- Det er egentlig ikke så mye hokus-pokus. Jeg har brukt nokså vanlige virkemidler for å lage det jeg kaller et pluss-pluss-hus – dette kan alle som bygger eller rehabiliterer gjøre. Huset behøver ikke å se så spesielt ut som dette for å være energieffektivt, sier huseier Tor Helge Dokka.

Fremtiden på besøk

I omtrent tre kvart år nå har han og familien bodd i det spektakulære huset, der folk ofte stopper opp utenfor og sender nysgjerrige blikk. For dette ser ikke ut som et vanlig bolighus. Det ser ut som om fremtiden har kommet på besøk.

Seks enorme limtresøyler støtter opp hovedetasjen, som stikker ut over den bratte fjellskrenten som en fremtidsrettet arkitektdrøm. Hvilket ikke er langt fra sannheten, for her har Norges kanskje mest berømte arkitektfirma fått kose seg:

- I jobbsammenheng har jeg gjort mange prosjekter i samarbeid med Snøhetta, så da vi i familien fant ut at vi skulle bygge nytt hus, var det naturlig å be Snøhetta om å tegne det, sier Dokka.

Minst mulig betong

Føringene var klare: Minst mulig terrenginngrep og mest mulig energieffektiv bolig.

- Tomten er veldig bratt. Selskapet vi kjøpte tomten av, la frem et eksempel på hvordan man kunne bygge tradisjonelt på tomta – med massiv sprengning og betongarbeid. Men for oss var det ikke aktuelt å ødelegge fjellet på den måten. Vi ønsket heller ikke å benytte betong, som har et langt større klimaavtrykk enn tre, sier Dokka.

Det aller meste av boligen består derfor av massivtre og limtre. Ytterveggene og taket ble bygd som elementer på nabotomta og heist på plass med kran.

Det hele bæres av massive tresøyler som er boret fast i fjellet og som bærer boligen. Kun 13 kvadratmeter av huset står på grunnen.

- Hvordan fikk du håndverkerne til å forstå hva de skulle gjøre her?

- Nei, jeg har jo satt opp huset selv, sammen med resten av familien. Jeg tviler på at jeg hadde fått håndverkere til å gjøre dette til en overkommelig kostnad, her er mye nybrottsarbeid, sier Dokka.

Pluss-pluss

Tor Helge Dokka er sjefsrådgiver i Skanska Teknikk. Han har bakgrunn som byggmester, men videreutdannet seg først til sivilingeniør og deretter tok han doktorgrad. Etter dette har han jobbet med både passivhus og plusshus (se faktarute), og han har dessuten vært med på å utvikle energiberegningsprogrammet Simien.

- Jeg har prosjektert mange plusshus sammen med Snøhetta og andre arkitekter, men det har vært kontorbygg, skoler, barnehager og andre typer yrkesbygg. Nå ville jeg vise at det også går med boliger, sier Dokka, som legger til at han «dro på litt».

Det er egentlig over plusshus-standard, siden det forsyner Teslaen med energi. Man kan kanskje kalle det et pluss-pluss-hus, sier Dokka. Om bare ti år går hele husets energiregnskap, inkludert bygging og materialer – i null.

Tykke vegger og tak

Dokka er opptatt av å formidle at en miljøvennlig bolig ikke trenger å se slik ut. De fleste som bygger nytt eller rehabiliterer kan gjøre noen av de andre viktige grepene han har gjort for å holde energiforbruket nede og energiforsyningen oppe. For eksempel isolere godt.

- Huset er naturligvis godt isolert, men ikke noe mer enn det som vel er standard i dag. Det er 25 centimeter isolasjon i veggene og 35 i taket. Vinduene er superisolerte og har svært god U-verdi. Det er viktig at huset ikke mister varmen det tilføres om vinteren, sier Dokka.

Mot sør har han større vindusflate enn det som egentlig hadde vært optimalt med tanke på isolasjon. Men vinduene sørger også for god oppvarming når sola skinner, så det fungerer likevel godt.

PU-gulv på lav varme

En annen ting som er helt innenfor rekkevidde for oss «vanlige» folk er oppvarmingsløsningen Dokka har valgt: Et vanlig vannbårent gulvvarmeanlegg som er koblet til en bergvarmepumpe. Det som er spesielt, er belegget oppå gulvet.

- Vi valgte bort parkett. I stedet består gulvets øverste lag av en type industri-avretningsmasse som leder varme mye bedre enn parkett. Med dette kan vi ha 26-27 grader på vannet i systemet, det er langt lavere enn hva som er vanlig når man har parkett eller annet gulvdekke, forklarer Dokka.

Med så lav ut-temperatur fungerer varmepumpen optimalt og har over dobbelt så god effekt som de beste luftvarmepumper under de beste forhold. Strømforbruket blir dermed minimalt.

Om sommeren reverseres systemet – det svaler ned boligen. Vannet i rørene ligger da på 19 grader. Gulvet er likevel ikke slik at man blir kald på føttene.

- Det fungerer helt fantastisk. Bygningen holder seg sval på denne måten. I tillegg tar systemet opp varme og fører tilbake til energibrønnen der det lagres til vinteren, forklarer Dokka.

Solcelle-tak

Den tredje faktoren som er med på å gjøre huset så klimavennlig, er solcelle-taket. Også dette er tilgjengelig for både de som bygger nytt og de som skal rehabilitere.

- Siden vi bygde nytt, og ikke hadde noe tak å legge solcellene oppå, har vi valgt integrerte solcellepaneler. Det vil si at solcellepanelene er vanntette og erstatter takstein, forklarer Dokka.

Vanligvis anbefales det å sette opp lett hellende solceller som vender mot sør. Her dekker de derimot takflater mot vest og øst. Det har vist seg å fungere godt.

- Vi har 22 moduler som dekker 39 kvadratmeter på hver side. Fordelen er at om sommeren, når solen står opp før fem om morgenen, begynner anlegget å produsere strøm lenge før vi har stått opp – og det holder på til sola går ned halv elleve om kvelden. Vi får også mye strøm når vi trenger den, nemlig om morgenen og ettermiddagen, sier Dokka.

Slik effektiv utnyttelse av sola fordrer selvsagt at det ikke er landskap, bygninger eller vegetasjon som kaster skygger over taket, men med «ørnerede-beliggenheten» til denne boligen er det ingen fare.

Ekstrakostnader?

At denne boligen ikke er for hvem som helst å kopiere, er klart. De færreste av oss har tanker om å overlate arkitektjobben til Snøhetta, og de mange beregningene og regnestykkene som ligger bak den spektakulære konstruksjonen er ikke for hvem som helst.

Men isolasjonsmengden, varmesystemet og solcellene er helt innenfor rekkevidde for de fleste nybyggere og de som skal rehabilitere.

Tor Helge Dokka anslår at det han har påkostet boligen av klimavennlige tiltak som går ut over det som er standard ifølge forskriftene – primært solcellene og brønnboringen til bergvarmepumpen, beløper seg til om lag 350 000 kroner. Enova har støttet med 90 000 kroner.

Å bygge med tre er dyrere enn betong. Samtidig er mye spart i sprengning og annet grunnarbeid.

- På sikt vil mye av det jeg har gjort i dette huset bli billigere, etter hvert som dette blir mer vanlig. Det er helt nødvendig. Men det bekymrer meg at myndighetene ser ut til å ha så liten vilje til å betale for et grønt skifte i bolig- og bygningssektoren. Potensialet for energieffektivisering er enormt, og det kan frigjøre masse energi til for eksempel grønn industri og elektrifisering av transportsektoren. Dette er etter min mening et veldig godt alternativ eller supplement til for eksempel vindkraft eller atomkraft, sier Dokka.

Som i hvert fall har gjort sitt, og om ti år kan glede seg over at huset fra da og fremover går i pluss i klimaregnskapet.