Hun begynte med å mate småfuglene, og syntes det var morsomt å observere dem, men så kom det flere dyr etter hvert.
- Tilstedeværelse av ekorn er for eksempel en bieffekt av å mate småfugler, sier hun.
Et spørsmål til ettertanke
Spanges facebookside «Hverdagslivet på Nøtterøy» inneholder bilder fra dyrelivet i hagen og i området rundt eiendommen. En av følgerne hennes ville vite hva det er som får henne til å ta vare på- og mate alle dyrene. Da måtte hun tenke seg om.
- En ting er selvfølgelig at det er en vill glede over naturen og dyrelivet, men det er kanskje noe annet også.
Kanskje er det sånn at jo mer uoversiktlig og utenfor egenkontroll verden blir med sine store utfordringer, jo viktigere blir følelsen av å ta vare på det "lille" livet, og den følelsen vi trenger av å gjøre "noe", var svaret hun kom frem til.
Huset fra 1924 lå i en hage som lignet en golfbane da hun flyttet inn i 1999. Bare plen, og ifølge Spange gørr kjedelig. Nå har hun «rufset» den til, og tillater dermed både pinnsvin, grevling og svarttrost å søke tilflukt i kvist- eller komposthauger på eiendommen gjennom vinteren. Hun er også aktiv i pinnsvinhjelpen.
- Visste du at både grevling og pinnsvin spiser brunsnegler, og at de er spesielt glad i larvene, spør hun, og hinter til alle som er plaget med de slimete gjestene på sommeren.
Enkelt matbrett
- På vinteren er det kamp for livet der ute, så sett ut mat til småfuglene, oppfordrer Spange.
Selv har hun satt ut mat litt over hele eiendommen, og laget en liten innhengning spesielt for småfuglene som et vern fra for eksempel katter. På en planke med spiker i som hun har plassert på et gjerde, har hun tredd halve epler, pærer og brødskalker og hengt opp hjemmelagede meiseboller. Til ekornene har hun satt opp en egen kasse med nøtter og solsikkefrø. Hjemmelaget er desidert best.
- I de ferdiglagede meisebollene man finner i butikker er det svært lite mat, forteller hun.
Strø gjerne litt havregryn eller andre frø på bakken også, noen fugler foretrekker det. Har du plass og lyst, kan du kanskje så eller plante en rad med solsikker til våren, ikke nok med at de er vakre i blomst, men da har du også ditt eget lager med solsikkefrø til neste vinter.
Fuglekasser til alle
Noen fugler, som for eksempel kattuglen, hekker allerede i februar. De fleste andre artene leter etter et sted å bo fra månedsskifte februar-mars. Hos Spange er ikke det noe problem, for der henger det fuglekasser i alle trær.
- De fleste fugler vil ha eneboliger, bortsett fra Svarttrosten, den vil helst bo i rekkehus eller blokk, ler hun.
Selv om hun ikke har så mange trær på eiendommen, har hun skog på hver side av huset, og har til sammen rundt 45 fuglekasser som hun passer på. Ingen av dem har hun laget selv, men fått dem av venner og kjente. Ingen i omgangskretsen lurer på hva de skal gi henne i gaver til jul og bursdag.
- Det blir fuglekasser eller mat til dyrene, forteller hun.
Selvsagt kan man gjøre seg flid med fuglekassene og fuglebrettene, male- og pynte dem, men Spange har bare lavterskelkonstruksjoner. Det er ikke pynten hun er opptatt av. Derimot er det ikke vanskelig å bygge verken et «catch-and-carry» spisested eller en tilpasset bolig for småfuglene, som bladet fra Sintefs byggforskserie «Boliger for pendlende fjærkre» enkelt forklarer det. Spange er også opptatt av isolasjon til boligene, og når hun friserer hunden sin, Mia, samler hun opp pelsen som hun legger ut, slik at de små byggmesterne kan gjøre reirene mykere og varmere.
Gamle trær med naturlige hull er en sjeldenhet i dyrket skog, og er man opptatt av fugleliv, finnes det ingen bedre måte å invitere dem på enn å henge opp fuglekasser og mat. Tenk så deilig, når våren kommer, å høre fuglekvitter når solen står opp.
Fiskedam til stor glede
Også en fiskedam har hun fått laget. Der er det forfriskninger å hente for fuglene også, som gjerne bruker den som plaskedam når isen er tint på våren. Hit kommer det også mange andre dyr for drikke og kose seg. Men nå på vinteren er det altså ikke det som bekymrer henne. Bekymringen ligger i at hennes små venner skal få nok mat til å overleve vinteren. kgd@huseierne.no