Noen har sikkert tenkt tanken på sine eldre dager.
Hvordan kan jeg sikre meg at barna ikke selger huset videre etter min død?
Kan jeg hindre min datter i å gifte seg med Svein som jeg hater ved å gjøre henne arveløs?
Kan jeg kreve at sønnen min slutter å røyke før han får tilgang til arven?
Og kan jeg kreve at arvinger skal pleie hunden min til den dør for at de skal få noe som helst?
Noen av tankene kan være urimelige og egoistiske, mens andre krav kan gå på å sikre at arverekken føres videre og at hus og eiendeler blir værende i familien.
Men hvor går grensen?
Livsarvinger skal ha sitt
Først og fremst så bestemmer du ikke selv over pliktdelsarven til dine livsarvinger. Den utgjør hele to tredjedeler av dødsboet.
- Dersom avdøde var gift uten barn, har ektefellen krav på halvparten av boet, minst 6 G. Ektefellens arverett kan bare begrenses gjennom testament som ektefellen har fått kjennskap til før arvelaters død, sier Yana Beate Totland, advokat i Huseiernes Landsforbund.
Hvis arvelater hadde barn har ektefellen rett til en fjerdedel, minst 4 G, men barnas pliktdelsarv begrenser seg til en million kroner til hvert barn.
Er det bare fjerne arvinger lengre tilbake enn foreldrenes etterkommere, vil ektefellen arve alt.
- Viktig er det å merke seg at samboere uten felles barn ikke har noen arverett etter loven hvis det ikke er opprettet testament på dette. Ved felles barn er man sikret arv tilsvarende 4 G, og denne går foran livsarvingenes pliktdelsarv hvis ikke annet er bestemt mens arvelater levde, sier hun.
Man kan i noen tilfeller gjøres arveløs, men dette er dersom vedkommende har gjort seg skyldig i ulovligheter mot arvelater eller mot noen av slektningene sine, eller har unngått å hjelpe arvelater når det var nødvendig.
Et slikt testament er kun gyldig når stadfestelse gis av Justisdepartementet etter arvelaters død.
Kan ikke krenke
Hvor stor del av formuen man kan råde over gjennom testament, avhenger altså av hvilke arvinger man har.
Vanligvis er dette en tredjedel, men hvis man er både gift og har barn så kan man bare testamentere bort 1/12 av sin formue.
Denne delen av formuen kan du i teorien testamentere bort til hvem du vil, og hvordan du vil. Men alt har sine begrensninger.
Arveloven § 64 sier at en testamentarisk disposisjon er ugyldig når disposisjonen går ut på bruk eller ødeleggelse som åpenbart ikke har noe fornuftig formål.
- Det innebærer at en testasjon som fremmer en virksomhet eller handling som strider mot norsk lov er ugyldig. Opprettelse av fond som skal arbeide for rasediskriminering eller utdannelse av lommetyver er gode eksempler på testamentering som vil være ugyldig, sier Totland.
En disposisjon uten fornuftig formål vil vanligvis arvingene være enige om å se bort fra. Ved privat skifte vil testators ønske derfor ikke bli realisert.
- På den annen side må vi godta at midlene skal brukes i arbeidet for å endre norsk lov, selv om de fleste vil være uenige i formålet. Gode eksempler er avskaffelse av all inntektsskatt eller opphevelse av alle reglene om straff for promillekjøring.
For det andre så skal bestemmelser i testament som strider "mot ærbarhet", settes til side.
Dette begrepet bygger på en moralsk vurdering, og innebærer at en disposisjon blir ugyldig hvis den har et innhold som virker støtende på våre moralske eller kulturelle verdier, eller som klart krenker den alminnelige rettsfølelse.
- Her kan avgjørelsene være vanskelige, og det er et skjønnsspørsmål. Betingelser som kan tenkes å stride mot ærbarhet kan gå ut på at arvingen pålegges begrensninger i sin personlige frihet. Skoleeksemplene er betingelser som går ut på at arvingen må gifte seg med en bestemt person, eventuelt ikke gifter seg i det hele tatt, skifter politisk parti eller skifter religion, sier Totland.
Frie tøyler for resten
Med andre ord så finnes det visse begrensninger, men mye som likevel er lov.
Det betyr at du kan være både kreativ og morsom når det kommer til fordeling av all arv som ikke rammes av pliktregelen eller arv til ektefellen.
Du kan kreve at kandidatene spiller yatzy om pengene du etterlater deg, bestemme at førstemann som fullfører en universitetsgrad får dem, eller du kan gi pengene til den som svømmer kjappest over fjorden.
Her er det bare fantasien som setter begrensninger.
Du kan også gi din gode nabo ansvaret for å fordele arven ut fra klare vilkår som du har satt.
Gode eksempler her er at arvinger får penger hvis de holder liv i hagen, tar vare på arvelaters hund eller holder liv i den årelange tradisjonen med å samle hele familien til julefest.
Husk også at du kan legge inn krav om at den som blir sittende med huset ikke får selge huset før det er gått for eksempel 15 år, og du kan også kreve at gevinsten skal deles ved salg.
Hvis du testamenterer bort huset mens du fremdeles lever så kan du også kreve at vedkommende går i butikken for deg, vasker og tar seg av det meste til du dør.
Slike livsdisposisjoner kan holdes utenfor formkravene, og er ikke krenkende ovenfor pliktdelsvernet til barn.
loo@huseierne.no