Relativt få innvandrere eier boligen sin. Dette gjelder også blant dem med svært lang botid i Norge, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Av personer med innvandrerbakgrunn bor ca. 60 prosent i bolig som eies av en i husstanden. Blant befolkningen for øvrig er prosentandelen som bor i en bolig som noen i husstanden eier, nesten 87 prosent. Innvandrere fra enkelte land peker seg ut med spesielt lav eierandel.
Eierskap og integrering
60 prosent eierandel er langt lavere enn ellers i befolkningen, men omtrent samme eierandel som i hele befolkningen i Danmark, Sverige og EU i snitt, påpeker fagsjef Marius Doksheim i Civita, som blant annet har vært medforfatter av boken De nye seierherrene om innvandring og integrering.
- Det sagt, så er det gode grunner til å legge til rette for økt eierandel blant innvandrere. Eierskap er en viktig brikke i god integrering.
Generalsekretær Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund.Også generalsekretær Morten Meyer i Huseiernes Landsforbund peker på den klare sammenhengen mellom bolig og integrering:
- Inntekt gjennom eget arbeid og eierskap til eget hjem er grunnleggende for å skape trygghet for familien og oppleve frihet og selvstendighet. Derfor er arbeid og bolig helt sentrale elementer i en vellykket integreringspolitikk, sier Meyer.
Han mener målrettede økonomiske tiltak som gjør det enklere for innvandrere å gå fra leie til å eie vil bidra positivt for hele samfunnet.
Også mange politikere ønsker å styrke tilbudet for dem som vil gå fra å leie til å eie.
Lokalmiljøet
Doksheim i Civita påpeker at boligeierskap gir personlige gevinster som økt sikkerhet, stabilitet, sparing og råderett.
- Men viktigere er det at eierskap gjør en mer stedbunden og rotfast: Man får større grunn til å ta vare på boligen og omgivelsene, og større grunn til å bli kjent med naboer og ta del i lokalmiljøet, sier han.
Det finnes imidlertid også ulemper ved eierskap – den kanskje viktigste er at man vanskeligere kan flytte dit jobbene er.
- Nedsiden er at man blir mindre fleksibel i arbeidsmarkedet, men de fleste steder vil nok fordelene oppveie ulempene, sier Doksheim.
Flyktninger
Det er særlig folk fra Latvia, Eritrea, Syria og Somalia som i liten grad eier bolig i Norge, viser tallene fra SSB. Også folk fra Polen har lav eierandel. Tallene for Polen og Latvia kan forklares med at mange derfra planlegger å returnere til hjemlandet etter noen år i Norge. Når det gjelder Eritrea, Syria og Somalia er dette typiske flyktningeland, der innvandrerne kommer fra krig og konflikt. De har kortere botid i Norge enn andre innvandrergrupper, og har også som gruppe relativt lave inntekter sammenlignet med andre. Dette trekkes frem som årsaker til den lave eierandelen. I tillegg kan det spille inn at enkelte muslimer mener Koranen ilegger forbud mot å betale renter, noe som vil være vanskelig å kombinere med den norske eiermodellen der boliglån er sentralt.
Vil bidra
Slik boligmarkedet er i dag tar det tid å etablere seg som boligeier – for alle. Men det tar lengst tid for innvandrere fra Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS. For disse trengs en botid på over 20 år før man finner en eierandel på åtte av ti.
Meyer i Huseiernes Landsforbund mener forbundet har mye positivt å bidra med i boligpolitiske tiltak for de som har vanskelig for å etablere seg i landet.
- Vi i Huseierne vil gjerne spille på lag med myndighetene får å få til en best mulig integrering. Vi bidrar gjerne gjennom de offentlige introduksjonsprogrammene med å formidle kunnskap om hvordan boligmarkedet fungerer, hva det er viktig å vite når du skal bo i egen bolig og hvilke forventninger naboer og omgivelser har til deg. Vi kan ganske enkelt bidra med økt forståelse til hvordan du blir en god eier av ditt eget hjem, sier Meyer.
Generelt er eierandelen blant de som kommer til Norge på grunn av flukt relativt lav, men noen grupper skiller seg fra dette bildet. Flyktninger fra Vietnam og Sri Lanka har lang botid og høy eierandel. Det samme gjelder delvis for flyktninger fra Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Iran.
Vellykket modell?
Den norske boligmodellen er basert på en høy andel boligeiere. Men kan den karakteriseres som vellykket, når svake grupper faller utenfor? Doksheim i Civita peker på at vi i dag har mange gunstige ordninger som favoriserer investering i egen bolig i Norge. Han er usikker på om disse vil holde i fremtiden, og mener politikerne trenger å tenke nytt om hvordan det norske selveierdemokratiet kan utvikles og bevares.
- På den ene siden gjør stadig høyere priser det vanskeligere for oss alle å komme inn på boligmarkedet, og vi vet at svært mange er avhengig av hjelp fra foreldre for å kjøpe sin første bolig. På den andre siden er det tvilsomt om vi har råd til å beholde de gunstige ordningene, først og fremst rentefradraget, i en fremtid med større press på velferdsstaten, sier Doksheim.
Forskjellene utjevnes i andre generasjon
Mye tyder på at forskjellene i boligeierskap utjevner seg i neste generasjon. Tallene fra SSB viser at norskfødte med innvandrerforeldre bor noe lenger hjemme enn andre, men når de først flytter ut for å etablere seg på boligmarkedet følger de tendensene for boligetablering som andre.
