Interessen for fritidsboliger på fjellet er stabil og fra februar 2017 til januar 2018 ble det solgt 3 905 fjellhytter i Norge – en nedgang på 2 prosent fra året før. Til sammenlikning ble det for eksempel solgt 85 860 boliger i Norge i løpet av året 2017.
Destinasjonene topper
Fjellhytter beliggende ved langrennsløyper steg med 5,2 prosent det siste året, mens fjellhytter beliggende ved alpinanlegg steg med 5,8 prosent. Kommunene Trysil, Krødsherad og Sigdal (Norefjell) og Ringsaker (Sjusjøen) topper statistikken over flest omsetninger, mens de høyeste medianprisene finner vi i Øyer, Tinn og Hol.
- Vi har gjennom det siste året fått tilbakemeldinger fra hyttemeglerne om at det har vært økende etterspørsel i markedet for fjellhytter. Dette bildet stemmer godt med tallene i Eiendom Norges fritidsboligprisstatistikk. Det siste året er det tredje året på rad med solid vekst i prisene. Fjellhyttemarkedet ser ikke ut til å ha blitt berørt av det svake boligmarkedet i 2017, og vi ser få tegn til at markedet for fjellhytter vil svekke seg i tiden fremover, sier administrerende direktør Christian Vammervold Dreyer i Eiendom Norge.
Ikke en investering
Prisvekst til tross - nordmenn kjøper ikke hytte for å investere. Derfor lever også hyttemarkedet sitt eget liv ifølge Bjørn Erik Øye i Prognosesenteret. Øye mener du er dømt til å tape hvis du ser på hytte som en investeringsmulighet hvor du tror du skal tjene penger.
- Kjøp av hytte bærer mye mer preg av langsiktighet enn boligkjøp. Kjøp av hytte, enten ny eller brukt, er gjerne et livsløpsprosjekt. Rent økonomisk er det nok også antagelig den dummeste investeringen man kan foreta seg. I praksis vil hytta være en tapsbærer i husholdningsregnskapet til evig tid. Likevel er interessen for hyttekjøp og hyttemarkedet større enn noensinne. Hvilket må bety at det er helt andre motiver enn de økonomiske vi har med å gjøre. Kort sagt: Man kjøper ikke hytte for å bli rik, men fordi man er rik, sier Øye.
Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) støtter Øyes påstand. Ifølge SSB finnes det i alt 426 932 hytter i Norge. Av hytter i personlig eie er 57 prosent eiet av personer som er 60 år eller eldre. Denne aldersgruppen eier over 220 000 hytter til sammen. Regnet i antall eierandeler har de over 60 år nesten 300 000 eierandeler i hytter.
Det at hyttekjøpet ikke er fundert på investeringsmotiver syntes veldig klart da hyttemarkedet snudde i 2015.
- Parallelt med at oljeprisene falt kraftig inn i 2015 slo den store depresjonen inn i norske husholdninger, sier Øye og fortsetter.
- Depresjonen traff en bunn sommeren 2015. På samme tidspunkt eksploderte interessen for hyttekjøp og hyttemarkedet, og hyttebygging økte etter 8 år med nedgang og stabilt sideleie for omsetningsprisene. Normalt synker interessen for større husholdningsinvesteringer når usikkerheten øker og framtidsforventningene synker. I det norske hyttemarkedet fikk vi stikk motsatt utslag – hvilket understreker at hyttekjøp ikke primært er tuftet på økonomiske motiver, forklarer han.
Høyere tempo
Gjennomsnittlig salgstid synker fra 106 til 83 dager, og raskest går det i Ringsaker med 35 dager. Tregest går det i Bykle med 136 dager.
- Etter en økning i antall omsetninger de senere årene stabiliserer transaksjonsvolumet seg nå på et høyt nivå. Det har i flere år vært stor interesse for å kjøpe seg hytte på fjellet, og det ligger an til at interessen for å anskaffe seg fjellhytte vil holde seg ut vintersesongen, sier Dreyer.
Salgstiden er normalt lenger i fritidsboligmarkedet enn i det ordinære boligmarkedet. Gjennomsnittlig salgstid har gått vesentlig ned, noe som bekrefter det høye aktivitetsnivået som har vært i hyttemarkedet det siste året, sier Dreyer.
I snitt ble fritidsboliger på fjellet solgt 0,5 prosent under prisantydning.
- Selgerne må fremdeles belage seg på å akseptere en pris noe under prisantydningen, noe som er normalt i hyttemarkedet. Det er fortsatt mye å velge i blant fritidsboliger på fjellet, men kjøperne er vesentlig mer aktive enn for bare få år siden, avslutter Dreyer.