I 2012 solgte Per Svendsen og Kari Hestnes bedriften de møysommelig hadde bygget opp fra ingen ting til 17 ansatte og en årlig omsetning på over 30 millioner kroner. De var de første som innførte alpakkagarn til Norge, og merkevaren «Du store alpakka» ble raskt en suksess. Den tidligere hippien og globetrotteren hadde oppdaget den eksklusive fiberen på en reise i Sør-Amerika tidlig på 80-tallet, og strikkedesigner Kari falt for plaggene Per viste henne.
- Men det ble for mye administrasjon og for lite gøy, understreker paret som har bodd sammen på Hadeland siden 1999.
De valgte å hoppe av karusellen. Fortsatt importerer de tekstiler fra den tredje verden, men tempoet bestemmer de selv. Og arbeidsplassen er hjemme på tunet når de ikke er på en av sine mange reiser til fjernere strøk.
Tålmodighet er viktig
Parets åtte mål store eiendom ligger høyt og fritt like ved søsterkirkene på Gran. Her vokser det frukt og bær, grønnsaker og blomster. Den roen som var vanskelig å finne som bedriftsleder, finner Per Svendsen i hengekøyen. Han har også hjulpet andre med å lage hager. Selv om han mangler eksamenspapirene, utdannet han seg til anleggsgartner før han begynte sitt omreisende liv.
- Noen lager katedraler, og noen lager hager. Det er fascinerende å lage rom hvor du opplever fred og inspirasjon, sier han.
Denne sommeren har han lagt skiferheller. Det synes han ble rent og ryddig. Og han holder på med en liten mur inspirert av den spanske arkitekten Gaudi.
Skal man lykkes med en hage, må man ha tålmodighet, understreker han. Det nytter ikke å pushe verken trær eller blomster til å vokse fortere.
- En plante tar tid. Den vokser i sitt eget tempo.
For to år siden anla han en dam. Den er som et lite smykke rett ved inngangspartiet. Siv hentet han i et gammelt bekkefar, og lotus ble kjøpt inn. I løpet av den varme sommeren har plantene vokst seg store og vakre.
Og så er det så gøy:
- Vi har fått både frosk og salamander her. Plutselig var den en masse salamanderbarn på fire bein som pilte rundt. De kom helt av seg selv, forteller han.
Ekstrem varme
Sommeren har vært ekstremt tørr, og Per Svendsen har aldri sett det så tørt her i Norge før. Heldigvis har han borevann og svetteslange. Han trenger ikke forholde seg til vanningsrestriksjoner så lenge brønnen ikke går tom. Men det er bare blomstene og grønnsakene som får – plenen får lov å visne. Fordelen med tørken er at det ikke har vært lus eller annet utøy på plantene hele sommeren.
Det var heten som gjorde at Per ikke orket å spavende hele åkeren i år. Så blomkålen ble plantet i blomsterpottene isteden – sammen med jordskokker, kvannrot, løpstikke og fransk estragon. For å holde på fuktigheten har han fylt bark eller gammelt avispapir i bunnen av dunkene.
- Vintrene her kan være harde og det blir ofte steinkaldt, det er innlandsklima H5 eller H6, og det er mye som tørker eller fryser, forteller Per.
Han vurderer å investere i et drivhus, eventuelt en vinterhage. Men han synes glasset er for tynt, og klarer ikke helt bestemme seg. Enn så lenge overlever de sarteste plantene inne i stuen.
- Jeg har fått en magnolia til å overvintre i to år, men den blir aldri noe stort tre her på Hadeland, sier han med et smil.
Pers tre hagetips
* Vær tålmodig. Rom ble ikke bygget på en dag. Det blir heller ikke en hage.
* Lag sitteplasser både der hvor det er sol og der det er skygge.
* Grønnsaker og urter kan gjerne plantes sammen med prydplanter.
Salamander
Stor (til venstre) og liten salamander. Foto © Børre K. Dervo/NINA.
Stor (til venstre) og liten salamander. Foto © Børre K. Dervo/NINA.
Salamandere er amfibier som liker seg i myrlendte, åpne skogsområder eller i kulturlandskap med god tilgang på vann og skjulesteder. De er rovdyr som spiser innsekter, meitemark og andre småkryp. I Norge finnes artene storsalamander og småsalamander. NINA, Norsk institutt for naturforskning, forsker på en rekke temaer knyttet til salamander.
Storsalamanderen har hatt en dramatisk tilbakegang siden 1900-tallet over hele artens utbredelsesområde, spesielt i Vest-Europa. Småsalamanderen har ikke hatt samme dramatiske tilbakegang, men også den har blitt mer sjelden i mange områder.
Kilde: Nina.no