- Når man fyrer innendørs skapes det lett undertrykk i boligen, og radon suges inn i huset, forteller Katrine Ånestad, overingeniør i Statens strålevern. Effekten er spesielt høy når det fyres i peis eller vedovn, og vinterstid kan konsentrasjonen av radon innendørs til tider være dobbelt så høy som i sommermånedene.
Utettheter i gulv og vegger gir den usynlige, luktfrie gassen fri passasje inn i stua, kjøkkenet eller soverommet. På vinteren forsterkes problemet av at dører og vinduer gjerne blir lukket for å holde trekk og kulde ute. Ventilasjonen er på et minimum, og gassen stenges inne. Samtidig bidrar frost og tele i bakken til at man lett får en opphoping av radon under huset.
Vinteren er høysesong for radon, og derfor anbefaler Statens strålevern befolkningen å foreta radonmålinger på denne årstiden. I tidsrommet fra midten av oktober til midten av april får man både de største utslagene og de mest stabile målingene, noe som gjør det enklere å avgjøre om behovet for tiltak mot gassen er tilstede.
Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?
Kjellerne er utsatt
Det er boliger med oppholdsrom mot grunnen som vanligvis blir utsatt for de største radonkonsentrasjonene. Er ikke betongkonstruksjonen mot grunnen forskriftsmessig tettet, eller er radonkonsentrasjonen i grunnen spesielt høy, er man særlig utsatt. En kald kjeller kan være en buffer mot radonsuget, men den positive virkningen blir reversert dersom den tas i bruk som et oppholdsrom og blir innredet og oppvarmet. Da oppstår problemet med undertrykk, og radon siver inn både via vegger og gulv.
- Kjelleren er en utsatt plass, og sannsynligheten for at det kan være utettheter i rom under grunnen er stor. Innreder du kjelleren kan du få et alvorlig problem, sier Aleksandar Birovljev, faglig leder i Radonlab. Han advarer på det sterkeste mot å ta i bruk kjelleren som et oppholdsrom uten først å sørge for at den er skikkelig tettet og at den har tilstrekkelig ventilasjon. Du bør også vurdere å foreta en radonmåling. En generell regel er at målinger bør foretas dersom du bor lavere enn i tredje etasje. Kontakt også kommunen for å finne ut om det er forhold i grunnen som gjør at det området du bor i er spesielt utsatt.
Tiltak mot radon
I hovedsak kan tiltak mot radon deles i tre: tetting av gulv og vegger mot grunnen, installasjon av ventilasjon, og forskjellige inngrep som sørger for en trykkendring innendørs.
Når nye bygg settes opp, er det viktig å sørge for at konstruksjonen mot grunnen er tett. Ofte legges en spesialmembran, en såkalt radonsperre, dersom området huset bygges i er spesielt utsatt. Membranen forhindrer at gassen trenger inn i huset.
Dersom du har lettklinkerblokker som leca i kjelleren, anbefaler Statens strålevern å sørge for at disse blir tettet med puss på begge sider. Dette er et tiltak du fint kan gjøre selv. Du kan også sørge for å tette synlige sprekker og spalter i gulv og vegger.
Skal du holde gassen på avstand bør du i tillegg lufte jevnlig. Et åpent vindu på soverommet om natten, kan hjelpe til å holde radonnivået nede. For at ventilasjonen skal fungere optimalt, bør du sørge for å rengjøre systemet jevnlig.
Men, selv om ventilasjon anbefales for å kvitte seg med radongass, og hjelper til å tynne den ut, er det ikke likegyldig hvilken ventilasjon du velger. Snarere enn å fjerne problemet med radon, kan feil bruk av ventilasjonen gjøre det større.
- En del boliger som har avtrekksventilasjon er spesielt utsatt, og mange eldre har en tendens til å stenge igjen ventiler i huset fordi de synes det er kaldt. Da suges radon inn i boligen, forteller Birovljev. Har du avtrekksventilasjon, som gjerne finnes i vifter over komfyren, er det svært viktig å holde ventilene ellers i huset åpne. Blir det ikke nok tilførsel av friskluft, kan radonnivået øke fordi det dannes undertrykk når det suges mer luft ut enn det tilføres. Hvis det er nødvendig, bør du også vurdere å sette inn flere ventiler i veggen, eller luftespalter under vinduene.
Den beste typen lufting du kan få når det gjelder radon er balansert ventilasjon, men dette kan være ganske kostbart å installere. Som et alternativ anbefaler Aleksandar Birovljev i Radonlab å vurdere miniventilasjon, en liten vifte som er lett å installere på egen hånd. Den sørger for et bedre inneklima, senker radonnivået, og inkluderer et varmegjenvinningssystem som gjør at kald luft varmes opp. Uansett, bør du alltid begynne med de enkleste og billigste tiltakene først. Hjelper ikke det, må det mer alvorlige og kostbare inngrep til som bør utføres av spesialister. Det inkluderer installasjon av ulike former for radonsug og radonbrønner, og spesialløsninger som sørger for et endret trykk i huset.