Hvert tredje hjem har helseskadelig fukt ifølge Folkehelseinstituttet. Vedvarende fukt vil føre til muggsopp. Også radon bør man også måle i vintersesongen forteller Statens strålevern.
Fukt kan bli et helseproblem
Fukt- og muggsoppskader er ifølge Folkehelseinstituttet den viktigste negative helsefaktoren i innemiljøet.
Ifølge Folkehelseinstituttet vil vi finne de fleste fuktskadene i krypkjellere og på uinnredede loft. Man oppholder seg jo ikke i slike deler av boligen, men muggsporer og lukt kan smitte over i innemiljøet. Vedvarende fukt i oppholdsrom kan utgjøre et helseproblem, og det er først og fremst luftveisplager som astma, pustebesvær, hoste, luftveisinfeksjoner, bronkitt samt eksem som forbindes med fuktige innemiljøer. Sjekk for sikkerhets skyld også i kjelleren.
Ventilasjon og atter ventilasjon
- Det burde nesten være obligatorisk å lære om ventilasjon i grunnskolen, sier seniorrådgiver Mari Sand Austigard i Mycoteam.
Hun ser så vel bygårdsleiligheter som eneboliger og rekkehus som opplever problemer med fukt og muggsopp. Et klassisk eksempel er når møbler står inntil kalde yttervegger i et ellers oppvarmet rom og hvor det dannes kondens mellom møbelet og veggen.
- Vi dusjer, vi lager mat, vi vasker klær som vi tørker, og vi puster, sier hun.
Bare ved å puste, skiller vi ut en til to liter vann per døgn alt etter hvor stor del av dagen vi er i boligen. Ifølge Austigard er det i mange boliger nødvendig med en gjennomlufting i fem minutter hver dag for å slippe den fuktige luften ut og fornye inneluften.
- Hvis man har begrenset med ventilasjon, og ikke sjokklufter en gang om dagen, vil jo ikke den fuktige luften forsvinne, understreker hun.
Spesielt råder hun til å sørge for god lufting i kjellerleiligheter.
- Studenter som vil spare strøm og skrur av varmekablene i gulvet, eller slår av avtrekksvifta på badet fordi den bråker for mye, gjør seg selv en bjørnetjeneste, sier hun.
De fleste har det kaldere på soverommet enn ellers i boligen. Når vi går ut av dusjen på morgenen og lar døren stå åpen vil den fuktige luften slippe ut, og gjerne inn på det kaldere soverommet. Temperaturforskjeller forårsaker kondens, og hvis denne blir liggende, for eksempel bak en sengegavel, vil det føre til muggsoppdannelse. Hun har også sett muggsopp i klesskap vendt mot yttervegg.
- Muggsoppen trives godt i temperaturen vi gjerne har i inneluft, sier hun.
Hun anbefaler utleiere å sjekke at leietakeren selv sørger for god lufting, men også at avtrekksviften får gå og at varmekablene er påslått, og foreslår en klausul i leiekontrakten som presiserer dette.
- Muggsopp kan føre til helseproblemer for leietaker, men også til forringelse av utleiedelen, sier hun.
Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?
Når bør man reagere?
Regelmessig relativ fuktighet (RF) over 70 prosent kan være tilstrekkelig for muggvekst. Næring som skitt, støv eller hudrester på konstruksjoner eller overflater kan gi muggvekst ved lavere fuktighet opplyser Folkehelseinstituttet. Samtidig anbefaler instituttet en innetemperatur på 22 grader. Hvis du har mangel på ventilasjon og du mistenker at innemiljøet er for fuktig, vil du kunne sjekke det med et kombinert hygrometer/termometer som måler både luftfuktighet og temperatur. Ved siden av å lufte ut regelmessig, kan det også være til hjelp å anskaffe en luftavfukter, selv om det beste vil være å utbedre boligens ventilasjon.
DNA-sjekk
Muggsopp vil ikke alltid være synlig på innvendige vegger, men kan godt skjule seg i vegger, over himlingen eller nede i gulvet. Kanskje har du hatt en lekkasje som er stoppet? Hvis du kjenner lukt, hoster, klør eller føler deg syk kan det være at muggsoppen er skjult. For å slippe å bryte opp vegger før du er sikker på om det virkelig er nødvendig, kan du ta en DNA-sjekk av støvet i boligen din.
- DNA-sjekken består av en tape, en såkalt avtrekksprøve, som man klistrer på et felt i det rommet hvor man får reaksjoner eller kjenner lukt, forteller seniorrådgiver Ingeborg Bjorvand Engh i Mycoteam.
Luftbevegelser i boligen kan føre til at muggsporene trekkes ut av vegger eller opp fra gulv, og blander seg med støvet i rommet.
Prøven sendes så til Mycoteams laboratorium som vil analysere avtrekksprøven. Finner man DNA fra muggsoppsporer som kan stamme fra fuktskader ved analysen, bør man lete etter skaden og utbedre den.
Har du sjekket boligen for radon?
Sesongen for å måle radon er fra midten av oktober til midten av april, og Statens strålevern anbefaler å måle radon i minst to måneder i denne perioden. Når vi på vinteren varmer opp boligen, vil det føre til et økt undertrykk som igjen øker innstrømningen av jordluft og radon gjennom utettheter og sprekker og overganger mellom gulv og vegg. Overstiger radonnivået 100 becquerel per kubikkmeter bør man gjøre tiltak.
Det første tiltaket vil være å kontakte en radonrådgiver som vil lete etter kilden til radon i inneluften. Byggegrunnen, husholdningsvannet, bygningsmaterialer og fyllmasser er i hovedsak de tre viktigste grunnene til radon i inneluften.
Boligsjekk
Er du kunde hos If kan du med deres «Super husforsikring» ikke bare få en sjekk etter fukt og muggsopp, men også avdekke eventuelle feil og mangler ved huset. En inspektør fra Anticimex vil gjennomføre en grundig gjennomgang av hele huset for avdekke eventuelt dårlig inneklima og fukt, brannsikkerhet og innbrudd, våtrom, tak og drenering.
- Hovedhensikten med boligsjekken er at boligeier skal få gode råd for vedlikehold og hjelp til å holde boligen i stand for ting som ligger utenfor forsikringen, sier kommunikasjonsrådgiver Sigmund Clementz i If.
Hvis konstruksjonen tilfredsstiller visse sikkerhetskrav, får man utvidet dekning for skade på våtrom, tak og drenering. Da vil man få tilsendt et «verdibevis» som også dekker skade på selve konstruksjonen.
- Denne boligsjekken får man inkludert hvert fjerde år med «Super husforsikring, forteller Clementz.
Radonsjekk kan man også bestille, men denne er ikke automatisk inkludert.