- Historisk hadde vi i Norge mange små e-verk. Disse hadde ansvar for både produksjon av strøm, salget av den og for strømnettet. I dag er disse tre funksjonene delt opp; vi har strømprodusenter, strømleverandører og nettselskap. Mange e-verk dannet sine egne strømleverandørselskap da energilovgivningen ble endret på nittitallet. Det er bakgrunnen for at vi har så mange leverandører, forklarer førstekonsulent Stian Skaalbones i NVE.
For hver dag og hver time forhandler din strømleverandør, og alle andre som selger strøm til sluttbrukere, prisen på strøm på strømbørsen Norpool. Er etterspørselen høy, blir prisen høy – er den lav, blir det billig. I Norge vet man at etterspørselen går opp når det blir kaldt fordi mange av oss er avhengig av strøm til oppvarming.
Denne vinteren har flere faktorer bidratt til den høye strømprisen: En rekordtørr sommer, høyt strømforbruk og økte priser på fossil kraftproduksjon i Europa, for å nevne noe.
Pris ut til deg
Når prisen er ferdig forhandlet tilbyr strømleverandøren deg som huseier ulike måter å betale for din strøm på. Da skal strømselskapet få dekket sine utgifter, samtidig som prisen må ligge lavt nok til at det ikke utkonkurreres.
Strømmarkedet kan på mange måter kan sammenlignes med bankmarkedet: Sentralbanken setter renten, men du tilbys en litt annen rente på ditt lån, som blant annet henger sammen med hvordan du vil tilbakebetale lånet.
- Dermed kan kunden velge strømleverandør på samme måte som vi velger bank. Et slikt marked fungerer godt for sluttbruker; konkurransen gjør at aktørene hele tiden må strekke seg, sier seksjonssjef Guro Grøtterud i NVE.
Det er imidlertid slik at svært mange av oss er lojale til den lokale strømleverandøren. Om det er ektefølt lojalitet eller gammel vane, vites ikke.
Tre hovedtyper
Har du lån, kan du velge mellom serielån og annuitetslån, og du kan velge å ha fast eller flytende rente. For strøm gjelder hovedsakelig tre alternativer:
Ett av dem er å betale en fastpris for en bestemt periode. Det fine er at du da vet hva strømmen vil koste i denne perioden. Det negative er at du ikke kan bytte leverandør eller avslutte avtalen når strømmen er billigere enn fastprisen du har bundet deg til (enkelte opererer med gebyr dersom man vil avslutte tidligere enn avtalt.) Som forbruker skal det mye til å vinne på en slik avtale, da strømleverandørene naturlig nok vil sikre seg mot å gå med tap i perioden.
Et annet alternativ er spotpris. Da betaler du det kraften koster på Nordpool – pluss et påslag, eller i praksis et administrasjonsgebyr, til strømleverandøren. I Norge har ca. to tredeler av sluttbrukere denne formen for avtale.
En tredje mulighet er det som vanligvis kalles standard variabel kraftpris. Dette har vært den vanligste avtaleformen i Norge: Den følger utviklingen i kraftprisene, men endringene skjer sjeldnere enn spotprisen. Prisoppganger må annonseres 14 dager før de skjer. Strømprisen vil altså variere, men i mindre krappe bølger enn ved spot. Enkelte kraftleverandører krever månedsgebyr i tillegg.
Uoverskuelige avtaler
Hadde det bare vært slik at alle kraftleverandører tilbød tre avtaler med disse navnene, hadde det kanskje vært noe enklere å velge for oss forbrukere. Men slik er det jo ikke. Kraftleverandøren Agva tilbyr for eksempel (når dette skrives) tretten ulike avtaler, og standard variabel-avtalen deres har fått det noe mer klingende navnet Flyt. Fjordkraft på sin side har samarbeidsavtaler med andre, slik at du for eksempel kan spare penger på drivstoff hos Shell hvis du velger dem som strømleverandør. Fortum har lagt seg på den grønne linja og tilbyr en avtale hvor strømmen er «opprinnelsesgarantert fra 100 prosent vannkraft.» Det er altså en haug forstyrrende elementer som gjør regnestykkene mildt sagt rotete.
Forbrukersjef Carsten Pihl i Huseiernes Landsforbund mener strømleverandørene finner på mye rart som dekker over at det egentlig dreier seg om et generisk produkt.
- Alle vil selge samme produkt, og om de ikke kan konkurrere på pris, ja, så må de finne på noe. Det bærer slike avtaler preg av. Min klare anbefaling til folk er å skrelle vekk alle disse ekstratilbudene og sammenligne det viktige, nemlig din strømpris, sier Pihl.
Han advarer: - Pass på at du ikke lures inn i "billige" avtaler.
Billigste avtaler er kortvarige
Alle strømselskapene i landet er etter forskrift forpliktet til å levere inn alle strømavtalene sine til Forbrukerrådets portal Strompris.no. Parameterne som der blir sammenlignet skal gi forbrukerne oversikt over den til enhver tid billigste avtalen. Men Forbrukerrådet selv nærmest advarer folk mot å velge de billigste avtalene:
- Vårt tips er at du skal være forsiktig med de beste tilbudene. Det gjelder en del steder her i livet. Det som ser for godt ut til å være sant, er gjerne det. Vår prisportal er forpliktet til å speile hele markedet, og dermed ha med både kortvarige og langvarige avtaler. De billigste strømavtalene er som regel kortvarige, sier juridisk seniorrådgiver Thomas Iversen i Forbrukerrådet.
Priskrigen den siste tiden har nemlig ført til at enkelte selger strøm med tap den første tiden til nye kunder, som så flyttes over til andre avtaler. Dersom slik flytting er en del av avtalen, må strømselskapet gi deg som forbruker beskjed i forkant om at det er en forutsetning for inngåelse av avtalen. Dette skal også komme tydelig frem i sammenligningstjenesten Strompris.no.
Bytte annenhver måned?
- Dersom du som forbruker skulle utnyttet systemet maksimalt, ville du kjøpt strøm til introduksjonspris, og så flyttet avtalen når introduksjonstilbudet var over. Altså bytte strømleverandør etter én til to måneder og hoppe fra tilbyder til tilbyder. For de fleste av oss er dette uhåndterlig. Dermed vil det kanskje være bedre å finne med en litt dyrere avtale som kan fungere i lengden og som du har oversikt over, sier Iversen.
- Men hvor god er prisportalen Strompris.no som verktøy dersom man skal passe seg for «vinnerne»?
- Den hjelper deg til å finne den billigste avtale, og er således med på å skape konkurranse i markedet. Det er den eneste sammenligningstjenesten som alle strømavtalene forplikter seg til å melde inn vilkårene sine til. Men den fritar ikke deg som forbruker i å sette deg inn i avtalene og i å lese og skjønne vilkårene, sier Iversen.
PS: På grunn av overgangen til Elhub er forbrukernes muligheter for leverandørskifte midlertidig "fryst" i perioden 23. januar-18. februar. Det betyr at kunder som bytter leverandør vil måtte vente noe lenger enn normalt på at den nye avtalen trer i kraft.
raa@huseierne.no