Da ekteparet Cathrina og Garry Kjærstad i Sandvika i Bærum ønsket å rive og bygge opp igjen et falleferdig uthus, var de mest opptatt av at eiendommen, registrert som kulturminne, skulle bevare sitt opprinnelige utrykk.

Hovedhuset fra 1919 er av laftet tre i sveitserstil, og former et tun sammen med anneks og garasje. Ved å bygge opp igjen uthuset som et frittstående anneks med bruksendring til bolig, trådte kravene om en gjennomgående støykvalitet på hele eiendommen inn.

- Det er viktig å være klar over at et tiltak kan utløse krav man kanskje ikke har sett for seg. For eksempel kan bruksendringer medføre nye krav til parkeringsplasser og uteoppholdsareal, eller som i dette tilfellet, støyskjerming, sier advokat i Huseiernes Landsforbund, Anders Leisner.

Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!

Cathrina Kjærstad håpet i det lengste å få beholde den vakre hekken

Strenge krav

- Jeg kom til dere med denne saken fordi jeg ikke vil at andre skal oppleve det samme som oss, sier Catharina Kjærstad tydelig frustrert.

Smilet som vanligvis ligger på lur, har stivnet. Ekteparets uthus hadde forfalt, og de ønsket å rive det for å erstatte det med et anneks. Det nye bygget skulle ha samme plassering som det gamle uthuset, og skulle ha akkurat det samme uttrykket for at boligmassen skulle fremstå som helhetlig.

- Fordi denne eiendommen er registrert som «kulturminne», fikk vi innsigelser på å bygge nytt, men fordi vi fastslo at det skulle ha samme utseende som det gamle bygget, fikk vi omsider tillatelse, forteller Garry Kjærstad.

For å få igangsettingstillatelsen måtte de foreta en støyvurdering. Denne viste at annekset lå i hvit sone som angir et støynivå under krav for støyskjerming, men at hovedhuset lå i en sone som oversteg maksimalkravet og at deler av hagen ut mot veien lå i en høyt støyutsatt sone.

- Reglene kan ha endret seg siden huset ble bygget, slik at et tiltak må utføres etter strengere krav enn det man forventet. Det er derfor viktig å sette seg inn i konsekvensene av tiltaket, helst før man investerer for mye tid og energi i et prosjekt, sier Leisner.

Den før så skjermede eiendommen er åpen for innsyn

Etterpåklokskap

- I ettertid ser vi at vi kunne ha valgt å bygge ut vår eksisterende bolig og unngått disse kravene, men da ville vi ha ødelagt kulturminnet, sier Cathrina.

Dersom støyhensyn ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad i planprosessen kan kommunen avslå byggesøknaden, kan man lese i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging». Betingelsen for å få ferdigstillelse av boligen, ble at en støyskjerm måtte settes opp mot veien.

- Vi fikk beskjed om støyskjerm i 2015 riktignok, men vi ante ikke at det skulle få de konsekvensene det fikk, understreker Garry.

En fem meter høy, vakker og frodig tujahekk adskilte eiendommen fra veien. Selv var de ikke plaget av støy. Ekteparet trodde at støyskjermen kunne settes opp på utsiden av hekken mot veien, men fikk forklart at det ikke ville være mulig fordi hekken sto kloss opptil tomtegrensen. De ble forskrekket da de i juni skjønte at kravet var at de måtte felle tujahekken for så å sette opp støyskjermen der hekken hadde stått. I tillegg måtte støyskjermen gå ned langs nabogrensen på den ene siden av tomten. Det fører til at de mister 35 kvadratmeter av hagen. De protesterte, men til ingen nytte. I midten av juni ble hekken fjernet, og arbeidene med fundament til støyskjermen begynte.

 

Kostbart feiltak

- Selvsagt er vi frustrerte, støymålingen kostet oss 40 000 kroner, og nå må vi betale 500 000 kroner for en støyskjerm vi i utgangspunktet ikke vil ha, sier de.

De innrømmer begge to at de skulle ha utforsket konsekvenser og muligheter på et tidligere tidspunkt i prosessen, og ønsker å advare alle som har planer om å gjøre noe lignende nøye å sjekke lover og regler før de setter i gang.

- I dette tilfellet hadde det vært mulig å unngå kravene til støyskjerming dersom man hadde utvidet hovedhuset i stedet for å gjøre om det verneverdige uthuset til en bolig, påpeker advokaten.

kgd@huseierne.no