«Ost er ost» heter det i reklamefilmen – der poenget er å vise nettopp det motsatte, noe alle matelskere og andre med smaksløker selvsagt vet. Det er stor forskjell på oster! Litt på samme måte er det for plantene våre: jord er ikke bare jord. Det er forskjell, og noen planter har sine klare preferanser. Det er særlig tre faktorer som bestemmer jordens kvalitet: Ph-verdien, strukturen og hvor mye næring/gjødsel som er i jorden.
Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?
Sur jord
Rhododendron er en hageplante som trives best i sur jord. Derfor kan det være vanskelig å få disse til å trives i samme bed som pioner, som vil ha mer kalkjord. Hagehortensia, hageblåbær og lyng er også arter som liker sur jord. «Vanlig» hagejord man får kjøpt i sekker på hagesentre og på byggvarehus er ofte hentet ut fra norske torvmyrer og er i utgangspunktet nokså sur. Dessverre er den også ofte næringsfattig, og evner dårlig å holde på næringen den blir tilført. Husk også at torvjord ikke kommer særlig positivt ut av klimaregnskapet.
- Stort sett er den billige jorda du får kjøpt på tilbud à la fem sekker til to hundre kroner nokså næringsfattig og i grunnen nokså ubrukelig, sier lektor Per Spangen ved Norges grønne fagskole Vea, en fagskole for gartnere, blomsterdekoratører og anleggsgartnere.
Kompostert jord
Han anbefaler i stedet å kjøpe kompostert, ugressfri jord, for eksempel ved gjenvinningsanlegg. Denne har i utgangspunktet nokså nøytral ph-verdi, men man kan benytte noen enkle triks for å få den surere hvis man skal bruke den til rhododendron, hageblåbær eller lignende:
- Gå i skogen og finn barnåler og annet planteavfall, gjerne delvis omgjort til mørk humusrik jord og bland det inn i den komposterte jorden, da får du en fin, sur blanding til rhododendronen, sier Spangen. Jorden forsures også ved mye nedbør.
Kalking
De fleste hageplanter liker en ph-verdi på rundt 6. Er du usikker på om du har for sur jord, kan du sjekke ph-verdien med ph-strips. Kalker du på våren, vil dette kunne hjelpe på dersom jorden er for sur. (Er den under 5 anbefales man gjerne å kalke).
Å kalke hver vår på autopilot er imidlertid ikke nødvendigvis bra verken for plen eller blomster. Eldre hager har som oftest svært begrenset behov for kalking. Da kan det være lurt å i stedet kalke forsiktig akkurat når man planter ut planter som er spesielt glade i kalkjord, som for eksempel peoner, og for øvrig la ph-verdien i hagen være som den er. Man kan også knuse eggeskall i en morter og blande forsiktig inn i bedene.
Struktur
Strukturen på jorden har også mye å si for om planter vil trives. Mange ønsker seg helt «fin» jord når de handler sekker på hagesentrene, men dette er sjelden det beste for plantene, forteller kategoriansvarlig for blant annet jord og gjødsel i hagekjeden Hageland, Knut Tveit:
- Noen ganger klager kundene på at de finner pinner, barkrester og lignende i sekkene med jord som de kjøper hos oss. Men kunder som finner sånt i sekkene vi selger, bør heller være fornøyd, fordi slik kompostert jord med noe grovmateriale gir luft til røttene. Få eller ingen planter liker kompakt, for «fin» jord, da blir røttene lett stående i vann og de kan råtne, forteller Tveit.
Grov struktur på jorden betyr at den vil drenere bedre. Har du jord med svært fin struktur, kan det være lurt å blande inn litt leca eller annet som kan bedre dreneringsevnen.
Har du en hage med mye leirjord vil også denne holde godt på vannet. Da kan det lønne seg å blande inn litt grov sand for å få bedre drenering.
Tilsatt gjødsel
Når hagesentrene selger spesialisert jord til ulike blomster og busker, er ofte hovedforskjellen hva slags type gjødsel som er tilsatt i de ulike sekkene.
- Vi selger mye av en blanding vi kaller «Plantejord pluss» som er tilsatt organisk hønsegjødsel og som dermed kan brukes til økologisk dyrking, noe veldig mange er opptatt av for tiden. Men den er ganske skarp, så man kan ikke så i den – da vil plantene bli svidd, forklarer Tveit i Hageland.
Skal du så, bør du bruke jord som ikke er så næringsrik. Så- og plantejord er gjerne bare forsiktig gjødslet, enten med økologisk gjødsel eller kunstgjødsel.
- Sekker med «Krukkejord» selger også godt hos oss. Den er tilsatt kunstgjødsel som slipper ut litt etter litt gjennom hele sommeren, og som gjør at man selv slipper å gjødsle, forteller Tveit.
Lage jord selv
Per Spangen ved Vea mener at den beste jorda sjelden er den du får kjøpt i sekker på hagesentre.
- Det er sjelden du finner god kompostert jord i slike sekker. Da må du gjerne på gjenvinningsanlegg, eller du kan lage god jord selv av eget hageavfall, sier han.
Mange tror at man trenger en masse utstyr for å kompostere selv, men det er ikke veldig mye hokus pokus, ifølge lektoren:
- Du trenger egentlig bare en haug eller en binge hvor du legger gressklipp og kvist og kvas fra hagen. Kvistene kan du gjerne klippe opp litt, ellers tar det lang tid før de brytes ned. Poenget er i grunnen å ha litt av hvert i haugen. Blir det bare gressklipp, blir det for kompakt, det kommer ikke luft til og begynner å gjære. Men pinner og blader vil hjelpe på og gi godt med luft til prosessen, sier Spangen.
Har du god kompostjord som utgangspunkt kommer du langt, mener han.
- Du kan bruke denne jorden til det meste. Så kan du heller gjødsle litt etter behov. Det er vel litt slik at alle de ulike typene jord som selges nå tilfredsstiller behov som til en viss grad er skapt av handelsstanden selv, påpeker han.
Er du interessert i å lage jord selv? Da bør du få med deg det vi har skrevet om bokashi - en enkel, renslig og luktfri måte å lage jord av matavfall på!
