Ifølge SSB er det nesten 418 000 hytter og bygninger som benyttes som fritidsboliger i Norge, og anslagsvis 250 000 ligger i innland eller på fjellet.

 Mange av dem er luksuriøse hytter i hyttegrender og alpinbakker, med boblebad, garasjer og alt man kan tenke seg av elektroniske hjelpemidler.

Nye gigantiske hytter dukker opp overalt, mens mange gamle hytter står ubrukte og forfalne landet rundt.

Det enkle liv på små hytter med utedo og uten innlagt vann virker å være historie, men mange sverger fortsatt til dette rolige og spartanske hyttelivet. Else Rønnevig er en av dem.

Hun har viet store deler av livet sitt til å bevare gamle hus og hytter. Ingen prosjekter er for små, og ingen er for store. Når hun først kommer over en kulturskatt som bør bevares, setter hun himmel og jord i bevegelse for å gjøre nettopp det.

Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?

Tre års arbeid

Hun er egentlig utdannet formingslærer, men har også skrevet bøker og vært spaltist i diverse boligmagasiner. Hun har arrangert kurs, utstillinger og får folk til å være med frivillig på dugnadsarbeid, alt for å sette i stand gamle kulturskatter.

Hennes siste prosjekt er Bjørkheimstølen ved Vaset i Valdres, som nå er ferdig etter tre års arbeid.

Den gamle stølen var falleferdig og ubeboelig, men etter å ha solgt sin egen hytte i samme område klarte ikke Rønnevig å styre unna dette prosjektet – feriene måtte hun fortsatt ha i Valdres. Hun behøvde jo ikke eie, hun kunne leie.

- Jeg inngikk et samarbeid med Valdres Folkemuseum og sammen arrangerte vi 6 kurs hvor det ble undervist i bygningsvern. Stølen ble satt i stand etter formidabelt arbeid av kursdeltagere, meg selv og andre, og totalt er det lagt ned 1169 arbeidstimer på Bjørkheimstølen. I tillegg har jeg fått økonomisk støtte til prosjektet fra flere hold og selv gått inn med godt over 200 000 kroner forteller hun.

 

Hele stølen ble plukket fra hverandre og satt opp igjen, og totalt har hun brukt tre år på prosjektet.

Stedet har lange vintre og korte somre, så arbeidet foregikk fra juli til september.

Selv bor hun i Lillesand 50 mil unna, og bodde til sammen 15 uker i lavvo på stølen mens arbeidet pågikk.

- Det var fantastisk å se hvordan ting ble til dag etter dag, og hvor mye iver og arbeid folk la ned i prosjektet.

Elsker jobben sin

Hun har brukt 30 år av sitt liv på å restaurere sine egne gamle hus, i alt sju stykker, men Bjørkheimstølen er en av de fem prosjektene som hun har gjort i stand for andre.

På eget initiativ tok hun kontakt med eierne som hadde gitt opp hele stølen, og ordnet med arbeidere og finansiering selv. Mange spør seg hva Rønnevig selv får igjen for å legge ned så mange timer og penger i noe hun ikke eier selv.

- Ja, jeg skaper verdier for andre, men det å få gjøre dette viktige arbeidet og ikke minst få bruke stedet i 10 år, har minst like stor verdi. Jeg elsker jobben min. Det gir meg mye, samtidig som jeg gjør noe viktig gjennom å verne om kulturarven vår.

- Bjørkheimstølen har verken innlagt vann eller strøm, men har likevel alt. Folk glemmer det enkle og fredelige, det som gjør hyttene til et hvilested. Dagens luksushytter med jacuzzi, flatskjerm og duppeditter senker ikke stressnivået hos folk, det skaper bare mer stress og arbeid. Her savner jeg ingenting. Her er det ro og fred, sommer som vinter - det gode liv, sier hun.

- Renessanse i fjellheimen

Eiendomsmeglerforetakenes Forening, Eff, utarbeider årlig en statistikk for fjellhytter og sjøhytter, og årlig blir det registrert rundt 3 000 salg av brukte hytter som skjer med megler eller advokat som mellommann.

Den lave omsetningen av hytter på det frie marked skyldes at de aller fleste hytter går i arv eller selges innenfor familien.

I tillegg er det slik at hytter av lavere standard og verdi ikke nødvendigvis vil være lønnsomt å omsette gjennom megler og det etablerte systemet for omsetning av fast eiendom.  

Leif J Laugen, nestleder i styret i Eff, forteller at markedet for fritidseiendom de senere årene har vært relativt avmålt sammenlignet med det norske boligmarkedet.

Prismessig har utviklingen for fjellhytter i praksis vært flat med en stigning på totalt 4 prosent fra 2007-2011, men med tydelige forskjeller mellom de ulike prissegmentene.

- De typiske luksusobjektene i prisklassen over 3-4 millioner på de mest kjente stedene, altså Trysil, Hafjell, Geilo, Hemsedal osv, har vært tungsolgt med lav etterspørsel. For de mer normale hyttene med høy komfort, samt vann, lys, nærhet til infrastruktur, løypenett og alpinanlegg har aktiviteten vært mer normal, men ingen prisstigning å rapportere om. Når det gjelder hytter i de billigere områdene, er vårt inntrykk at det er jevn aktivitet med en liten prisstigning. Renessansen for langrenn har gjort at steder som Sjusjøen igjen har blitt satt på kartet som hytteområde, og hvor både omsetning og pris har vært stigende, sier han.

Svekkelsen i markedet skjedde fra 2008 med finanskrisen, og har egentlig aldri sluppet taket deretter. Dette har sammenheng med at det ble bygget veldig mye nytt i tiåret før finanskrisen, noe som til dels har fortsatt også de senere år.

 

 

Den gjennomsnittlige fjellhytten hadde en gjennomsnittspris på 1 709 000 kroner i 2011, og snittstørrelsen var 88 kvm.

- Hvis vi ser på hyttene som ble solgt i perioden fra 2004 til 2011 med tanke på pris og fasiliteter, så viser det seg at tilleggsfasilitetene har mindre å si over tid. Dette gjør seg også gjeldende når det kommer til strøm og vann, og uten å overtolke materialet så kan man kanskje si at dette gir et uttrykk for en renessanse i fjellheimen. Vi ønsker ikke å klumpe oss sammen på de typiske alpindestinasjonene, men søker ro og rekreasjon hvor naturopplevelsen kommer foran alle luksusfasilitetene, sier Laugen.

Et eksempel til etterfølgelse

Dagfinn Claudius, avdelingsdirektør hos Riksantikvaren, synes at Else Rønnevigs innsats på Bjørkheimstølen er et strålende eksempel som kan vise vei for andre.

- Hun har reddet et stølshus som vitner om bygdefolkets hverdagsliv, og sørget for at det ble satt i stand slik at huset ikke utgir seg for å være noe annet enn akkurat det. Selv om det nå har fått en funksjon som fritidshus, fremstår det likevel som et ganske autentisk og ærlig uttrykk for det hverdagslige. Her har man tatt vare på mest mulig av de opprinnelige materialene, og erstattet med nytt kun der det var nødvendig.

- Hun har undersøkt hvilke muligheter som finnes for tilskudd lokalt, på fylkesnivå og nasjonalt. Således er det lokalt gitt støtte til kurs for håndverkere og økonomisk støtte til selve istandsettingen fra både fylkeskommunen og Norsk kulturminnefond, sier han.

Dette er muligheter som også andre som eier eller bruker seterhus kan benytte seg av.

De som gir slike tilskudd har ofte veldig gode råd å gi både om hva som er viktig når verneverdige hus skal settes i stand, og hvilke krav som må oppfylles for å gjøre seg fortjent til tilskudd.

Riksantikvaren er godt i gang med å lage en fredningsstrategi, og skaffer seg gjennom dette en oversikt over hvilke typer kulturminner som er fredet etter kulturminneloven i hele landet.

Denne oversikten viser at både setrer og fritidshus er svakt representert på fredningslisten.

Det kan bety at dette er kulturminnetyper som vil få ekstra oppmerksomhet i arbeidet med fredning i årene som kommer.

- Riksantikvaren gir dessuten økonomisk støtte til kommuner som starter arbeidet med å registrere sine lokale kulturminner med sikte på å lage kulturminneplan. Riksantikvaren håper at kommunene gjennom dette kan sikre flere områder med viktige kulturminneverdier som eksempelvis omfatter setermiljø eller interessante eksempler på utviklingen over tid knyttet til hyttebygging, sier Claudius.

Fornøyd med resultatet

Etter avtale med eierne har Rønnevig som takk for arbeidet fått ti års bruksrett på Bjørkheimstølen.

Eierne Ola og Astrid Nordli har også selv bidratt med penger og deltatt på dugnad for å reise stølen.

- Vi hadde selv lenge tenkt på å gjøre noe med den gamle stølen, men tiden har rett og slett ikke strukket til. Når Else kontaktet oss skjønte vi at hun hadde en god mulighet til å få gjennomført dette, rett og slett fordi hun hadde mange kontakter og mye kunnskap om hvordan man fikk midler og finansiell støtte til slike prosjekter, sier Astrid Nordli.

Hun og mannen kjøpte gård og jord på Bjørkheimstølen på 70-tallet, og den gamle stølen fulgte med.

De har lenge tenkt på å rive stølen for å sette opp en hytte, og innrømmer at de selv ikke ville lagt ned så mye penger og energi på å restaurere stølen.

- En million er mye penger, og med dem kunne man gjort mye. Men vi synes at arbeidet som er blitt lagt ned er fantastisk, og resultatet ble kjempebra. Nå håper vi at våre barn kan få nytte og glede av stølen i fremtiden, sier Nordli.

Holder på til hun stuper

Rønnevig er opptatt av det enkle og ekte, og synes det er synd at dagens ungdom vokser opp uten å oppleve stillheten og opplevelsen av natur i rolige omgivelser i beskjedne hytter.

 

 

- De fleste opplever aldri å våkne opp i en hytte der det første som må gjøres om morgenen er å legge ved i ovnen, for deretter å krype under dyna igjen mens man venter på at hytta blir varm. Varmekabler er en luksus man ikke trenger på hytta, med et lite aggregat kan man lade mobil og det mest nødvendige. Bjørkheimstølen er både ressursbesparende og miljøvennlig, og det er ikke de fleste av dagens store «comfort» hytter, sier Rønnevig.

I 2012 fikk Rønnevig Kongens Fortjenestemedalje for sitt arbeid med bygningsvern og kulturformidling, og like før jul fikk hun Lillesand kommunes byggeskikkpris for 2012.

Selv om hun snart runder 73 år, har hun ikke tenkt å gi seg med det første.

- Med energi, engasjement og en stor porsjon vilje klarer man alt. Jeg står på så lenge jeg har glede av dette, så får vi se om det blir nytt prosjekt eller rullator på meg når jeg om 10 år må si farvel til stølen, ler hun.

loo@huseierne.no