Tekst: Mikaela Solberg
Det selges en og en halv million juletrær i Norge hvert år, og ca. 900 000 av disse er produsert i Norge. Resten importeres fra utlandet, og det er Danmark som forsyner oss med mesteparten av de importerte trærne. Rundt en halv million graner hentes inn fra skogen av forbrukerne selv – noe som både er gunstig både for lommeboken og miljøet.
Effektiv CO2-fangst
Arne Sæbø er forskningsleder for et prosjekt om nettopp produksjon av juletrær ved Bioforsk. Han mener en økt norsk produksjon av norske juletrær vil være hensiktsmessig av mange grunner.
– Graner fanger faktisk opp dobbelt så mye CO2 som lauvtrær. Granen beholder nålene sine under lang tid, i motsetning til lauvtrær som mister bladene sine hvert år. Dessuten blir granene kortreiste, og man slipper problemet med forurensning ved lange transporter av juletrær, sier Sæbø.
En økt juletreproduksjon vil ikke bare gi pluss på klimakontoen, men også i regnskapet til de som dyrker juletrærne.
– Det er veldig lønnsomt for norske skogeiere å dyrke juletrær sammenlignet med annen produksjon, til tross for den korte sesongen. Produsentene kan få svært godt betalt per juletre, såfremt kvaliteten på treet er god, sier Sæbø.
Edelgranen forbigår vanlig gran
Vanlig gran er vanligst å bruke som juletre, og det er denne typen som lønner seg mest klimamessig. Vanlig gran har kort dyrketid, og finnes over stort sett hele landet. Edelgraner tåler imidlertid råte bedre enn vanlig gran, og har de siste årene økt i produksjon. Rundt 55 prosent av alle juletrær som dyrkes i Norge i dag er edelgran, og dette er også noe som Arne Sæbø ønsker å fremme gjennom forskningen ved Bioforsk.
– Vanlig gran drysser fort og mye, noe som gjør at flere og flere nordmenn foretrekker edelgraner. Disse holder på nålene sine mye lenger, og er flotte og skinnende i fargen, sier Sæbø.
Den som er opptatt av at juletreet skal lukte bør imidlertid gå for en vanlig gran, hvis karakteristiske duft er det som mange forbinder med julen. Les mer om forskjellige typer juletrær her.
– Avtal med grunneier først
Den som er opptatt av å være klimavennlig bør altså gå for et levende tre fremfor en plastikkvariant. Et levende tre kan dessuten komme til nytte også etter at julefeiringen er over, siden det kan hogges opp og brennes.
For mange nordmenn hører det til tradisjonene å hogge seg sitt eget juletre. Dette er også den beste metoden ut fra et miljøsynspunkt, spesielt dersom det vokser mye gran der du bor. Advokat Yana Totlant i Huseiernes Landsforbund minner om at man ikke bare kan stikke ut i skogen og finne seg et juletre.
– Man må forsikre seg om at man har lov fra den som eier skogen. Finn ut hvem som er grunneier og lag en avtale dersom du har lyst å hogge ditt eget tre, sier Totland.
Ikke ta granen rett inn i varmen!
Uansett om du hogger en egen gran eller kjøper fra forhandler må treet tilvennes inneklima før det tas inn fra vinterfrosten, ellers vil det drysse med en gang. Garasjen eller en kald kjeller er gode steder for akklimatisering av granen, og her bør den stå i minst et døgn før den tas inn i stuen. Før du putter granen i juletrefoten, skal stammen kuttes ned med et par centimeter for å underlette opptaket av vann. Når beholderen fylles for første gang bør vannet har en temperatur på minst 60 grader, for å forhindre at treet sender kvae for å tette igjen såret i stammen. Husk å fylle opp beholderen ofte, slik at granen alltid har tilgang til vann.
Plasseringen av juletreet har også mye og si. For ikke å drysse, bør granen settes et sted hvor det ikke er utsatt for direkte sollys. Det bør heller ikke stå for nærme en peis eller andre varmekilder, og dersom du har julelys i granen vil den holde lenger hvis du bruker lavvoltpærer fremfor 220-voltpærer. miso@huseierne.no