Skal du bygge ut boligen din må du i de aller fleste tilfeller søke eller melde fra til kommunen. Kun mindre tiltak, som for eksempel bygging av platting på bakkenivå, sette opp en liten bod eller dukkestue og vanlig vedlikehold er unntatt søknads- og meldeplikt. Er arbeidet du planlegger melde- eller søknadspliktig, må du også sende ut nabovarsel. Et nabovarsel er et påbudt forhåndsvarsel til naboer og gjenboere. Du slipper å sende nabovarsel bare hvis disse skriftlig har gitt beskjed om at de ikke har noen merknader til dine utbyggingsplaner.
Hensikten med varselet er å gi naboene adgang til å komme med merknader eller protester før tiltaket blir påbegynt. Det finnes et eget nabovarselskjema, NBR nr. 5154, som kan brukes til formålet. Skjemaet må fylles ut og undertegnes av tiltakshaver eller ansvarlig søker. Å være tiltakshaver vil si å være byggherre med økonomisk og juridisk ansvar. Ansvarlig søker er et foretak, oftest arkitekt, byggmester, entreprenør eller ferdighusfirma, som er ansvarlig for at søknaden inneholder alle relevante opplysninger. Ansvarlig søker må også søke om ansvarsrett for seg selv og formidle søknader for de andre ansvarlige med hensyn til prosjektering, utførelse og kontroll.
Ifølge plan- og bygningsloven skal det i nabovarselet gis melding om at mulige merknader må være kommet til ansvarlig søker innen to uker etter at varselet er sendt.
Ditt ansvar å finne naboene
Alle som har felles grense til din eiendom defineres som naboer. En gjenboer er en som kan bli skadelidende av tiltaket du ønsker å få utført selv om vedkommende ikke har eiendom inntil din eiendom. Hvis du ikke kjenner naboer og gjenboere i boligstrøket ditt, finner du opplysninger om hvem de er hos bygningsetaten i kommunen. Svært ofte får du en utskrift eller et kart som viser hvem som skal ha nabovarsel. Hvis utskriften ikke er fullstendig, er det ditt ansvar å finne frem til samtlige.
Kommunen skal ha tilsendt kopi av varselbrevene og en oversikt over de berørte eiendommene og deres eiere eller festere. Nabovarslene bør sendes rekommandert, for kommunen skal også ha kvittering for at varselbrev er sendt. Man kan eventuelt gå rundt til naboene for å få signatur på nabovarselet om at det er mottatt.
Hvis noen av naboene har innsigelser må du opplyse kommunen om hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme disse. Før kommunen tar stilling til søknaden, må den vurdere om det er grunn til å kreve ny varsling av naboer og gjenboere. Hvis det ikke er skjedd endringer etter første varsel er det ikke behov for det.
Sett deg inn i saken
- Hvis du får varsel fra naboen om at han skal bygge, bør du sette deg inn i hva dette innebærer for deg, råder advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.
Det er ikke krav om å sende med tegninger når man sender ut et nabovarsel. Du må derfor selv oppsøke kommunen eller søker for å få se disse.
- Som nabo bør du forsikre deg om at bygget er lovlig i henhold til reguleringsplanen for området. Utnyttelsesgrad og høyde på bygget er ting du bør kontrollere. Likeså avstand fra nabogrensen; at bygget ikke står nærmere enn det det er anledning til, sier Magnussen.
Hvis du har noe å innvende, må du klage innen to uker. Hvis det omsøkte prosjektet er en meldingssak, kan du anmode om at det gjøres om til et søknadspliktig tiltak. Det vil sikre deg en grundigere saksbehandling.
Har du ikke meldt fra innen de to ukene, har du i utgangspunktet gitt din aksept til at bygget reises. Men det er mulig å komme med innsigelser etter fristen hvis det er gode grunner til det. Hvis du har merknader til tiltaket, og klager innen fristen, må kommunen ta disse med i sin vurdering. Du blir da part i saken, og får tilsendt papirer vedrørende saksgangen. Du får også klagemulighet.
Magnussen minner om at verken tap av sol eller utsikt er klagegrunn hvis reguleringsplanen tillater bygging.
- Husk at man verken har krav på sol eller utsikt, sier Annita Magnussen. Og selv om du skulle synes at bygget er stygt, er ikke det heller nødvendigvis grunn nok til å hindre en utbygging. ngs@huseierne.no