Bostøtte

Regjeringen foreslår å bevilge 2 810 millioner kroner til bostøtte i 2015. Det er lagt til grunn at i gjennomsnitt 108 500 husstander vil få bostøtte hver måned, og at de i gjennomsnitt vil motta 25 700 kroner totalt for 2015.
Bostøtten skal bidra til å sikre husstander med lav inntekt og høye boutgifter en egnet bolig. Støtten skal hjelpe vanskeligstilte både til å etablere seg i en egnet bolig og til å beholde boligen.

Bostøtte beregnes blant annet med utgangspunkt i husstandenes boutgifter. Boutgiftene som kan legges til grunn for beregning av bostøtten begrenses av en maksimalgrense (boutgiftstaket). For å øke bostøtten til husstandene med de høyeste boutgiftene, foreslår Regjeringen å øke maksimalgrensen med 1 000 kroner for alle mottakere.

Bostøttemottakere som bor i kommunale boliger får i dag høyere bostøtte enn mottakere i private boliger. Beboere i kommunale boliger kan få dekket 80 prosent av de godkjente boutgiftene, mens beboere i private boliger kan få dekket 70 prosent.
Denne forskjellsbehandlingen kan redusere motivasjonen for kommunale leietakere til å flytte videre til egen, privat bolig. Praksisen strider også mot prinsippet om likebehandling av mottakerne. Regjeringen foreslår derfor at dekningsgraden settes likt for alle typer boliger, innenfor en provenynøytral omlegging. For å skjerme mottakerne mot brå omlegginger foreslås det å gjennomføre omleggingen over to år. I 2015 blir dekningsgraden 76,8 prosent for beboere i kommunale boliger og 71,9 prosent for beboere i private boliger. Fra 2016 blir dekningsgraden 73,7 prosent for alle.

Bostøtte – tilpasning til uførereformen

Fra 1. januar 2015 innføres ny uføretrygd, jf. Prop. 130 L (2010-2011). Den skattbare inntekten til uføre vil da øke, men gjennomsnittlig nettoinntekt vil være om lag uendret på grunn av økt beskatning. Da skattbar inntekt legges til grunn ved beregning av bostøtte, vil mange uføre kunne miste retten til bostøtte. Det vil bli innført skjermingsordninger slik at husholdninger som mottok bostøtte før konverteringen av uførepensjon til uføretrygd, ikke skal få urimelige utslag i bostøtten.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan bostøttemottakere med uførepensjon/-trygd skal behandles etter 1. juli 2016.

Bostøtte – økt behovsprøving

Bostøtten er behovsprøvd, og avkortes dersom mottaker har formue ut over fribeløpene. Det er ikke rimelig at husstander med betydelig formue kan få bostøtte. Regjeringen foreslår derfor å skjerpe behovsprøvingen av bostøtten ved å redusere utbetalingene til mottakere med høy formue.

Det foreslås å øke den såkalte påslagsprosenten for formue, den andelen av nettoformuen som tillegges inntekten i beregningen av bostøtte, fra 16 til 65 prosent.
Brannsikring av trehusmiljø og stavkirker
Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning på til sammen 20 millioner kroner for å styrke arbeidet med brannsikring av tette trehusmiljø og stavkirker.

ByggNett

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til arbeidet med ByggNett. ByggNett er en strategi for økt elektronisk samhandling i byggsektoren og skal fremme en enklere og mer effektiv byggeprosess, større forutsigbarhet og innovasjon i byggsektoren. Direktoratet for byggkvalitet har ansvar for strategien.

Bærekraftig bolig- og byggkvalitet - Kompetansetilskudd
Regjeringen foreslår en bevilgning til kompetansetilskudd til bærekraftige bolig- og byggkvalitet på 19,7 millioner kroner i 2015. Forslaget innebærer at tilsagnsrammen reduseres med om lag 13 millioner kroner til 14,3 millioner kroner.

Direktoratet for byggkvalitet

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til ordningen med tilsyn av sentralt godkjente foretak med 14 millioner kroner. Økningen foreslås finansiert ved at gebyret per foretak for sentral godkjenning økes med 1 000 kroner til 3 100 kroner. Direktoratet for byggkvalitet har ansvar for ordningen med sentralt godkjente foretak.
Økt tilsynsvirksomhet skal bidra til å motvirke en økning i omfanget av byggfeil som vil kunne følge av at ordningen med lokal godkjenning av foretak oppheves.

Enøk-ordning

For å øke private husholdningers investeringer i energieffektiviseringstiltak foreslår Regjeringen å legge om og utvide Enovas eksisterende støtteordning rettet mot private husholdninger. Støtten til husholdningenes enøk-investeringer vil øke med anslagsvis 150 millioner kroner sammenlignet med utbetalt støtte i 2013. Samlet støtte blir dermed om lag 250 millioner kroner i 2015. Regjeringen tar sikte på at ordningen senere skal kunne omdannes til en fradragsordning i skattesystemet.

Flom- og skredforebygging

Regjeringen foreslår å bevilge 255 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader. Bevilgningen til fysiske sikringstiltak mot flom og skred foreslås økt med 31 millioner kroner. Dette vil gjøre det mulig å starte arbeidet med et stort flomsikringsprosjekt i Mjøndalen i Nedre Eiker kommune.

Videre legges det opp til at staten overtar fjellskredovervåking som i dag drives av to interkommunale selskaper. Dette omfatter fire høyrisikoobjekter; Åknes, Hegguraksla og Mannen i Møre og Romsdal samt Nordnesfjellet i Troms. Det foreslås bevilget 50,5 millioner kroner til fjellskredovervåkingen.

Husbanken – låneramme

Regjeringen foreslår en låneramme i Husbanken på 20 milliarder kroner i 2015. Låneordningene skal bidra til at flere vanskeligstilte får et godt sted å bo, og til at det blir flere boliger og bygg som møter framtidens behov.
For mer informasjon om Husbanken og Husbankens låne- og tilskuddsordninger, se Husbankens nettsider.

Plan- og byggesaker

Regjeringen vil legge til rette for raskere og enklere prosesser for plan- og byggesaker. Det foreslås å bevilge 10 millioner kroner til å digitalisere, forenkle og automatisere plan- og byggesaksbehandlingen i kommunene.
Satsingen vil også bidra til å styrke lokal medvirkning i planprosesser og gjøre det lettere for kommuner med svak kompetanse å håndtere krevende utbyggingsplaner.
Det foreslås også å øke bevilgningen til ByggNett med 15 millioner kroner for å stimulere til økt digitalisering i byggsektoren.

Skattlegging av fordel av rimelige lån i arbeidsforhold (normrenten)

Regjeringen foreslår å øke påslaget i normrenten med ytterligere 0,25 prosentenheter, slik at påslaget i normrenten blir 1,50 prosentenheter.
Normrenten er den laveste renten en arbeidsgiver kan tilby på lån til arbeidstaker uten at det må betales skatt. En for lav normrente fører til mangelfull beskatning av rentefordelen ved rimelige lån i arbeidsforhold. Økningen av påslaget gjennomføres ved å vedta en endring i Finansdepartementets forskrift til skatteloven og vil påvirke normrenten fra 1. mars 2015.
Enkelte arbeidsgivere tar utgangspunkt i normrenten når de fastsetter renten på lån i arbeidsforhold. Arbeidstakere med slike lån, vil få økt rente. Dette gjelder for eksempel for lån i Statens pensjonskasse.

Skatt på bolig

Verdsettingsrabatten for sekundærboliger utover den først anskaffede og for næringseiendom reduseres fra 40 pst. til 20 pst. av markedsverdi. Alle skattytere vil fortsatt kunne ha én sekundærbolig som verdsettes som i dag. Verdsettingen av primærbolig og fritidseiendom endres heller ikke.

Studentboliger

Regjeringen foreslår å bevilge 380 millioner kroner til bygging av studentboliger i 2015. Bevilgningen legger til rette for at det bygges 1 500 nye boliger.

Utleieboliger – tilskudd

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til utleieboliger med 50 millioner kroner i 2015. Dette tilsvarer en økning av tilsagnsrammen med 111,1 millioner kroner til 702,4 millioner kroner. Dette vil gi rom for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 1 200 utleieboliger i 2015.
Tilskudd til utleieboliger skal bidra til å skaffe egnede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet.
Husbanken gir tilskudd til kommuner, stiftelser og andre aktører som etablerer formålstjenlige utleieboliger.

Vedlikehold av kulturhistoriske eiendommer

Regjeringen foreslår å bevilge 20 millioner kroner til ekstraordinært vedlikehold og oppgradering av kulturhistoriske eiendommer.