Snørike år fører med seg visse bekymringer ut på våren. Dersom det blir varmt og snøen i stedet faller som regn kan vårens snøsmelting by på store utfordringer for de som bor i flomutsatte områder.
- Vi har allerede tenkt tanken og vi har hatt møter på om vi burde gjøre tiltak for å komme eventuelle skader i forkjøpet, sier kommunikasjonsdirektør Jon Berge i forsikringsselskapet IF.
Ifølge Berge har vi lagt bak oss en lang periode hvor vi har hatt mange flommer. Ingen like store som de verste, men utbetalingene har blitt store over tid.
- Mellom 2010 og 2017 har vi hatt mange år med mye flom. Det har vært håndterbart, men vi ønsker ikke at det skal være sånn. Det er nok en del på storskadeaveldingen som flakker litt med blikket for tiden og er nervøse for at vi skal oppleve et år som 1995 igjen, hvor vi hadde storflom på blant annet Tretten. Vi frykter jo det verste, men håper vi skal kunne unngå slike tilstander.
Verste i historien
Den verste flomkatastrofen man vet om i Norge skjedde i juli 1789. Storofse, som den blir kalt, varte fra 21. til 23. juli og rammet særlig Glomma, øvre deler av Drammenselva, Numedalslågen, Driva, Orkla og midtre deler av Gaula. Det skulle gå 200 år før man så en liknende flom og det var i 1995. Flommen på Tretten har i senere år fått tilnavnet «Vesleofsen». Også dette året var det unormalt store snømengder og plutselig temperaturskifte fikk fart i snøsmeltingen samtidig som det kom nedbør. Dette førte til storflom i både Østerdalen og Gudbrandsdalen.
- Det er foreløpig tidlig å si om vi bør frykte noe tilsvarende, men vi ønsker at folk skal være forberedte slik at vi ikke bli overrasket dersom vi får liknende tilstander, sier Berge.
Jan Erik Fåne i Finans Norge (FNO) forbereder sin bransje på at dette kan bli en dyr sommer.
- Vi må bare avvente, men jeg merker meg at det er en litt uavklart stemning. Jeg tror mange er bekymret for hva vi har i vente dersom været gjør at snøsmeltingen blir brå, sier han.
Foreløpig rolig
Foreløpig blinker ikke varsellampene hos Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), men de følger nøye med på situasjonen.
- Fra nå kommer vi til å sende ut varsler annen hver uke om hvordan situasjonen er. Det er ennå litt tidlig å spå utfallet av de store snømengdene, men det er liten tvil om at det er unormalt mye, sier vakthavende hydrolog Tuomo Saloranta hos Flomvarslinga ved NVE.
Saloranta minner om at man i 1988 også hadde mye snø slik som nå, men værforholdene gjorde at snøsmeltingen gikk pent og pyntelig slik at det ikke ble noen fare for hus og hjem.
- Skulle det derimot bli annerledes værforhold denne våren så øker jo sjansen betydelig for at vi får en lei situasjon med mye vannføring i vassdragene. Da øker sannsynligheten for ødeleggende flommer, bekrefter Saloranta.
Gjør forberedelser
- Som forsikringsselskap kan vi ikke reise rundt og sette opp sandsekker i forkant, bare for å være på den sikre siden. Det vi anbefaler folk å gjøre er å ta kontakt med sine lokale myndigheter, for å høre om hvordan situasjonen er og om det er ting man bør gjøre for å være i forkant av en eventuell flom, sier Berge fra IF.
Forsikringsselskapene har god oversikt over hvem som bor i utsatte områder. Det kan bli aktuelt å ta direkte kontakt med de man vet bor ekstra flomutsatt til.
- Vi har hatt interne møter allerede, for å avgjøre hvilke tiltak vi skal sette inn, men ennå har vi ikke landet på annet enn at vi har skissert en del scenarier.
