Ordningen med startlån blir mer målrettet mot personer med langvarige bolig- og finansieringsproblemer. Regjeringen endrer forskriften for denne ordningen fra 1. april 2014.
- Startlånordningen blir mer tydelig. Vi vil i større grad enn tidligere nå frem til de personene som er vanskeligst stilt på boligmarkedet, og som samtidig har økonomisk evne til å betjene et lån. Personer i målgruppen kan være lavtlønnede, enslige forsørgere, flyktninger og utviklingshemmede, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.
Rammer unge
Den nye forskriften innebærer at en del må spare mer før de kan kjøpe seg en bolig. Med oppspart egenkapital kan mange unge greie seg uten, eller med et mindre startlån. I 2014 styrket regjeringen dessuten ordningen med Boligsparing for ungdom (BSU). Det bidrar til å hjelpe unge inn på boligmarkedet.
- Hva med den nytdannede læreren på 26 år som har brukt studielånet og lønna for å betale for leieboligen sin og til øvrig livsopphold? Selv om BSU-ordningen er blitt bedret har jo ikke denne personen hatt noen forutsetning for å spare opp egenkapital. Ordningen er jo lagt opp til at man ved full sparing fra fylte 26 år skal kunne spare opp full BSU, sier administrerende direktør Peter Batta i Huseiernes Landsforbund (HL) lettere oppgitt.
Ifølge HL blir igjen en del unge boligkjøpere en utsatt gruppe. Disse har ikke rukket eller hatt muligheten til å nyttiggjøre seg av de utvidede BSU-reglene ennå.
- Samtidig som man gir med den ene hånden og bedrer reglene for mange, tar man med den andre og utsetter en annen gruppe. Det må kunne gå an å finne løsninger som plukker opp alle fremfor å utsette noen som allerede har det tøft. Her er startlånordnignen et glimrende hjelpemiddel, og det er feil å fjerne den for disse personene, sier han.
Familiebanken vinner
- Igjen blir familiebanken viktig, og de som ikke har denne er tilbake til start. Vi synes denne gruppen fortsatt må omfattes av startlånordningen. Man kan gjerne stramme inn ordningen, men inntil denne utsatte gruppen som nå verken får startlån eller har hatt muligheten til å spare har klart å komme ajour må man finne en overgangsordning på dette, sier Batta.
Han ønsker at startlånordningen må sees i forhold til egenkapitalkravet. De som ikke har hatt evnen eller muligheten til å opptjene egenkapital må kunne få søke om startlån, selv om de har god betalingsevne.
Økt mye
Kommunenes samlede formidling av startlån har økt kraftig i de senere år, fra 3,4 milliarder kr i 2007 til nærmere 7 milliarder kr i 2013. Startlånet skal ikke gis i konkurranse med private banklån eller undergrave Finanstilsynets tiltak for å redusere gjeldsveksten. Undersøkelser har også vist at kommunenes praksis ved formidling av startlån har variert betydelig i de senere år. Mange kommuner har kun gitt startlån til personer med store boligsosiale utfordringer. Andre kommuner har også gitt lån til unge som har tilstrekkelig inntekt til å kunne få vanlig banklån, men som ikke oppfyller bankenes krav til egenkapital.
- En tydeligere avgrensing av målgrupper vil også kunne hjelpe kommunene i å prioritere blant lånesøkerne. Dette vil kunne forenkle kommunenes arbeid og gjøre saksbehandlingen mer forutsigbar, sier Jan Tore Sanner.
50 års nedbetaling
Den nye forskriften åpner også for å kunne formidle startlån med opptil 50 års nedbetalingstid. Dette kan for eksempel være i tilfeller hvor låntakeren har problemer med å skaffe seg en egnet leiebolig, leie er klart dyrere enn lang nedbetalingstid, og låntaker har lav, stabil inntekt og stabil livssituasjon.
