- Vi i Huseriene blir dessverre ganske ofte kontaktet av fortvilte pårørende som ikke får brukt fremtidsfullmakten når de trenger det. Da er det gjerne for sent å rette opp feil og mangler, og lite vi får gjort, sier Aarbakke.

Hun har en liten smørbrødliste av typiske feil som gir problemer med en fremtidsfullmakt:

1. Venter for lenge

- Den kanskje aller vanligste feilen er at man venter for lenge med å opprette fremtidsfullmakt. Et typisk eksempel er at en voksen sønn eller datter kontakter oss når mor eller far har begynnende tegn på demenssykdom. Da er det ofte for sent. Hele poenget med en fremtidsfullmakt er at den som skriver den må være samtykkekompetent, forklarer Aarbakke.

Første bud er derfor: Lag fullmakten når du er frisk. Legg gjerne også ved en legeerklæring som sier at du er samtykkekompetent. Det er ikke et krav, men det vil gjøre at dette ikke trekkes i tvil når fullmakten skal tas i bruk.

2. Bruker feil vitner

Det er et formkrav at fremtidsfullmakten skal undertegnes av to vitner over 18 år. Kravene er at vitnene må forstå betydningen av å undertegne, og at man ikke bruker noen av de nærmeste som vitner.

Fullmektigen selv, fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn kan ikke undertegne som vitne.

- Vi har sett eksempler på folk som har latt fullmektigene være vitner. Da er fullmakten dessverre ugyldig, sier Aarbakke.

Vitnene bør være noen som ikke har noen interesse i fullmakten, for eksempel et vennepar eller to naboer.

3. Glemmer forskudd på arv

- Overraskende mange fullmakter lages uten at det er med noe om at fullmektigene kan dele ut forskudd på arv – selv om dette er et ønske. Men står det ikke, så gjelds det ikke, sier Aarbakke.

Enkelte skriver ned i fullmakten at dersom de selv kommer på sykehjem, skal barna få selge boligen. Men det er ikke det samme som at de kan dele pengene som forskudd på arv.

- Står ikke dette, så blir pengene fra salget stående på en konto med renteinntekter. Når man kommer på sykehjem tas 85% av alle inntekter til sykehjemsplassen. Derfor bør man passe på å få delt ut forskudd på arv på det som kan gi inntekter, om man ikke vil at verdiene skal låses eller spises opp, sier Aarbakke.

Språket i fremtidsfullmakten må være klart og tydelig og ikke gi rom for tvil. Er ønskene uklare, øker risikoen for at de ikke blir etterfulgt, eller at fullmakten ikke blir godkjent.

4. Glemmer særeie

Dersom man i fremtidsfullmakten bestemmer at det skal gis ut forskudd på arv, bør man med det samme også ta stilling til om det skal være mottagers særeie.

- Mange vil nok gjerne bestemme dette i fullmakten, men ikke alle får det med. Bestemmer man særeie, beskytter man mottager mot at verdiene forsvinner i en eventuell skilsmisse, og mottager trenger heller ikke å be om ektefelles tillatelse til at arveforskuddet skal være særeie, sier Aarbakke.

Med andre ord: Skal det du gir være mottagers særeie, må du spesifisere dette i fullmakten.

5. Mangler reservefullmektig

Ektepar vil ofte at ektefellen skal settes som fullmektig i fremtidsfullmakten. Det er ikke feil, men det kan være litt skjørt å bare ha en mulig fullmektig.

- Vi anbefaler å ha reserve dersom den utpekte ikke lenger kan være fullmektig. Det kan være at ektefellen faller fra, eller blir ute av stand til å skjøtte oppgavene. Det naturlige for mange er å sette inn barna som reserver, sier Aarbakke.

Man kan velge ett barn, eller alle.

6. Spesifiserer ikke oppgavefordeling

Velger man flere fullmektiger som har fullmakt sammen, for eksempel barna, bør man gjøre bestemmelser om hva de må være enige om, og hva de kan gjøre hver for seg. Det er for eksempel praktisk om strømregningene kan betales av bare én.

- Vi anbefaler at man setter et beløp, for eksempel 50 000 kroner, og sier at disposisjoner over dette må de være enige om. I tillegg anbefaler vi å bestemme i fullmakten at fullmektigene skal ha gjensidig regnskaps- og informasjonsplikt overfor hverandre, sier Aarbakke.

På denne måten har man en gjensidig kontroll, og fullmektigene kan kreve at den andre kan legge frem bevis på det som er gjort.

7. Mangler habilitetsavklaring

Ikke bare politikere glemmer å tenke på habilitet. Det er lurt å ha med et punkt i fullmakten om dette.

- Ofte er fullmektigene blant dem som ifølge fullmakten skal motta gaver og forskudd på arv.  Da bør man få inn en setning i fullmakten om at fullmektigene likevel ikke er inhabile – selv om de da altså skal dele ut midler til seg selv, påpeker Aarbakke.

8. Sender inn fullmakten

Det er en utbredt misforståelse at den ferdig utfylte fremtidsfullmakten skal sendes inn til Statsforvalteren.

- Folk sender den inn, men får den i retur. Det finnes ikke noe offentlig register for fremtdisfullmakter, kommenterer Aarbakke.  

Dokumentet må rett og slett oppbevares et smart sted hjemme – for eksempel der du har dine andre viktige papirer.

Først når den som har skrevet fremtidsfullmakten er erklært mentalt svekket og fremtidsfullmakten skal tas i bruk, bør fullmektigen sende inn fullmakten til Statsforvalteren. Dette fordi mange instanser (Kartverket og mange banker) krever at fremtidsfullmakten stadfestes (godkjennes) hos Statsforvalteren i tillegg.

9. Vurderer ikke vedvarende fullmakt

- Ikke alle kjenner til at det også finnes noe som heter vedvarende fullmakt. De ville kanskje hatt en vedvarende fullmakt, men så har de «bare» fremtidsfulllmakt, sier Aarbakke.

En fremtidsfullmakt slår bare inn når fullmaktsgiver er så mentalt svekket at vedkommende ikke kan ivareta sine interesser. En såkalt vedvarende fullmakt vil også kunne slå inn dersom fullmaktsgiver blir fysisk hindret i å ivareta sine interesser.

- Det kan for eksempel være et krevende lårhalsbrudd som gjør at vedkommende havner på sykehus og deretter rehabilitering. For mange kan det da være godt å vite at fullmektigene da kan ordne med for eksempel regninger og annet. Da bør de ha en vedvarende fullmakt, forklarer Aarbakke.