En av Hus & Boligs journalister eier en elbil og lader den utelukkende hjemme i likhet med norske elbileiere flest. For ifølge Elbilforeningens tall fra 2018 baserte 88 prosent av elbileiere seg på hjemmelading. Der han bor i Asker er det nylig installert ladestasjoner i felles garasjeanlegg hvor beboerne betaler for faktisk forbruk, og blir trukket direkte fra konto når de lader. I januar gjorde han en test på hva han faktisk betaler. Inntil de fikk nye ladere i garasjene betalte hver og en 100 kroner i måneden til fellesskapet for å lade.
Fikk ladesjokk
FORBRUK: Skjermbilde av journalistens faktiske forbruker i løpet av en vintermåned.Fra 1 januar til 31 januar ladet Hus & Boligs journalist sin Renault Zoe 21 ganger. Totalt ladet han 386,16 kWh og med den høye strømprisen vi har hatt i vinter kostet dette ham 1,25 kroner pr kWh. Det gir en totalkostnad på 488,09 kroner.
Journalistens nabo, en Teslaeier, rapporterer om følgende tall for 13 ladinger av sin Tesla Modell S; 671,34 kWh og en kostnad på 771,70 kroner for januarmåned. Tidligere hadde dette kostet dem til sammen 200 kroner, mens fellesskapet hadde sponset dem med til sammen 1059,80 kroner denne måneden med dagens strømpris.
Nordmenn flest sponser
I dag bor 1,5 millioner nordmenn i et borettslag eller sameie. Ifølge Norsk elbilforening er det et stort flertall som lader elbilen sin hjemme daglig og ukentlig. I 2018 ladet nesten halvparten av norske elbilister fortsatt bilen sin hjemme fra vanlig stikkontakt. Denne andelen er gått ned siden 2017. Da oppga 63 prosent at de ladet fra vanlig stikkontakt, mens altså i underkant av 50 prosent gjorde det samme 2018.
Etter hva Hus & Bolig erfarer er det vanlig at borettslag og sameier tar en flat avgift på mellom 100 og 200 kroner i måneden for lading av elbil i fellesgarasje.
I Ullernåsen boligsameie på Ullern i Oslo har de investert i infrastruktur i fellesgarasjeanlegg. Der har de lagt opp til en modell hvor man de to første årene betaler 600 kroner i måneden for å betale ned felles infrastruktur. Deretter synker beløpet til 200 kroner i måneden som skal dekke løpende kostnader for strøm til lading.
- Vi har ikke lagt opp til en ordning hvor brukerne skal betale for faktisk bruk av strøm. Vi har lagt oss på et flatt beløp for alle elbileiere. Det er en stund siden dette beløpet ble satt og vi har foreløpig ingen intensjoner om å forandre det, sier styreleder Alf Magnus Reistad.
I Oslo kommune er 70 prosent av alle boliger tilknyttet et borettslag eller et sameie. Ifølge tall Opplysningskontoret for veitrafikk har Oslo en elbilandel på 8,7 prosent, kun slått av Hordaland med 9,2 prosent. I Asker, der journalisten bor, er andelen 11,9 prosent.
Et urealistisk bilde av virkeligheten?
Tidligere har for eksempel Elbilforeningen anbefalt borettslag og sameier å legge seg på en pris på rundt 200 til 250 kroner for lading i fellesanlegg.
- Tegner dere et urealistisk bilde av virkeligheten?
- Da vi kom ut med disse tallene satte vi de av praktiske årsaker. Vi mener at de tegner et realistisk bilde av folks forbruk. Snittforbruket vi tar utgangspunkt i er også over et år, ikke i en enkeltmåned med ekstremt høye strømpriser og ekstra høyt forbruk i kaldt vintervær. Vi har sagt før at i snittforbruk på en elbil og årlig kjørelengde ligger strømmen på omtrent 200 til 250 kroner i måneden, avhengig av hvor langt du kjører. Siden elbilmotoren er ekstremt energieffektiv vil ikke en dobling av elprisen ha så stor effekt. Det har mindre betydning, sier kommunikasjonsleder Petter Haugneland i Elbilforenigen.
Med det regnestykket ville journalistens sameie «sponset» hans og Teslaens forbruk med henholdsvis 859,80 kroner og 759,80 kroner, avhengig av om prisen for lading i fellesskapet var 200 eller 250 kroner per bil. For å treffe Elbilforeningens høyeste anslag må strømprisen faktisk halvere seg fra dagens nivå. Da ville journalistens januarforbruk kostet 244 kroner.
- Er dette rettferdig?
- Rettferdighetsprinsippet er viktig og vi er opptatte av at det skal være enkelt for alle. Vi satte en pris av praktiske årsaker, men fellesskapsløsninger vil kanskje aldri være helt rettferdige. De som bor i førsteetasje i et borettslag eller sameie bruker ikke heisen, men er like fullt nødt til å være med å betale for den, sier Haugneland.
Elbilforeningen er allikevel tydelige på at det ikke må bli en urimelig stor avstand fra betalingen og til hva det faktisk koster.
- Vi mener at brukerne skal betale det det koster. Den summen vi har sagt er en veiledende pris basert på et snitt som vi hadde den gangen vi satte den. Får du individuell betaling på hver boks vil man kanskje oppleve at verden er annerledes, sier Haugneland når han presenteres for tallene.
Dersom man legger Elbilforeningens tall om at 88 prosent av elbileiere baserer seg på hjemmelading er konklusjonen klar. Dersom du bor du i et borettslag eller sameie og ikke eier elbil, kan du være ett temmelig sikker på at dersom elbileierne betaler en flat avgift, sparer de store penger på å ikke betale for direkte forbruk.
