I en tid der ekteskapet ikke lenger er noen garanti for livslangt samliv, er særeie noe mange parter avtaler seg imellom når de gifter seg.
Avtaler man at den ene parten for eksempel skal ha særeie på hytta, vil dette kunne spare partene for konflikt om denne dersom samlivet ryker; da går hytta til den som har særeiet.
Det vanlige i slike tilfeller er at man avtaler seg imellom at særeiet gjelder ved skilsmisse, men ikke ved død. Dersom parten med denne typen særeie dør, påvirker det ikke arveoppgjøret.
Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!
Pålagt særeie
Derimot vil særeie som ikke er avtalt partene imellom, men pålagt av noen utenfra, ha innvirkning dersom den parten i ekteskapet som har særeiet, dør.
– Pålagt særeie er når noen utenfra har bestemt særeiet. Dersom du for eksempel arver din mors bolig, kan hun kreve i testamentet at huset skal være ditt særeie. Dette gjøres ofte for å verne den ene parten mot å miste arvegods i et eventuelt skilsmisseoppgjør. Men her kan ikke partene selv råde over hvorvidt særeiet bare skal gjelde ved skilsmisse. Dermed er særeiet også pålagt ved død, forklarer advokat i Huseiernes Landsforbund, Karianne Listerud Lund.
Dermed blir betydningen avgjørende for arveoppgjøret.
– Dersom boligen er den avdøde partens pålagte særeie, kan ikke gjenlevende sitte i uskifte i henhold til arveloven, sier Lund.
Uskifte
Arveloven sier at den gjenlevende part i et ekteskap kan kreve å sitte i uskiftet bo med felles barn, det vil si at arveoppgjøret ikke foretas før begge parter er borte.
Men når boligen er avdødes særeie, og dette er pålagt, må man be om samtykke fra felles barn om å få lov til å beholde boligen uskiftet.
Dette kommer som et sjokk på mange, og blir problematisk dersom barna ikke ønsker å samtykke til dette.
– Da vil ikke den gjenlevende parten kunne kreve å bli boende i boligen lenger. Vi har flere saker der dette kommer overraskende på enke eller enkemann, sier Lund.
I de tilfeller der den avdøde hadde pålagt særeie på boligen, men der felles barn ikke samtykker til at boligen skal beholdes i uskifte, må det gjøres et sammensatt skifte.
Arveoppgjør må altså gjennomføres for boligen, mens resten av boet behandles som «normalt» etter arveloven.
Det vil si at dersom boet i tillegg til huset også inneholdt en hytte, bil og aksjer, kan enken eller enkemannen bli sittende i uskiftet bo med disse verdiene. Men altså ikke med huset.
Oppheve særeie
Å oppheve et pålagt særeie er ikke gjort i en håndvending. Man må søke Stiftelsestilsynet, og grunnene må være tungtveiende.
– Vi hadde et eksempel med en bolig som en mor ga til sin datter som særeie. Datteren og mannen søkte om å få opphevet særeiet etter at de hadde vært gift i 31 år; han hadde pusset opp hele huset og sørget for inntektene de to levde av, siden hun ikke jobbet i alle disse årene. De søkte om å få opphevet særeiet med disse grunnene. De fikk endret særeiet til et skilsmissesæreie, det vil si særeie i live, felleseie ved død. Men det skal omtrent så mye til for å få igjennom en søknad om dette, sier Lund.
Gjør avtaler
Dersom du er i en situasjon der bosituasjonen din blir usikker ved ektefellens død, bør dere raskest mulig finne ut av hvordan dere kan ordne dere best mulig. Det er alltid enklest å være føre vâr.
– Dersom personen som har pålagt særeiet fortsatt lever, går det an å gå sammen med vedkommende og få endret særeiet til å gjelde kun i live, og ikke ved død, sier Lund.
Dersom det pålagte særeiet er tinglyst på eiendommen må man også be om en sletting av særeiet i grunnboken til eiendommen av Statens Kartverk. Dette bør da den som har pålagt særeiet bekrefte skriftlig.
– Er det ikke tinglyst, er det like viktig at vedkommende bekrefter det skriftlig for å kunne bevise det i ettertid, påpeker Lund.
Ellers er det begrenset hva man kan gjøre i denne situasjonen.
– Men i mange tilfeller vil selvsagt barna avstå fra å kreve at et skifte skal skje, selv om de har rett til det, dersom det skaper problemer for den gjenlevende av foreldrene, beroliger Lund.
