukersjef Carsten Pihl i Huseiernes Landsforbund.
Gjennomsnittlig gjeldsgrad (gjeld i forhold til samlet nettoinntekt) i Norge ligger på litt i overkant av 240 prosent, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Gjeldsgraden er størst i byene og nesten én av fire husholdninger i Oslo og de andre store byene i Norge har en gjeldsgrad på 500 prosent. På grunn av dette har Finanstilsynet igjen strammet inn på låneforskriften. Det er de mellom 25 og 44 år som er mest belånt.
Valg av lånetype
Når du tar opp lån i banken bør du først og fremst be om å få se forskjellene på serielån og annuitetslån. Annuitetslån er den klart mest vanlige lånevarianten, men å velge bort serielån kan bety at du må betale flere tusen kroner for mye på lånet.
- Selv når rentene er lave som nå kan du spare 100 000 kroner på å velge serielån fremfor et annuitetslån, fordi du betaler høyere avdrag i starten og derfor i lengden betaler mindre i renter i løpet av lånetiden. Årsaken til at mange velger annuitetslån er fordi det har en lavere inngang i nedbetalingstiden, sier Pihl.
Et annuitetslån kjennetegnes ved at man betaler samme totalbeløp hver måned, mens rentene og avdragene forandrer seg i forhold til hverandre. Med et serielån betaler man ned like store avdrag på lånet hver måned, mens renta minker på samme måte som et annuitetslån. Da blir totalbeløpet høyest de første årene når lånet totalt sett er størst, og så minker månedsbeløpet proporsjonalt med renteutgiftene.
Ikke spons banken – spons din egen lomme
Uansett hvilket lån man velger lønner det seg å betale ned så fort du kan.
- Jo fortere du betaler lånet, jo mindre betaler du til banken. Avdragene du betaler er pengene du direkte har lånt av banken. Det er rentene som er selve prisen på lånet som bankene tjener penger på. Jo fortere du betaler ned på lånet jo mindre renter må du betale, sier Pihl.
Regneeksempel på hvordan et lån forandrer seg om man velger lang eller kort nedbetaling.
Om man tar opp et lån på 3,6 millioner kroner med en effektiv rente på 2,25 vil forskjellen i renter og gebyrer på et lån over 30 år sammenliknet med et lån på 20 år gi deg en differanse på hele 486 240 kroner i sparte utgifter som ellers ville gått rett i det store rentesluket. Disse ti årene sparer deg altså for nesten en halv million kroner.
- Dette viser hvor effektivt det er å betale ned på huslånet. Disse pengene kan du bruke på helt andre investeringer, dersom man velger å plassere de fremfor å forbruke dem. Det vanskelige med disse pengene er at du ikke kan se de annet enn på papiret, fordi man i hverdagen ikke vil kunne kjenne på de fysisk. Snarere tvert imot, fordi du faktisk får litt dårligere råd i øyeblikket når du betaler ned på lånet, sier Pihl.
Samtidig må man også ta høyde for at man får rentefradrag når man har lån. Dette fradraget har sunket de siste årene og nå i 2019 er rentefradraget på 22 prosent. Med et slikt rentefradrag kan man utjevne tapet i renter og gebyrer med 89 100 kroner.
- Dette er ikke en ubetydelig sum, som du får tilbake på skaten en gang i året. Men som man har sett de siste årene er det usikkerhet rundt hvor stor prosentsatsen vil være, og dette er ikke penger man kan forskuttere på, sier han.
Vinner i begge ender med prisstigning
I tillegg til at du sparer store penger på direkte renteutgifter, har du også muligheten til å bli vesentlig mer likvid på kort tid. Med de nye retningslinjene fra Finanstilsynet kreves det for eksempel maksimalt 60 prosent belåningsgrad for å kunne be om avdragsfrihet på lånet ditt hos banken. Med den generelle prisstigning i boligmarkedet kombinert med nedbetaling av lån, kommer man raskere frem til denne magiske grensen - som også gir deg mye større forhandlingskraft mot banken dersom du ønsker gunstigere rente.
Ved å gjøre et tilfeldig utvalg av en bolig på Eiendomsverdi.no, har vi sett på salgspris i 2014 opp i mot antatt verdi i dag. Boligen i Asker ble i 2014 solgt for 4,5 millioner kroner. Et lavt verdiestimat på boligen i dag viser 6,4 millioner kroner. Det er en verdiøkning på hele 1,9 millioner kroner på kun fem år. Dersom belåningsgraden i 2014 var på 80 prosent, har man uten å betale avdrag på lånet i dag en belåningsgrad 56,25 prosent. Med en nedbetalingshastighet over 30 år i et annuitetslån med en effektiv rente på 2,25 ville belåningsgraden i 2019 ligget på 49,3 prosent. Med en nedbetalingshastighet på 20 år ville belåningsgraden vært så lav som 44,5 prosent.
- Ved å kunne justere lånet fortløpende med nedbetalingstid eller avdragsfrihet er man ganske likvid, hvis man ikke er nødt til å ta ut større beløp, vel og merke. For mange kan det holde rett og slett å ha noen måneder med litt mer midler å rutte med i lommeboka. Da er dette en fin måte å skaffe seg buffer på, hvis du ikke er i akutt pengeknipe, sier Pihl.
