Dette viser de seneste fra Forventningsbarometeret for første kvartal. Dette til tross for at troen på egen økonomi neste år ligger på et høyt nivå.
– Folk flest har en god privatøkonomi, og mange ser ut til å ville utnytte dette til å kutte gjelden. Særlig for folk med høy belåning er dette fornuftig, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Forventningsbarometeret er et kvartalsvis samarbeid mellom TNS Gallup og Finans Norge, og gir en god indikasjon på nordmenns tillit til egen og landets økonomi. Intervjuene til Forventningsbarometeret ble foretatt i første halvdel av februar. Her blir folk spurt om hva de vil prioritere dersom økonomien blir bedre - sparing eller kjøp av utvalgte produkter og tjenester.
I dette kvartalet svarer et stort flertall, det største siden tidlig på 90-tallet, at de vil spare mer, enten i form av å nedbetale gjeld og/eller sette til side sparepenger på annen måte.
Økt sparevilje
Forventningsbarometeret har vist økende sparevilje blant husholdningene i årene etter finanskrisen i 2008, noe som også reflekteres i den faktiske sparingen som Statistisk sentralbyrå (SSB) måler. I følge foreløpige tall fra SSB var spareraten, sparingens andel av disponibel inntekt, ni prosent i 2013. Dette er det høyeste nivået siden 2005.
De samme tallene viser også at tradisjonell banksparing er det foretrukne sparealternativet. I 2013 økte husholdningene sine bankinnskudd med hele 64 milliarder kroner. Til sammenligning kjøpte privatpersoner fondsandeler for 3,3 milliarder kroner mer enn de solgte i fjor. Dette tallet inkluderer et nettosalg av aksjefond på 1,4 milliarder kroner. Kari og Ola solgte altså flere aksjefondsandeler enn de kjøpte.
– Tendenser til et noe svakere bolig- og arbeidsmarked drar åpenbart forventningene ned, det samme gjelder utsikter til et moderat lønnsoppgjør. På den annen side har vi sett tegn til bedring i internasjonal økonomi, noe som bidrar til å dra forventningene opp. Mange har nok også merket seg at de fleste økonomieksperter spår lave renter i flere år fremover, noe som isolert sett gir en økonomisk trygghet for låntakere, påpeker Kreutzer.
