Illevarslende brev med begjæring om tvangssalg ble ifølge årsmeldingen fra Norges Domstoler sendt til over 20 000 mennesker i fjor.
– Hvert tvangssalg har sin egen historie, men som regel kommer begjæringen fordi man har unnlatt å betale kommunale avgifter eller fellesutgifter i sameiet eller borettslaget man bor i, opplyser advokat Inger Johanne Dehli i Trondheim.
Hun håndterte ca. 50 slike saker i fjor. Det trenger ikke være mer enn et feiegebyr på 59 kroner som utløser kravet, forteller hun. Stat og kommune har best pantesikkerhet av alle, de har legalpant i boligen din, men sikkerheten faller vekk etter to år. Derfor må de agere raskt for å få inn pengene de har til gode. Hvis du unnlater å betale eiendomsskatt eller regningen for vann og kloakk, renovasjon eller feiing – og i tillegg overser purringen som kommer i posten – er du ille ute. Da kan kommunen kreve at boligen din selges slik at de kan få pengene sine. Derfor er det svært alvorlig å la være å betale disse regningene, påpeker Dehli.
– Det samme gjelder hvis du ikke betaler fellesutgiftene i sameiet eller borettslaget du bor. Det er akkurat like skummelt. Derfor er det viktig å prioritere det som har med boligen å gjøre hvis du vil bli boende på samme sted, sier advokaten som også er Huseiernes distriktsleder i Sør-Trøndelag.
Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!
De fleste sakene løses
Ved Oslo byfogdembete ble det sendt ut 2 467 begjæringer om tvangssalg i 2015. 866 salg ble besluttet, og 124 ble gjennomført. De aller fleste saker om tvangssalg blir trukket av saksøker før salget er gjennomført, fordi kravet blir betalt. Dette gjelder særlig i saker med små krav. Saksbehandlingen tar vanligvis lang tid. Partene ønsker å finne løsninger for å unngå tvangssalg.
– Selv om de fleste saker løses før det blir et reelt salg, er det en dyr måte å rydde opp på. Når tvangssalg er besluttet, har det allerede påløpt et rettsgebyr på over 11 000 kroner, advarer Dehli.
Betaler du beløpet du skylder og rettsgebyret, vil saken forsvinne. Antall begjæringer om tvangssalg økte etter finanskrisen i 2008-2009 og frem til 2012. Da flatet kurven ut, og siden har det vært en liten nedgang. Den store økningen var uvanlig og mest sannsynlig knyttet til folks privatøkonomi, heter det i årsmeldingen fra Oslo byfogdembete. Videre påpeker de at det nå er uro i norsk og internasjonal økonomi: Erfaringene tilsier at vi igjen vil se en økning i antall begjæringer om tvangssalg.
Fakta om tvangssalg
Et tvangssalg av eiendom er et salg hvor domstolen står for salget. Det kan være ulike årsaker til at en eiendom kreves tvangssolgt, som for eksempel manglende betaling av eiendomsskatt, kommunale avgifter, felleskostnader eller manglende betaling av gjeld.
• Hvis du mottar begjæring om tvangssalg har du mulighet til å komme med bemerkninger til begjæringen. Fristen er 1 måned fra begjæringen er forkynt.
• Dersom du ønsker å betale hele eller deler av kravet, må du ta kontakt med saksøker eller dennes prosessfullmektig. Hvis hele kravet blir betalt, vil saksøkeren trekke begjæringen tilbake.
• Dersom saksøkers krav ikke blir betalt, og du heller ikke har kommet med innsigelser, kan retten beslutte tvangssalg.
• De aller fleste tvangssalg skjer ved bruk av medhjelper (advokat eller eiendomsmegler). Eiendommen eller leiligheten annonseres for salg. Medhjelper holder visninger og salgsprosessen er tilnærmet lik et ordinært frivillig salg. Saken avsluttes når retten ved kjennelse stadfester et bud og fordeler kjøpesummen til rettighetshavere.
• Saksøker kan, før kjennelse om stadfestelse er avsagt, tilbakekalle begjæringen.
