Vi må helt tilbake til 1998 for å finne større vilje til å nedbetale på lån. Den gang steg lånerentene opp mot ti prosent i kjølvannet av den økonomiske krisen i Asia og Russland, med påfølgende uro i finansmarkedene, skriver Finansnæringens Hovedorganisasjon i en pressemelding i forbindelse med Forventningsbarometeret for fjerde kvartal.

Forventningsbarometeret, som er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og FNO, er en temperaturmåler på nordmenns tillit til egen og landets økonomi.

Annen situasjon i dag

I dag er situasjonen annerledes ved at rentene er rekordlave, arbeidsmarkedet stramt og utsiktene til fortsatt lønnsvekst gode. Spareraten, nordmenns sparing i prosent av inntekten, har de siste par årene tatt seg kraftig opp, og både Forventningsbarometeret og prognoser fra Statistisk sentralbyrå indikerer at den vil holde seg høy også fremover.

– En høyere inntekt gir husholdningene mulighet til å betjene en høyere gjeld, uten at det svekker deres reserver, sier Idar Kreutzer, adm. direktør i FNO. Han oppfordrer likevel til å bygge opp ekstra buffere i privatøkonomien.

– Bruk de gode tidene til å redusere gjeldsbelastningen til et fornuftig nivå. For eksempel ned mot 60 prosent av boligens verdi og under tre ganger bruttoinntekt. Det vil gi en trygghet både ved et eventuelt boligprisfall og en uventet sterk renteøkning, råder Kreutzer.