Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet ble startet i 2013 med fokus på teknologiske løsninger som kan bidra til økt trygghet for å kunne bo hjemme. Teknologien består av forskjellige måleapparater, elektroniske medisindispensere, sensorer, GPS-klokker, mobile trygghetsalarmer og nettbrett som er koblet opp mot trådløse nettverk. Målgruppen er tjenestemottakere uavhengig av alder og diagnose, og er i en utprøvingsfase ut 2016.
Velferdsteknologi defineres av Helsedirektoratet som en teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet, fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjonsevne. For øvrig kan den fungere som teknologisk støtte til pårørende og forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Den vil også kunne forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.
Den første gevinstrealiseringsrapporten fra Helsedirektoratet forelå nylig, og viser gode resultater.
Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?
Stor suksess
I bydelene Sagene, Grünerløkka, Gamle Oslo og St. Hanshaugen er prosjektet VIS (velfredsteknologi i sentrum)i full gang. Kristin Skrede er prosjektleder for velfredsteknologi i seksjon for Hverdagsmestring i bydel St. Hanshaugen og er udelt positiv. De har mottatt midler fra Helsedirektoratet som har gått til fagressurser og leie av utstyr.
- La oss drive med forebyggende og bærekraftig helsearbeid, og la teknikerne sysle med utstyret, sier hun. Det tekniske utstyret og nettverket skal ikke være en bekymring for helsearbeiderne og en merkostnad for bydelen.
Trådløst og umiddelbart
VIS-prosjektet har vært utprøvd siden 2014, og teamet har fagressurser med ergoterapeuter, fysioterapeuter, hjelpepleiere, sykepleiere og sosionomer. Med stadig flere eldre og mange med kroniske lidelser, er det mest fokus på avstandsoppfølging i brukernes hjem, hvor de selv tar medisiner, måler blodtrykk, blodsukker, puls, vekt, temperatur og svarer på spørsmål via nettbrett som de har fått opplæring i å bruke. Alle resultater blir formidlet via trådløst nett, og kommer direkte til helsepersonell som sjekker resultatene, og umiddelbart kan gripe inn hvis det er behov.
- Selvsagt krever dette god og grundig opplæring av både personell og brukere, understreker Skrede, men hun har gode erfaringer så langt.
Lærer om egen helse
Hun opplever at brukerne lærer mer om egen helse, og at prosjektet forhindrer at brukerne blir dårligere fordi de umiddelbart vil fanges opp hvis måleresultater avviker fra det forventede. I tillegg har det en stabiliserende, forebyggende virkning i forhold til innleggelse på sykehus eller institusjon, noe som allerede utgjør en stor økonomisk gevinst. Ikke minst blir brukerne aktive deltakere i egen helse.
- Vi har forskjellig brukerutstyr, forteller Skrede, og fremhever den mobile trygghetsalarmen, som gjør at brukerne kan bevege seg utendørs, og likevel ha dekning i tilfelle et problem skulle oppstå.
Foresatte trygges
Hver bruker blir nøye vurdert, og tiltak kommer raskt i gang for å gjøre hverdagen enklere. Når tilleggsproblemer oppstår, vil tilbudet oppgraderes for å bøte på manglene. Prosjektet virker også betryggende på foresatte.
- Både underernæring og vektøkning kan være et tegn på at noe er galt, og derfor kan en elektronisk vekt fortelle mye om brukerens helsetilstand, sier Skrede. Vi kan følge med uten å forstyrre og bare gripe inn når det er avvik, fortsetter hun.
For eldre som til tider kan bli litt forvirret, gir en GPS-klokke sporing av bruker mulig. Medisindispenseren som lett kan puttes i en veske og som ringer, gjør at viktige medisiner blir tatt når de skal, og forhindrer at en helsetilstand forverres, og ikke minst, den gjør at brukeren kan komme seg ut og rundt, noe som også er helsefremmende. Nettbrettene har brukertilpassede skjemaer som fylles ut av bruker selv, og viser også resultater av de eventuelle målingene bruker har, slik at han eller hun selv kan se om verdiene er stabile eller avvikende. Og selvsagt letter dette det administrative arbeidet for helseteamet, hvor det før var skjemaer og papir. Nå er ressursene frigitt for å gripe inn der personlig omsorg er nødvendig.
Bydelene har også fått et nært samarbeid med Lovisenberg sykehus hvor en egen prosjektleder samarbeider med seksjonen for å få pasienter raskt hjem etter innleggelse. På varsel, går teamet inn og tilrettelegger hverdagen slik at brukeren får den hjelpen han eller hun trenger ved hjemkomst. Fra de fire bydelene har 25 brukere har blitt henvist på den måten i 2016, mens kun 2-3 pasienter har blitt henvist av fastlege. Skrede tror det skyldes at tilbudet er lite kjent blant fastleger, og de jobber nå målrettet for å forbedre samarbeidet med fastlegene.
Hjemme er best, borte er ikke bra
Den 78 år gamle filologen Lars Wormdahl er en av brukerne som har nytt godt av det nye prosjektet. Etter et lårhalsbrudd, led han seg gjennom tre uker på institusjon før han endelig fikk komme hjem igjen.Filologen Lars Wormdahl og kona Berit har en elektronisk medisindispenser som de setter stor pris på.
Han synes det er synd at han ikke ble skrevet rett ut og hjem etter operasjonen, og tror han hadde profitert bedre på å starte opp treningen hjemme, der han etter hvert skulle fungere igjen i hverdagen.
- Det var tre forferdelige uker, sier han. Jeg opplevde å bli både sykere og sykeliggjort, og jeg følte meg deprimert, understreker han.
Hjemme ventet den jevnaldrende kona Berit, som følte på den samme fortvilelsen som ektemannen. Wormdahl som fikk diagnosen Parkinsons sykdom 1995, er udelt positiv både til seksjonen for hverdagsmestring og velferdsteknologien han er tilbudt.
Wormdahl som også brakk nakken for en tid tilbake takker helseteamet for at han fortsatt kan bo hjemme. De har sørget for hjemmebasert fysioterapi og ergoterapi. Det ungsinnede ekteparet har vært gift i 56 år, har snart 5 oldebarn, og holder seg i aktivitet ved blant annet å reise. Sist var det på et cruise i Middelhavet, tidligere har de vært i Karribien. Den elektroniske medisindispenseren som ringer annenhver time, hjelper filologen til å ta medisinene når han skal, og holder sykdomssymptomene i sjakk. Trygghetsalarmen blir en ekstra sikkerhet om noe skulle gå galt.
- Velferdsteknologi er en mye bedre måte å løse eldreomsorg på, tror Wormdahl, det gjelder å bruke de ressursene vi har til rådighet på en bedre måte.
Wormdahl har nå trening én gang i uken, i tillegg til at han gjør øvelser på egenhånd. Og selvfølgelig er trivselen ved å være hjemme, og at han forblir forholdsvis uavhengig, stor.
Han roser kona Berit opp i skyene. Hun fungerer som sykepleier, forteller han. Han er avhengig av henne, som selv har hatt fire drypp. Det er Berit som fyller opp dosetten med medisiner to ganger i uken. Snart skal Berit selv få en medisindispenser, det skal fastlegen hennes gi beskjed til bydelen om.
- Dosetten ringer når det er tid for å ta medisiner, og helseteamet får beskjed når medisinen ikke blir tatt. Da ringer de, eller rykker ut, skyter Skrede inn.
For ekteparet Wormdahl har dosetten blitt som et familiemedlem som minner dem på når de skal stå opp, og som fungerer som vekkeklokke. Den setter dem i gang med dagen.
- Det har ikke vært vanskelig å læres opp i hvordan teknologien fungerer, sier Wormdahl. Det er et helsespørsmål å lære opp eldre til datateknologi.
Wormdahl har blitt intervjuet før. Forrige gang var det for Kommunal Rapport som kunne fortelle at 60 sykehjemsplasser hadde blitt spart takket være institusjons- og hjemmebasert trening av eldre. Wormdahl er bevisst på at treningen på å komme seg inn og ut av sengen ved egen hjelp er avgjørende for at han kan bo hjemme. Å fortsette med å utføre hygienerutiner selv også. Selv om han sitter i rullestol, vasker han seg, pusser tenner og barberer seg på egenhånd. Sykdommens art gjør at dagsformen varierer, men det å bo hjemme sammen med sin livsledsager hjelper både på tryggheten, trivselen og på viljen til å klare seg.
God utnyttelse av ressurser
Gevinstrealiseringsrapporten viser at de hyppigst nevnte kvalitative gevinstene ved bruk av GPS-lokalisering er økt trygghets- og frihetsfølelse både for tjenestemottaker, pårørende og ansatte i omsorgstjenesten. Brukerne føler seg frie til å gå ut. Et bokollektiv i Larvik unngikk for eksempel en kostnad på 120 000 kroner for to måneder ved bruk av denne teknologien for én bruker. Drammen kommune beregnet en besparelse på 6,2 millioner etter at ni brukere fikk GPS. De elektroniske medisindispenserne fører til reduserte antall hjemmebesøk, bedre helse gjennom riktig medisinering, samt et potensielt mer aktivt liv ved at bruker ikke må sitte hjemme og vente på besøk fra hjemmesykepleien. Rapporten som er tilgjengelig på Helsedirektoratets sider gir mange flere eksempler.
Flytte for å klare seg selv
Det er 6 måneder siden 89 år gamle Grethe Heiland flyttet fra sine 100 kvadratmeter i tredje etasje uten heis på Fagerborg, til en nesten ny 44 kvadratmeter stor leilighet i Lovisenberggata. Her har hun alle fasiliteter, og kan trene seg opp etter den siste operasjonen.
Grethe Heiland svarer hver uke på spørsmål fra helseteamet via en IPad, og blir deltagende i egen helsesituasjon.
Ny frihet
Heiland som har hatt flere hofteoperasjoner, stafylokokkbetennelse, fått hjerteklaff og er stomioperert, er lettet over å være fri til å komme og gå som hun vil. Den høyst oppegående damen ble isolert i den gamle leiligheten fordi hun ikke lengre klarte trappene.
- Men tenk! Her var det ikke installert internett! I en tre år gammel leilighet, utbryter hun og ler.
Det gikk ikke lang tid før nettet var på plass likevel. Men Heiland trodde det var en spøk. Internett må man jo ha, mente hun.
- Det må sies at jeg har hatt et yrke hvor internett og data var en del av hverdagen, forklarer hun. Og det er jo slik jeg kommuniserer med familien, sier hun og ser bort på sin bærbare PC.
Selvhjulpen
Heiland er en av dem som selv måler vekt, blodtrykk og puls og svarer ukentlig på et individuelt tilrettelagt spørreskjema via nettbrettet.
Bydelen stilte opp med et team for å se hvilke behov Heiland ville ha ved utskrivelse, og denne våren fikk hun leid en såkalt omsorgsleilighet med alle fasiliteter. Hun er i ferd med å venne seg til å bo i den nye leiligheten, men hun har fått tilbake det sosiale livet hun har savnet. Komplekset har terrasser og mange aktiviteter, og en kantine hvor Heiland gjerne spiser middag. Frokost, lunsj og kveldsmat spiser hun helst på kjøkkenet i den nye leiligheten og trives med å være uavhengig. Når den nyopererte hoften er bedre, håper hun på spaserturer i nabolaget.
- Jeg ordner med mine egne medisiner, forteller hun, men oppstår det et problem, så har jeg tilgang til helsepersonell på huset, understreker hun.
Markedssatsning
Markedet for velferdsteknologi er like stort som behovet for omsorg er stigende, og kjedekoordinator Trond Timmermann i Elfag kan fortelle at bedriften forbereder seg på dette. 40 bedrifter i Elfag-kjeden har nå fått kompetanse på området, og er klare for oppdrag i samarbeid med kommuner og foretak, eller direkte med privatpersoner som ønsker å installere enkelte løsninger som et forebyggende tiltak.
- Vi vil foreslå forskjellige produktpakker til de av våre kunder som viser interesse for dette, forteller Timmermann, som legger til at flere privatpersoner uten aktuelle behov har forberedt installasjoner i nybygde- eller renoverte hus med tanke på fremtidig adgang til denne teknologien.
Timmermann viser stolt frem «velferdshuset» Onninen har bygget på Berger, og hvor all tenkelig teknologi er installert. Det er sensorer til seng, som vil registrere om sengen blir våt om natten, lyssensorer som vil registrere at det er bevegelse i rommet og tenne lyset, fallsensorer eller sensorer til dør.Administrerende direktør Endre Espeseth og salgdirektør Anne Dahl Øiseth viser hva som kan gjøres via en smart-telefon. I bakgrunnen venter Tor Sætrang og Knut Fredrik Thorne på å besøke velferdsteknologihuset.
- Ved å installere denne type sensorer vil man kunne oppdage om en person for eksempel har behov for hjelp i løpet av natten, sier han.
Til gjengjeld vil ikke bruker ha behov for hjemmebesøk som vekker ham eller henne når bruker sover godt. Et kamera, enten koblet til et helseteam eller til en foresatt vil kunne berolige, eller føre til intervensjon i tide.
«Velferdshuset» har lysstyring, styring av persienner og dør, men også tilrettelagt bad med blant annet et toalett som vasker og tørker etter dobesøket. Det har berøringsfrie kraner, komfyrvakt og flere andre smarte installasjoner.
- Vi ønsker å fremstå som en grossist med kompetanse innen velferdsteknologi, forteller Endre Espeset, administrerende direktør i Onninen, og inviterer derfor alle interesserte til visningsboligen.
Han tror de vil kunne gjøre teknologien enklere å forstå og dermed «ufarliggjøre» den ved å benytte visningsboligen som eksempel på mulige løsninger.