1) Fukt, mugg og råte
Lukter det rart? Er det lenge siden du sjekket krypkjelleren? Dugger vinduene på innsiden, og legger vannet seg i vinduskarmen? Har du sølvkre på badet, eller er det mørke flekker bak tunge møbler? Fukt kan føre til råteproblemer og muggsoppdannelse, noe som er en trussel for innemiljøet i svært mange boliger. Bedre ventilasjon, endret bruksmønster og bygningsmessige utbedringer er noen av tiltakene som ofte må til for å utbedre fuktrelaterte problemer.
2) Rengjøring
Mikrofiberkluter fjerner bakterier.
Hvor ofte – og ikke minst hvordan – rengjør du? God rengjøring er viktig for et godt innemiljø. Til gulv og støvtørking anbefales tørr rengjøring, med støvsuger, tørrmopp eller tørr mikrofiberklut. Til flekkfjerning har en så vidt fuktig mikrofiberklut vist seg å fjerne flere bakterier enn vann og såpe. Innred slik at du får flater som er enkle å tørke over, velg gjerne skap helt opp til taket og; unngå for mye tekstiler og rot som samler støv. Velg skap fremfor åpne hyller. Bruk dørmatten, og ikke la sand og annet rusk bli liggende på gulvet – dette «sliper» overflaten og danner støv.
3) Ventilasjon
Hvor god er ventilasjonen i boligen? Bor du i et nytt, tett hus med balansert ventilasjonsanlegg er det viktig at dette er stilt inn slik at det trekker riktig mengde luft ut og inn av boligen. Bor du i et eldre hus med lufteluker, så sjekk at de er åpne, og ikke lukket eller tettet, noe som ofte gjøres i den kalde årstiden fordi man vil unngå trekk. Bruk kjøkkenvifta til å trekke ut stekeos, men husk å slå den av når du fyrer i peisen i stua hvis du har åpen løsning mellom stue og kjøkken.
4) Parfyme
Parfyme kan forverre astmaproblemer. Foto: Pixabay / Monicore.
Er du en svoren tilhenger av sterke såper, velduftende rengjøringsmidler og parfyme? Det er cirka 3000 forskjellige kjemikalier (både syntetiske og naturlige) som kan benyttes for å lage en parfyme eller en dufttilsetning. Stor grad av eksponering for kjemikalier øker risikoen for allergi. Ca. 1-3 prosent av befolkningen i Europa har hudplager som er utløst av tilsatte duftstoffer i produkter. I tillegg kan parfyme forverre astma og andre luftveisproblemer. Duftstoffer er også vist å kunne gi negative helseeffekter selv om stoffene i seg selv er antatt å være ufarlig.
5) Seng og sengetøy
Hvor ofte vasker du sengetøyet, dyne og pute – og hvor ofte støvsuger eller banker du madrassen? Dersom det er sjelden, og du i tillegg liker å ha det varmt på soverommet, kan du gi gode forhold for midd. Midden er en liten tass som bor i en del senger, spiser hudflak og gjør fra seg 10-20 ganger i døgnet. Avføringen, som virvles inn i lungene våre i form av bittesmå partikler, kan forårsake allergiske reaksjoner, spesielt hos barn.
Rent sengetøy er bra for innemiljøet. Foto: Pixabay /
Sengetøy bør vaskes hver fjortende dag, dyner og puter et par-tre ganger i året. Den gode nyheten er at det kalde klimaet i Norge gjør det langt mindre utbredt med midd i sengene her i landet enn tidligere antatt.
6) Maling og lakk
Skal du pusse opp? Mange tenker først og fremst på fargevalg, ikke på hvordan malingen vil påvirke innemiljøet. De fleste malingsprodusenter har i dag malingstyper som er snillere både for miljøet generelt og innemiljøet enn vanlig maling. Spør forhandleren, dersom du er i tvil. Etter at du har malt kan du «bake ut» malingen ved å skru opp varmen og lufte godt noen timer.
7) Grønne planter
Liker du å pynte med planter? Grønne planter i innemiljøer har vist seg å påvirke menneskers helse og trivsel positivt. Planter tilfører oksygen til luften, tiltrekker seg svevestøv og demper støy. Enkelte planter kan rense inneluften for flyktige organiske gasser som formaldehyd og benzen. Forskning viser at grønne planter kan redusere både hodepine og trøtthet. Økt oksygeninnhold i luften kan redusere stress, og man kan oppleve økt konsentrasjon og kreativitet. NASA lagde for noen år tilbake en ti på topp-liste over planter med gode luftrensende egenskaper. Arekapalme, svigermors tunge, fredslilje, bregner og eføy er blant plantene på listen. Vær oppmerksom på at flere av disse plantene er giftige.
8) Temperatur
Fyrer du hardt og går med shorts og t-skjorte inne hele året – eller sparer du på varmen og hutrer selv med dobbel ullgenser? Ingen av delene er særlig bra for inneklimaet. Er det for kaldt kan vegger, tak og gulv bli kalde og rå og du kan ende opp med et fuktproblem. Er det for varmt får man lett en følelse av at luften er for tørr, og lakk og maling vil avgi mer kjemikalier til luften enn ved lavere temperaturer.
9) Radon
Vet du hvilke radonverdier har du har i boligen? Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø, opplyser Statens Strålevern. Byggegrunnen er den viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Strålevernet anbefaler alle som har høyere verdier enn 100 Bq/m3 å gjøre tiltak. Radon i bygninger måles i den kalde årstiden. Den vanligste målemetoden er ved hjelp av sporfilm. raa@huseierne.no
FAKTA: Røyking og stearinlys
Har du hørt om «tredjehåndsrøyking»? Det er betegnelsen på det som skjer når du kommer inn i et rom hvor det har vært røykt. Hvorvidt dette er skadelig har vært omdiskutert, men trolig utgjør tredjehåndsrøyking en svært liten helserisiko. Passiv røyking innebærer derimot helserisiko. Den som utsettes for passiv røyking, utsettes for de samme stoffene som røykeren selv, bare i mindre doser.
Levende lys avgir forholdsvis store mengder sot, partikler og forbrenningsgasser, og forurenser inneluften. Betydelig fyring med levende lys innendørs kan ifølge Folkehelseinstituttet gi et kortvarig bidrag til luften som er på høyde med innendørs røyking.
