Familien bodde flere år i en liten leilighet på Kampen, akkurat passe stort for to voksne. Men da Ann-Cathrin Tessnes og Torkel Øien fikk barn og vugga måtte stå på kjøkkenet, var det på tide å finne noe større. Far og eldstesønnen, som da var to år, dro på visning en hufset høstdag det regnet og alt var grått. Likevel lot han seg begeistre, ringte hjem og sa: - Vi har funnet hjemmet vårt, du må komme og se!
Huset fra 1908, som opprinnelig hadde vært våningshuset på en gård, var mørkt og hadde vegg-til-vegg-tepper og linoleum over alt, loftet hadde en upraktisk planløsning og kjelleren var ubeboelig. Likevel så hun det som han hadde sett: Alle mulighetene. Beliggenheten. Sjarmen i de vindskjeve veggene og gulvet som knirket. Tuntreet utenfor og bærbuskene; den rike naturen. Det var grønne jorder hvor hester og kyr beitet, det var et levende bondeland med Asker sentrum ikke langt unna: Bygd og by hånd i hånd.
- Vi kan bytte ut kjøkkenvinduet med en dør, og bygge en terrasse utenfor og rive ned noen vegger, som den mellom kjøkkenet og spisestuen, sa hun.
- Og så kan vi sette inn noen vinduer i det høye trapperommet mellom første og andre etasje, sa han.
Året var 1996 og det endte med kjøp. Det har paret aldri angret på.
Større tumleplass
I dag rommer det 130 kvadratmeter store huset i første etasje en entré, en gang, et bad, en stue og et kjøkken med romslig spiseplass. Annen etasje har tre soverom og et kontor. I tillegg er det 36 kvadratmeter i kjelleren som har egen inngang og et bad, en kjellerstue, et trapperom og et par boder.
- Å få huset ferdig, har vært en mangeårig prosess. Jeg er glad vi bygde verandaen først, det tror jeg huset alltid har ønsket seg, forteller Tessnes.
Det har blitt et stort uterom som er en glede å bruke. Den åpner årstiden og når våren kommer, er det stor stemning.
- Vi er også fornøyde med å ha fått i stand kjellerstua, det er et rom hvor vi kan ha overnattingsgjester og hvor de to sønnene våre får være for seg selv, sier hun.
Det er et pluss at et såpass lite hus kan være delt over tre etasjer med tre ulike soner.
- Huset er et sted jeg kan forme og fargelegge - som på et lerret. I hverdagen kjenner jeg et behov for å få til noe konkret, noe jeg kan ta på og uttrykke meg gjennom. Her hjemme kan jeg bruke tid på å skape og formidle en stemning og gjøre interiøret til mitt eget, legger hun til.
Endringer inne og ute
Verandaen endret husets fasade mot sør, mot vest bygde eierne på et vindfang. Ytterveggen mot øst slapp ikke inn nok lys, det var motivasjonen for å sette inn seks vinduer som er blitt et smykke både innvendig og utvendig. Massive tømmerstokker ble fjernet med motorsag for å åpne veggen mellom kjøkkenet og spisestua. En solid grunnmur i lokal granitt sørget for at trappen fra første etasje og ned til kjelleren ikke kunne fortsette naturlig, og dermed måtte stuegulvet åpnes for å få tilgang til kjelleren.
- Vi hadde behov for å få kontakt med vaskerommet, og vi ønsket oss et badekar, forteller hun.
Derfor ble gulvet i kjelleren pigget opp, og resten av kjelleren, som besto av jordgulv og spindelvev, ble innredet.
Neste prosjekt var å bygge en garasje som skulle fungere som lagringsplass og loft, og et musikk- og øvingsrom til paret som driver med- og lever av- musikk.
- Da dette sto ferdig, ønsket vi å knytte bygningene sammen. løsningen ble ulike treplattinger i kombinasjon med grus, stein og grønt. Slik har vi lagd et levende område hvor alle kan ha kontakt uansett hvor de sitter, forklarer Tessnes.
Nivåforskjellen er bevisst og gjør at det ikke blir for statisk og strikst i uttrykket, men får fine kontraster.
- Vi har ingen hang til symmetri, til det er huset for skjevt og skakt, sier hun.
Mat og musikk
Tessnes og Øien jobber med kunst og kultur og begge er musikkutdannet.
- Musikken har alltid fulgt oss, mat er en annen lidenskap, forteller Tessnes.
Øien drev tidligere en egen «videomatblogg», så mat preger hverdagen og er en stor del av livet deres. Tessnes formidler gleden de har av å lage enkel, men ordentlig mat fra bunnen av, men også dekke opp til fest. Invitere og dele, er noe av det fineste de kan gjøre. Ingen samtaler er finere enn de som dukker opp over et godt måltid.
- Vi lager gjerne maten sammen med gjestene, det finnes ikke noe bedre enn å merke at folk kjenner seg velkomne. Å prøve ut nye kombinasjoner er spennende, matrepertoaret har nok blitt bredere også hos barna slik, sier hun.
Hun håper at raushet, lekenhet og variasjon gjenspeiles i interiøret.
- Hvis huset og atmosfæren signaliserer det, og at vi får folk til å slappe av og like seg her, har vi lyktes, sier hun.
Italia i våre hjerter
Italia er en annen lidenskap paret deler. For tolv år siden begynte reisene deres dit og de falt for Toscana; for maten, vinen og kulturen. De likte at måltidene tok tid, roen og uhøytideligheten; det å leve livet. For to år siden kjøpte de et sted i Piemonte, sammen med to vennepar.
- Drømmen var et hus og huset har blitt en levende drøm, raskere enn vi hadde trodd, til glede for oss og de som besøker oss, forteller Tessnes.
De bor på bygda og har funnet hvilepulsen blant de fastboende. De jobber med språket - som er et langt lerret å bleke. Det å vise vilje til å kommunisere, åpner opp og gjør at de blir kjent med naboene.
- Vi skal ikke sitte for oss selv og tenke norsk. For oss er det viktig å vise respekt og ydmykhet for folket og kulturen der, slår hun fast.
Nytt prosjekt
Akkurat nå bygger Øien «Lille Italia» nederst i hagen, et lysthus satt sammen av gammelt glass og hundreårgamle mursteiner. Lysthuset har fått tomtas mest solrike plass.
- Når lengselen etter Piemonte blir for stor, får vi en smakebit av varmen ved å oppholde oss der, avslutter hun.