For seks år siden overtok Katrine Voss Stabell hytta ved Monsebråtan etter besteforeldrene. Hun kan ikke tenke seg et bedre sted å ha hytte. Fra snøen smelter til de siste høstbladene faller, bruker hun, mannen og de tre tenåringsdøtrene førti minutter fra de går ut av døren hjemme på Eiksmarka til de sitter foran peisen på hytta. Om vinteren derimot, må familien gå fem kilometer på ski fra bommen. Det har sin sjarm, det og. Da bruker de god tid og nyter skituren.
Hytta, som sto ferdig i 1929, ble bygd på i 1973.
– Bestemor og bestefar gikk også hit på ski, men de brukte en hel dag. Det var buss til Rykkinn og så gikk de videre over vannene. Julaften ble ofte feiret her, og da gjerne to dager for tidlig slik at barna skulle ha noe å leke med. De felte juletreet sammen, og pyntet det med levende lys.
Katrine har ikke feiret jul her, men hun drar alltid hit en dag i desember, og feller et tre og trekker det tilbake på pulken.
– Besteforeldrene mine brukte alle fridagene sine her. Ofte var de her bare fra lørdag til søndag. En fast post var å dra til Kampesetra for å hente melk. Det var 6 kilometer frem og tilbake, og de kappedes om å få gå dit, for å få litt fri fra unge-maset, smiler Katrine. – Det er i alle fall det de har skrevet i hytteboka.
En mugge med vann og vaskevannsfat gjør nytten på badet.
Noen av de beste barndomsminnene sine har hun herfra: - Jeg kunne våkne om morgenen og få en hundesnute i nakken. Så hørte jeg bestemor si med myk, syngende stemme: «God morgen, Kinne.» Hytta var varm, og jeg fikk te med melk og sukker og ristet brød med honning; det var himmel på denne jord! I tillegg var det spennende og gå turer med dem som kjente omgivelsene så godt. Bestefar lærte meg å kløyve ved og forklarte meg forskjellen på de ulike fuglelydene. Han kjente harens spor og visste hvor revehiet lå, bestemor lærte meg navnene på alle soppene og blomstene. De viste meg gleden over alt livet i naturen og lærte meg å bli glad i den.
Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?
Vannet hentes utenfor den gamle hytta i Lommedalen.
Aldri arbeidsledig
Hytta ved den gamle finneplassen fra 1600-tallet stod ferdig med vedskjul og utedo i 1929. Det skulle gå nesten femti år med mat tilberedt i peisen og på svart-ovnen før hytta i 1973 fikk et påbygg med eget kjøkken og et ekstra soverom. I dag består hytta av en liten gang, en romslig stue med peis, kjøkken, to soverom hvorav det ene har et badehjørne under hemsen. Ute er det vannpumpe og en hjemmesnekret dusj.
Alle får gå med sko inne. Dette er en brukshytte. Det skal være mulig å dra på en dagstur uten å måtte rengjøre stedet, mener Katrine. I det daglige blir kosten flittig brukt, to ganger i året gjør familien storrengjøring. Da settes aggregatet i gang og både tømmervegger og gulv støvsuges og vinduene pusses.
Utvendig vedlikehold har sine utfordringer uten strøm og vann. Det tok lang tid å male hytta utvendig. Det måtte vaskes, skrapes, grunnes og males.
– Det får ta den tiden det tar, det er mental avslapning å stå i veggen og skrape, sier Katrine.
Sopp på veggene er en utfordring på grunn av alle trærne rundt og den må fjernes jevnlig. Det er endel stokkmaur, så hver vår går Katrine og ser etter maur og sprayer der hun ser dem.
Innvendig vedlikehold er også nødvendig. Taket på kjøkkenet må skiftes på grunn av råte, og gulvet på ett av soverommene trenger å males. Katrine planlegger å bygge om sofasenga etter oldefaren, forstørre den fra 90 til 140 cm.
– Sofasengen er alles yndlingsplass. Vi ligger og leser her hele gjengen. Det vil si; en av oss leser høyt og resten hører på. Vi er litt av en klumpefamilie, det er en fin måte å holde varmen på.
Den gamle sengen i stua er familiens kosekrok.
Hver årstid, sin sjarm
– Vinteren på hytta er nydelig, alt er hvitt og vakkert, forteller Katrine. - Det er som om det er kunst i snøen med alle dyresporene; vi ser både hare, rev, elg og rådyr. Det er mange fine skiløyper her, som prepareres daglig. Rett ved oss er den viktigste traséen som går oppover fra Lommedalen og helt til Sørkedalen. En god skitur er opp til Løvlia, der har de verdens beste vafler og kakao med krem.
På varme sommerkvelder vader alle i elva med vann til låret, i joggesko.
– Det er så gøy! Vi ramler og ler. Det er også ørret i elva. Førti tusen ørretyngel settes ut årlig. Barna fisker, og det smaker nydelig; Fine, små bekkørret med salt og rømme. Med sommeren følger blomsterenga rundt hytta mettet med prestekrager, blåklokker og ballblom, og i alle trærne bygger fuglene reder. Likevel er hytta først og fremst en vår - og høsthytte.
Av og til feires 17. mai her. Etter at jentene har gått i barnetogene har familien kjørt opp, og like etter har bløtkake og god mat stått på bordet.
– Døgnrytmen vår her på hytta følger årstidene og lyset. Om vinteren legger vi oss halv ni og står opp klokka sju. Om sommeren kommer vi oss aldri i seng.
Ingenting smaker som nystekte lapper med hjemmerørte bær på hytta.
- Aller best er kanskje torsdagene. Det er fridagen min og da drar jeg hit og jobber. Kløver ved. Maler og snekrer, om høsten plukker jeg sopp og bær. Roen kommer ved bommen, da senker jeg skuldrene. Jeg tar meg selv i å gå rundt å glise. Plystrer. Uansett årstid står jeg opp og fyrer, gleder meg til det. Resten av gjengen kvikner til når det er varmt. Så spiser vi frokost i det uendelige. Går tur når andre går hjem. Av og til lager vi et bål underveis. Det finnes ikke noe bedre enn lukten av bål - bortsett fra høstsolen, skinnet over høstskogen er best av alt. Vi har vært her i noen høstdager nå, og ofte tenker jeg at Monsebråtan virkelig er det vakreste stedet på denne jord. I mine øyne, altså. Den uendelige stjernehimmelen, det yrende fuglelivet, og aller mest; frisk luft, fred og ro.
Helårsparadiset ved Gaustablikk
Da Vibeke og Tommy Kristiansen med barna Una og Even skulle kjøpe hytte, bestemte de at den ikke måtte ligge altfor langt unna Lørenskog hvor familien bor, den måtte ha vintervei helt frem, og være komfortabel og stor nok til å ha med venner og familie. Utover det var de åpne i forhold til beliggenhet. Da familien var med venner på deres hytte på Gaustablikk, falt de for området og mulighetene for ulike fritidsaktiviteter sommer som vinter. Gjennom høsten var de på flere visninger i området, og til slutt falt de for den splitter nye hytta fra Gaustatoppen Laft. De la inn bud tidlig i 2014, og kort tid etter var de lykkelige hytteeiere.
Alle fasiliteter: Familien Kristiansens hytte på Gaustablikk har alle fasiliteter.
Hele familien er veldig skiglade så det var viktig med langrennsløyper og slalåmanlegg rett utenfor døra. At det generelt er lite kø i heisene er ikke noe minus. Innenfor badet finnes det også en liten badstue.
– Området er snøsikkert og det er en stor fordel når vi ønsker å stå ofte og mye på ski, forteller Tommy. - Ellers oppfyller Gaustablikk alle våre kriterier; området er en naturpark og et helårsanlegg med flust med alternative aktiviteter. Om sommeren og høsten går vi turer i fjellet hvor det er mange turstier merket opp av turistforeningen, og vi plukker tyttebær og multer. Vi har også besteget Gaustatoppen som ligger 1883 meter over havet. Vi gikk opp, nøt utsikten, spiste vafler og gikk ned igjen. Fjellet har 30 000 besøkende i året, og er altså et veldig populært turmål. Vi har kjøpt oss kano som vi bruker med jevne mellomrom. I Rjukan ligger et flott badeland vi har besøkt, og om vinteren går det flere ganger daglig skibuss til og fra Rjukan og opp hit.
Paret understreker at barna stortrives og at de elsker å utforske området. I påsken arrangeres det skirenn og aking, noe de trives godt med.
Ikke noe er som nytt
Hytta er i laftet tømmer med en stor terrasse rundt stua. Totalarealet er på 136 kvadratmeter fordelt over to plan. Første etasje består av entre/hall, to bad, det ene med badstue, to romslige soverom, stort kjøkken, stue og en utvendig bod. I annen etasje er det gang, to soverom, bad/vaskerom og loftsstue/soverom. Innvendig var veggene ferdig spraybeiset, og hytta var også beiset utvendig. Det var bare å flytte rett inn.
– Det var viktig for oss å kjøpe nytt når vi først skulle kjøpe, sier Tommy. – Vi ønsket ikke å holde på med en byggeprosess eller et oppussingsprosjekt. Nå skal vi bruke tiden sammen med barna før de blir så store at de ikke vil være med oss, og bare være sammen og nyte dagene på hytta.
Det er god plass både til å lage mat og spise på det store kjøkkenet.
Praktisk og funksjonelt interiør
– Vi ville ha et praktisk interiør, sier Vibeke. – Vi liker åpne gulvflater som er enkle å rengjøre, og rom som er lette å holde ryddige. Vi liker ikke unødig nips og pyntegjenstander, men er opptatt av gode sitteplasser til alle, behagelige senger og god plass rundt spisebordet. Fargemessig trives vi godt med det brune og hvite i hytta, det er rene farger som er lett å tilsette andre farger på puter og tekstiler.
– Mest brukt er stua. Det er her alle vil være – rommet er stort og lyst, og utsikten er nydelig. Vi ser mot Gaustatoppen, Kvitåvatn og Heddersfjell, og blir aldri lei av synet. Det er så vakkert tidlig om morgenen når sola står opp. Ikke noe er som å sitte i godstolen med en kopp kaffe og nyte soloppgangen, eller solnedgangen.
Stua er stor, har godt lys og nydelig utsikt. Her trives hele familien.
Flittig bruk
– Vi bruker hytta mye, forteller Tommy. – Her feiret vi jul og nyttår, og vinter-, påske- og høstferier skal tilbringes her oppe. Vi reiser gjerne hit i helgene, og stortrives med det. Det er så annerledes her oppe, befriende, ikke noe stress og mas. Vi er tettere på naturen enn i byen. Vi er opptatt av at barna skal lære å bruke naturen hele året. Her er det skiløyper rett utenfor døren, det er kort gange til flotte løyper på fjellet og slalåmanlegget er bare et steinkast unna. Sosialt er det også her til fjells vi ofte har venner og familie på besøk. Det er godt å ha god tid når man møtes, at ingen skal rekke siste buss eller ta taxi hjem.
Familien har planer om å sette opp en bod når sommeren kommer, det er det eneste som mangler.