Sammenlignet med svært mange andre land er Norge et likestilt samfunn. Men på boligmarkedet finnes en tydelig skjevfordeling. Undersøkelser viser at betraktelig flere menn enn kvinner eier bolig. I mange tilfeller står felles bolig i hans navn, eller kvinnen flytter inn uten å kjøpe seg inn, og står dermed mer eller mindre på bar bakke dersom forholdet ryker. Likestillings- og diskrimineringsminister Hanne Bjurstrøm mener kvinner bør sette seg bedre inn i egen økonomi.
– Jeg liker ikke å si at kvinner er naive, men det er et faktum at kvinner i mindre grad enn menn er bevisste rundt egen økonomi og også rundt boligeierskap. Mange blir sårbare ved samlivsbrudd, både i form av at de ikke har eierandeler i mannens bolig, og i form av at de kanskje har jobbet deltid en periode og dermed får mindre i alderspensjon. Noe av grunnen til at menn eier mer bolig kan selvsagt skyldes at kvinner fortsatt tjener dårligere enn menn, og dermed har mindre mulighet til å komme inn på boligmarkedet. Men jeg tror at også dette har med kjønnsrollemønstre å gjøre. Vi faller inn i roller som vi har lært fra vi var barn, og menn har langt større tradisjon for eierskap, inntjening og økonomistyring enn kvinner. Jeg vil absolutt oppfordre kvinner til å gå inn i økonomien; sjekk hva du kan vente deg i pensjon og sørg for å ha eierandel i felles bolig, sier Bjurstrøm.
Hun legger til at det heller ikke er noen grunn til at kvinner ikke skal sette seg inn i hvordan gressklipperen og snøfreseren virker, og få litt bedre oversikt over de tekniske sidene ved boligen.
–Det er ingen grunn til at menn skal ha enerett på de tekniske sidene ved boligen. Men vi har lært det fra vi var barn – guttene har fått tekniske leketøy, mens jentene har fått andre ting. Jeg ser det hjemme hos meg selv, også, hvor lett vi fordeler oppgavene etter disse tradisjonelle mønstrene – bortsett fra at jeg aldri lager mat, da, hahaha, det er jeg ikke noe flink til! Men så vil jeg også snu litt på problemstillingen, og oppfordre menn til også å bevege seg over på kvinnens område: Hold deg oppdatert på når det skal være luciafrokost i barnehagen og juleavslutning på skolen og hva du skal bake til de ulike anledningene. Hvis kvinner skal få beveget seg inn på de tradisjonelt «mannlige» områdene i hjemmet, må hun få avlastning på «sine» områder, påpeker Bjurstrøm.
Diskriminering på leiemarkedet
Hanne Bjurstrøm er ikke bare likestillingsombud, men også diskrimineringsombud. Huseiernes Landsforbund er blant pådriverne for likestilling og mot diskriminering på leiemarkedet. Likevel er diskriminering på boligmarkedet fortsatt et problem Bjurstrøm stadig er borti.
– Vi får inn ganske mange veiledningssaker som handler om dette. Det kan være alt fra at det står i en leieannonse at utleier ikke ønsker utlendinger, til den mer subtile varianten med at det stilles krav om at leier snakker flytende norsk, eller har norsk som morsmål. Men diskrimineringen går ikke bare utover folk med utenlandsk opprinnelse. Mange ønsker heller ikke å leie ut til likekjønnede par, eller de styrer unna funksjonshemmede, eller folk som er tilknyttet ulike trygdeordninger.
Hun kan forstå at folk som kanskje leier ut en sokkelleilighet ønsker trygge forhold, og derfor kan ønske seg en leietager med samme kulturelle og språklige bakgrunn for en selv. Samtidig er det nettopp slike holdninger som ligger til grunn for diskriminering.
– Ofte handler ikke diskriminerende oppførsel om et ønske om å utestenge noen. Men denne type diskriminering er faktisk ulovlig, og det bør folk være klar over. De aller fleste av oss er redde for det vi ikke er kjent med. Men da må man faktisk sette seg ned og vurdere: Har denne frykten et reelt grunnlag? Ofte er svaret nei. Men mange tenker ikke, trekker bare kjappe slutninger. Dette er viktig å komme til livs, fordi det å ha et trygt sted å bo er så avgjørende for folk og ekstremt viktig for integreringen. Derfor er det spesielt viktig at loven håndheves på dette området, så vi ikke får store grupper uten trygge, gode boliger.
- I enkelte tilfeller kan det kanskje handle om frykt for dårlig betalingsevne?
– Det er klart at leiers betalingsevne må tas med i betraktningen, men det er avgjørende at det gjøres på en saklig måte. Man kan ikke se på folk at bare fordi de har en funksjonshemming, eller er av utenlandsk opprinnelse, så vil de ikke kunne betale. Det er ikke lov å trekke slike slutninger ut fra ytre kjennetegn. For et par års tid siden hadde vi en sak der et borettslag nektet å godkjenne en afghansk kvinne. Styret mente at hun kunne for dårlig norsk til å bidra i dugnader og nektet å godkjenne overdragelsen av borettslagsandelen. Slike antagelser er selvsagt dypt diskriminerende, og slikt kan ikke aksepteres eller tillates.
Sjokkert av presset
Hanne Bjurstrøm har lang fartstid innen juss og politikk. Likevel har hun fått noen aha-opplevelser i stillingen som likestillings- og diskrimineringsombud. Hun er sjokkert over presset unge kvinner i dag lever under.
– Jeg begynte å gå i 8.mars-tog da jeg var 15-16 år, men etter hvert som jeg ble ferdigutdannet jurist og advokat glemte jeg litt det der og gikk inn i andre ting. Som likestillingsombud har jeg måttet gå inn i blant annet kvinnesaker igjen. Og det som virkelig har sjokkert meg er det presset unge kvinner i dag lever under. Det vi særlig ser på med bekymring er hvordan spredning av nakenbilder og -filmer på nettet kan slå ut katastrofalt for unge kvinner. Vi har altså på den ene siden et nokså «likestilt» samfunn, samtidig som vi har mekanismer som gjør at et bilde på nett kan ødelegge livet til en ung kvinne, mens menn går nærmest uberørt. Dette er et problem på samfunnsnivå som vi nå tar til FN, for å sjekke om myndighetenes unnfallenhet på området er et brudd på kvinnekonvensjonen.
Foreldrepermisjonen favoriserer mor
I småbarnsfasen kommer det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret frem også her til lands: Mor arrangerer barnebursdager og baker kake til juleavslutningene, mens far ikke har oversikt og prioriterer jobben. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm tror mange av oss kopierer foreldrenes mønster når vi selv får barn, og at det kan være vanskelig å komme ut av disse mønstrene om det ikke legges føringer i foreldrepermisjonsordningen.
- Jeg tror det handler om at veldig mange av oss gjentar våre foreldres handlingsmønstre når vi får barn. Plutselig er man i en periode i livet hvor det oppleves som trygt å gjøre det vi kjenner til hjemmefra. Vi søker til kjente rollemodeller. I tillegg mener jeg det ligger en føring i dagens foreldrepermisjonsordning. Der anses mor som hovedomsorgsperson, mens far spilles ut på sidelinjen, sier Bjurstrøm.
Dette er bakgrunnen for at hun støtter utvalget som foreslår todelt foreldrepermisjon, bortsett fra de ni første ukene til mor. Hun mener dagens ordning favoriserer mor.
- Hva tenker du at en todeling av foreldrepermisjonen vil føre med seg?
– En todeling vil ikke bare ha betydning for mor. Det vil også signalisere for far, og ikke minst for fars arbeidsgivere, at hans jobb ikke nødvendigvis er viktigst. Slik vi har det i dag, er det en overvekt av menn i privat sektor. Der er forventingene om å prioritere jobb fremfor familie store. Kvinner søker seg til offentlig sektor, der det er større aksept for eksempel for å måtte gå fra jobb for å hente et febersykt barn i barnehagen. I dag har vi kvinner i alle mulige sentrale yrker der oppmøte er ekstremt viktig: De er dommere, leger, sykepleiere, politi – likevel er det en gjengs oppfatning at fars jobb er «viktigst.» Å få endret dette mener jeg vil være til det beste for begge kjønn, og gjennom en todelt foreldrepermisjon vil arbeidsgivere måtte venne seg til at også fars innsats kreves i familien, sier likestillingsombudet.
Få kvinnelige sjefer
Men er disse tingene egentlig så farlig – vi har jo faktisk et av verdens mest likestilte samfunn?
– Jeg tror veldig mange kvinner i dagens samfunn føler seg likestilt. Men det er et faktum at vi ikke har fått til et likestilt arbeidsliv. Kvinner er fortsatt i klart mindretall i lederstillinger og beslutningsstillinger. Jeg tror disse tingene henger sammen. En jevnere arbeidsdeling på hjemmebane vil kunne gjenspeiles i strukturene i arbeidslivet. Vi har kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister og kvinnelig NHO-sjef. Vi har et lag der kvinner kommer opp og frem. Men den vanlige «damen i gata» faller likevel utenfor, påpeker Bjurstrøm.