De borgerlige partiene i Hvaler gikk til valg på at de ikke skulle innføre eiendomsskatt – og vant. Etter budsjettkonferansen i august vedtok likevel formannskapet å innføre ei- endomsskatt på hus og hytter fra neste år. Ifølge rådmann Torleif Gjellebæk er den økonomiske situasjonen så dårlig at det ikke er noen vei utenom hvis man vil unngå underskudd neste år. Høyre snudde i saken, og sørget dermed for flertall for å kreve inn skatten.
– Vi skal følge lovens intensjon og hvert år vurdere om vi trenger eiendomskatten. Vi kommer til å vise i budsjett og regnskap hva vi får inn og hva vi bruker skatten på, sier rådmann Gjellebæk.
Stor tilflytting, hytteboende og besøkende med krav på helse og sosialtjenester, flere eldre, mye standsone som gir mange arealbrukskonflikter, liten skatteinngang fra fastboende og stadig flere lovpålagte tjenester å utføre er noen av utfordringene kommunen står overfor ifølge rådmann Gjellebæk.
RÅDVILL: – Jeg har stor sympati for de som rammes av en høy eiendomsskatt, men skal jeg legge vekt på dem, eller de som har rettigheter på tjenester, undrer rådmann Torleif Gjellebæk.
Hyttefolket
Hvaler har 2 000 boliger med fastboende, og 4500 hytter. Feriegjestene er en styrke for lokalsamfunnet og næringslivet, de har vært med på å betale for tunellen og vann og avløp, noe rådmannen er nøye med å understreke.
Hytteforeningen på Hvaler, med 2 000 av hytteeierne, mener de betaler nok i kommunale avgifter de få månedene de er på øyene, og liker ikke eiendomsskatten. Hytteforeningen er på linje med Huseiernes Landsforbund og mener eiendomsskatten, som en ren objektskatt, ikke tar hensyn til eierens betalingsevne og derfor rammer urettferdig.
– Den tar verken hensyn til inntekt, lån eller om du er minstepensjonist. Så lenge denne skatten ikke tar hensyn til inntekt mener vi det blir feil, sier leder av Hvaler Hytteforening, Gunnar Dahl-Johansen.
Selv om han er motstander av eiendomsskatten innser han at kommuneøkonomien er dårlig; i vinter slo de av gatelysene for å spare penger. Dahl-Johansen skrev et innlegg i Fredrikstad blad i september, der han foreslo en lik eiendomsskatt for alle; både hytteeiere og fastboende, det ville føles rettferdig, men er ikke lov i henhold til eiendomsskatteloven.
IKKE MENINGSBERETTIGET: Gunnar Dahl-Johansen, leder i hytteforeningen foran hytta faren bygde i 1933 – en av de aller første hyttene på Hvaler. – Jeg vil at hytteeierne skal få noe å si i viktige lokale saker, sier han.
Stemmerett
Gunnar Dahl-Johansen i hytteforeningen mener det er urettferdig at så mange hytteeiere ikke har noe å si i lokaldemokratiet. Han etterlyser medbestemmelse i viktige lokale saker, og vil ta dette opp med Hytteforbundet som kan ta saken videre.
Lokalbefolkningen fikk mulighet til å påvirke den politiske retningen. Ved kommunevalget i fjor valgte mange en retning der det å holde eiendomsskatten unna var en hovedsak. Fremskrittspartiet, som siden 2007 har hatt ordføreren, var garantist mot eiendomsskatt, og gjorde et veldig godt valg, og fikk sammen med Høyre flertallet.
Rådmannen sier det har ligget i kortene noen år at tiltak for å bedre økonomien måtte komme, og nå er det kuttet og effektivisert på alle kanter. Frp er ikke glad for Høyres snuoperasjon, men ordføreren sier han bøyer seg for flertallet, men vil allikevel legge frem et alternativt budsjett i kommunestyret senere i høst.
– Vi mener at vi må få ned kostnadene, og selvsagt gjør det noe med tjenestene. Hvor høyt skal vi legge lista? Hvaler ligger høyt oppe på listen som måler kvalitet på kommunale tjenester. Vi må se på kostnadene, sier ordfører Eivind Normann Borge fra Frp.
Varaordfører Kim-Erik Ballovare fra Høyre sier vedtaket strider mot det Høyre tror på, men skal de unngå lovbrudd måtte noe gjøres.
– Enhver med litt økonomisk forståelse ser at vi er på kant med loven. Det er et være eller ikke være for Hvaler, mener Kim-Erik Ballovare.
Eiendomsskatt i praksis
Huseiernes Landforbund holder øye med utviklingen; innkrevingen av eiendomsskatt på boliger og hytter har steget jevnt, fra 28 prosent av norske kommuner i 2005 til hele 45 prosent i 2011.
Solveig Meum, HLs distriktsleder i Østfold Sør, har bred erfaring fra da Fredrikstad innførte eiendomsskatt, og det forløp ikke problemfritt. Det er en stor jobb for kommunen å administrere saksgangen, og takseringen skjedde på en rask, og sjablongmessig måte.
– Jeg tror vi får like mange henvendelser her som i Fredrikstad. ”Hvorfor har naboen fått lavere takst en meg?” Dette skapte mye uro mellom naboer, og frustrasjon, forteller Solveig Meum.
Kommunestyret kan bestemme at de ikke skal bruke markedstakst fullt ut, og et bunnfradrag med en sosial profil er mulig. Boplikten på Hvaler kan også gjøre at relativt like eiendommer med og uten boplikt kan takseres veldig ulikt, og det kan gi en større skattebyrde for hytteeierne som kun bruker noen av tjenestene på Hvaler få måneder i året
– Det er naivt å tro at de innkrever eiendomsskatten ett år og ikke det neste. Når kommunen blir vant til nye, lovlige inntekter kan fokus på å redusere utgifter bli mindre, mener Solveig Meum.
Solveig Meum, HL Østfold Sør
Vil ha mer fra regjeringen
Utredningssjef Dag Refling i Huseiernes Landsforbund synes det er trist at Hvaler vil ha eiendomsskatt. Han mener de kan redde kommunebudsjettet på kort sikt, men ikke kommunen.
– Stort sett er eiendomsskatten, selv med hard innkreving, en liten del av budsjettet. Hvaler er kanskje i en spesiell situasjon fordi de har mange hytteeiere og få innbyggere. Får hytteeierne denne ekstra byrden vil det være urimelig, mener Dag Refling.
Rådmann Torleif Gjellebæk sier de må forvalte statlig politikk som påvirker kostnadene. Nye statlige reformer, nå samhandlingsreformen, uten at det følger mer penger med, er en stor utfordring.
– Vi burde fått større statlig overføringer. Vi er en av flere kommuner som har særlige utfordringer med mange fritidsboliger og mange tilreisende, mener rådmann Gjellebæk.
Besøkende har samme rettigheter som fastboende til for eksempel hjemmehjelpstjenester, men dette blir ikke kompensert fra den besøkendes hjemkommune. Kommunen er forpliktet til å sette inn disse tjenestene, med så store sesongmessige variasjoner i folketallet, mener rådmannen det er vanskelig å dimensjonere tjenestetil- budet. Rådmannen mener lokalbefolkningen ser alvoret i tiltakene, og har en forståelse for innføring av eiendomskatt.
– Hvis det er så galt i kommunene som de hevder, må de ha en gjennomgang av den statlige fordelingen av midlene i forhold til de oppgavene kommunen skal løse. Dette kan ikke løses med lokal eiendomsskatt, mener utredningssjef Dag Refling. sos@huseierne.no
