Du har kanskje lagt merke til det: De fleste butikker har allerede for lengst funnet frem julekuler, juleduker og julelys. Og så tenker du kanskje – begynte de ikke enda litt tidligere i år enn i fjor? Dersom du er blant dem som ergrer deg over at jula begynner tidligere og tidligere kan det kanskje være greit å vite at det ikke var så veldig annerledes i gode, gamle dager.

Ørnulf Hodne. Foto: UiO.- Det er ikke nødvendigvis slik at vi begynner juleforberedelsene tidligere enn før. Det sier gjesteforsker Ørnulf Hodne ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

- Også i gamle dager begynte man tidlig med forberedelsene. Men selve feiringen, den ventet man med til lille julaften, julaften og dagene deretter, sier Hodne. Han har skrevet en rekke bøker om folkekultur og folketro, og ga i 1998 ut boka «Jul i Norge: Gamle og nye tradisjoner.» Han er ikke helt enig i at vi begynner jula så mye tidligere enn før nå til dags.

Bli medlem i Huseierne og få fire utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.

 

Mye matauk

- I gamle dager brukte man mye tid på å skaffe mat, og derfor måtte man starte i god tid: Man slaktet, brygget øl, bakte, skaffet seg julebrennevin. I tillegg gjorde man også andre ting, som å støpe lys, hogge nok ved til høytiden, kanskje skrive julekort og ikke minst lage eller på annet vis skaffe julegaver. Dette måtte gjøres i god tid før jul – alle disse tingene tok jo mye lenger tid tidligere, påpeker forskeren.

Hvis du kjøper julegaver i oktober er det altså gode tradisjoner for det. Men selve feiringen – den starter vi mye tidligere nå enn før.

- Dette med julebord og den typen sammenkomster før julehøytiden – det er noe forholdsvis nytt. Før ventet man med selve feiringen til julehøytiden. Det er nok den største forskjellen fra tidligere tider og til nå, sier Hodne.

 

Forskyvning og kommersialisering

Han forteller at denne forskyvningen av julens festligheter begynte for alvor i etterkrigstiden og henger sammen med den forholdsvis rikdommen som da oppsto i befolkningen. Kommersialiseringen har skutt fart i takt med at vi stadig har mer penger i lommene. Men forskeren lar seg slett ikke irritere over at butikkene begynner julen tidlig nå til dags:

- Nei, du vet, det har jo mye å gjøre med å ordne seg praktisk. Og nå tilpasser vi feiringen til dagens folketall og bosetting: Nå er vi mange mennesker i dette landet, og de fleste bor i byer. Det er nødvendig for mange å begynne forberedelsene tidlig. Mange vil gjøre innkjøp for å slippe å stå i kø i overfylte butikker bittelille julaften, sier Hodne, som mener man ikke kan klandre noen for dét. Forskeren vil også slå et slag for julegavene:

- Det er så mange som snakker nedsettende om «gavepresset» og overforbruk i desember. Men du må huske på at du skaper arbeidsplasser når du handler – tenk på mange av butikkene ville jo ikke klart seg om det ikke var for julehandelen!

 

Klager, men kjøper

En av butikkene som selger pynt og kos til jul er kjeden Kremmerhuset. Innkjøper Torill Alstad forteller at de får overveiende positive tilbakemeldinger når julen står klar i alle butikker i andre halvdel av oktober. Noen få synes det er for tidlig:

- Men vi ser at de som klager litt, de handler, de også! Det er nok veldig vanskelig ikke å la seg rive med i førjulsstemningen. Jeg mener førjulstiden aldri kan bli lang nok – det er jo en herlig tid, sier Alstad. Som bedyrer at butikkjeden langt fra er tidlig ute, sammenlignet med andre.

- I mange butikker er det jul fra september. Men vi har fast levering og eksponering av julevarene hvert år. Vi skyver den ikke tidligere og tidligere, sier Alstad.

 

Ut etter nyttår

Om du synes julen starter for tidlig og er redd for at høytiden blir for langdryg, kan det kanskje være en trøst at julen også ryddes bort tidligere enn før.

- Nå ryker julegrana ut like over nyttår. I tidligere tider feiret man jul frem til 13. dag eller gjerne 20. dag – eller aller helst, helt til påske!, humrer Ørnulf Hodne ved Universitetet i Oslo.