Så lenge hun kan huske, har Solfrid Kvernsveen likt roser. Fra rosene i barndommens hage til rosemotivet på familiens kaffeservise som har fulgt med fra barndomshjemmet.
Selv om hun alltid har vært glad i roser tok det mange år før hun fant ut at det var fullt mulig å få en hage full av vakre roser selv. Etter hvert ble hun like godt roseekspert.
I flere år var hun leder for Oslo roseforening, og hun er viden kjent for rosene sine. Og hun deler sjenerøst av egen kunnskap.
Engasjert
NEVADA: Denne rosen ble krysset frem av den spanske roseteknikeren Pedro Dot i 1927. Nevada betyr snødekket, og blir en busk med lett duftende hvite roser.
Huset på Stabekk i Bærum har vært familiens hjem i ti år. Det er midt i blomstringen, og hagen bugner av roser i utrolig mange farger og fasonger. Flere av sortene lukter også himmelsk.
Noen år før Solfrid Kvernsveen flyttet hit var hun hjemme i svangerskapspermisjon. Da hadde hun god tid og lyst til å utforske rosenes verden.
– Jeg blir fort ivrig, og dro rundt på hagesentre for å lukte på roser. Jeg har ikke grønne fingre, men rosene er såpass lette, slik at jeg fikk det til, forteller hun.
Resultatet av alle turene på hagesentrene ble 40 rosesorter i den 40 kvadratmeter lille hagen hun hadde den gang. Den harde vinteren i østlandsområdet i 2000 førte til rosedød i stor skala.
CONSTANCE SPRY: En gjenblomstrende rose. De store bladrike rosa blomstene minner mye om peoner.
Halvparten av Solfrid Kvernsveens planter klarte seg. Det ga henne stor tro på egne roseevner, men nå innser hun at det nok bare var flaks den gangen. Men det gjorde i hvert fall at hun fikk vann på mølla.
Da hun vant pris for vakreste rose første gang hun var med i konkurransen på Rosenes dag, ga det virkelig mersmak. Siden er det blitt mange priser, og stadig flere roser i hagen.
Selv vil hun ha det til at hun ikke har særlig grønne fingre, noe som ikke er lett å forstå når man står midt i den bugnende rosehagen. Men det er nemlig en ting Solfrid Kvernsveen misjonerer om, at rosene ikke er så vanskelig å få til slik mange tror.
På det meste har hun hatt 170 ulike rosesorter. Etter to kalde vintre er det 130 igjen. Austinrosene, som er en krysning av gamle og moderne, døde. En gang hadde hun 30 – 40 ulike austinroser.
Alle roser skal ideelt sett ha seks timer sol per dag, og hun mener at ingen av hennes roser egentlig får nok sol, men de klarer seg godt for det. Men de blir lange, noe hun tror de er fordi de strekker seg oppover i håp om litt sol.
– Når jeg holder foredrag sier jeg at jeg ikke har en Austin-personlighet, for austinrosene krever mye mer oppmerksomhet enn den tiden jeg har å gi dem, forteller Solfrid Kvernsveen.
Riktig rose
Solfrid Kvernsveen mener mange har en lei tendens til å kjøpe kjente stilkroser. De tar den de kjenner, mens andre, mer herdige og spennende sorter blir stående igjen på hagesenteret. Folk vil ikke ha den grønne busken når de handler.
ROSA GALLICA OFFICINALES: Stammer fra 1400-tallet og er en av de viktige historiske rosene. Den blir karakterisert som en herdig rose.
Mange tror også at roser krever mye jobb, og er vanskelige å få til. Men Solfrid sier folk har denne oppfatningen nettopp fordi de har kjøpt blomstrende stilkroser som ikke er særlig herdige. De kjøper rett og slett feil type, mener Kvernsveen.
Mange tar med den som er i full blomst i stedet for å ha tålmodighet til å vente på blomstringen.
– Når du er rosenerd skjønner du at busken kommer til å bli utrolig fin. Men de fleste rosenerdene begynte også med stilkroser en gang, ler hun.
Solfrid Kvernseveen gir noen enkle råd til rosesuksess: Planten trenger rikelig med vann i starten. Ikke plant for tett inntil husveggen, men ca. 30 cm fra. Får rosene nok vann i begynnelsen, klarer de seg bra i tørke etterhvert. Følger du disse rådene er du på riktig spor, mener hun.
En annen viktig faktor for rosesuksess er å lese seg litt opp. Selv har hun 50 rosebøker som er flittig studert.
Noen hardføre rosesorter hun anbefaler å prøve seg på, er rugosa (hybrid som dufter), nyperose og rynkerose. Hun anbefaler også Flammentanz, Lykkefund og Helena Hybrida, som alle er moderne roser.
Lykkefund dufter og er tornefri. Den er derfor ideell å plante rundt buer og terrasser. Hadde den blomstret lenger enn en måned tror hun alle ville hatt hagene fulle av Lykkefund.
Andre og gjenblomstrende sorter hun anbefaler er New Dawn, Rose de Rescht og Constance Spray som ser ut som peoner.
– Jeg brenner for at folk skal dyrke gammeldagse roser, de historiske rosene, sier Solfrid Kvernsveen.
Historiske roser
Historiske roser er slekter av rosesorter som fantes før 1867, og som lever videre i dag. De har orginale egenskaper som ofte går tapt gjennom foredling.
Det magiske året 1867 kom den første stilkrosen La France. Dette markerer et skille i roseverdenen. De historiske rosene krever mer stell, men de tåler mye mer enn de moderne. Verken stilkroser eller klaseroser er særlig hardføre.
I Solfrid Kvernsveens hage er det nettopp de historiske rosene som har hatt den største overlevelsesevnen gjennom frostrike vintre. Hun har roser i hagen fra slutten av mai til snøen kommer, men hovedblomstringen er fra slutten av juni og en måned fremover. Selv har hun flest engangsblomstrende historiske roser.
– Jeg synes det er trist at mange ikke vil ha de rosene som har én blomstring. Altfor mange har hengt seg opp i at de skal ha en rosesort som blomstrer hele sesongen, sier Solfrid Kvernsveen.
Kvernsveen anbefaler å sette av plass til de engangsblomstrende som blomstrer i en periode på 2 – 6 uker. De som blomstrer hele sesongen har langt færre blomster enn de engangsblomstrende. De engangsblomstrende får en eksplosiv og flott blomstring som kan sammenlignes med rhododendron.
Av de engangsblomstrende historiske rosene vil Solfrid Kvernsveen anbefale albaroser, gallicaroser og damascenerroser. Hun anbefaler rett og slett å plante noen sikre kort, som hun kaller det, for eksempel Gallica som er en fransk rose.
Den eldste gallicarosen hun selv har er fra 1400-tallet, og er kjøpt over internett.
Hun råder også folk til å dra til mindre plantesentre utenfor de store kjedene, fordi de har bedre utvalg. Selv har hun fått mange planter og masse gode råd fra Hesleberg gartneri i Vollen i Asker. Har de ikke det hun trenger, bestiller de det til henne.
En stor inspirator for henne er Grete Kari Hovde i Hyggen som har en ren rosehage.
Rosegelé
For Solfrid Kvernsveen en det ren nytelse for flere sanser når rosene står i blomst. Mange av de historiske rosene lukter fantastisk og er til å spise opp bokstavlig talt. Hun lager nemlig rosegelé. Roseblader blir til gelé som passer godt til ost, kjøttretter, eller på brødet.
Hun sprøyter ikke rosene sine, og kan derfor lage gelé uten bekymring for giftige rester. Det har gått fint, siden hun har lite soppsykdommer på rosene. For da hun startet på rosereisen fikk hun høre at det ikke gikk an å dyrke roser uten sprøytemiddel, men det vet hun ikke stemmer.
I England oppdaget hun at det var de usprøytede rosene som var finest, og som gjorde det best i konkurranser.
Hun plukker av blader, og heller over kokende vann. Det får trekke i 25 min før det siles gjennom et håndklede. Det blir da til rosevann.
– Jeg bader med roseblader hver sommer. Jentene mine nekter å bade hvis det ikke er roser i vannet, sier Solfrid Kvernsveen.
Når alle rosebladene enten er blitt til gelé eller har visnet og falt av, lar hun plantene være i fred til våren kommer. Da klipper hun vekk det som er dødt, men ikke for mye.
Hun har selv tabbet seg ut med å kutte de historiske engangsblomstrende plantene for mye. De skal helst ha hovedbeskjæringen etter blomstring på sensommeren, og litt på våren også.
For de som liker duftende roser er det de historiske rosene som lukter mest, nesten alle. På baksiden av huset slynger en stor rosebusk med hvite roser seg oppover husveggen. Den lukter magisk.
– Men en rose kan ikke få alt, man må velge. Det blir som å krysse frem en hunderase. Du kan ikke få alle positive egenskaper i én. Du må velge;, lang stilk, blomstring eller herdighet. Det første som ryker er som regel duften, sier Solfrid Kvernsveen.