Sneglene kom krypende i 1988, og har siden spredt seg fra Østfold til Bodø. De går nå også til angrep på innlandet. Gode råd er dyre, men det er viktig å holde hodet kaldt, og heller legge utspekulerte slagplaner for å bli kvitt det slimete besøket. Den første regelen når man kjøper nye planter, er å være påpasselig med å sjekke dem for snegl for å unngå å dra dem med hjem. Landbruks- og matdepartementet har bevilget tre millioner kroner til forskning som skal gi mer kunnskap om sluggeren, og tiltak for å bli kvitt den. Bioforsk på Ås, har laget en nettportal som heter ”Snegledugnaden”. Der får man blant annet vite hvordan man kaldblodig men allikevel humant, kan myrde morderen!

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Storkjeftet

Mordersneglen har ikke mye sympatisk over seg, der den slimer seg av gårde til matorgier i blomsterbedene og i kjøkkenhagen som hageglade har brukt tid og kjærlighet på å dyrke frem. Det er dessuten en ufordragelig tanke at den faktisk spiser sine syke eller døde artsfrender. På markedet kryr det av produkter som skal redde hagen, men det er viktig å unngå de som kan gjøre deg selv eller husdyrene dine syke. Dessuten kan det i første omgang holde med ingredienser og metoder fra eget kjøkken.

Gjør det vanskelig

Sneglen trenger mat, fuktighet og gjemmesteder. Derfor kan det være smart å unngå å ha åpne kompost- og avfallshauger, steinhauger og andre mulige gjemmesteder i hagen. Det kan hjelpe å skjære vekk de nederste grenene på busker og trær, og man kan sette opp barrierer for å stoppe sneglene. Dette kan være enkle tiltak som å legge sagmugg eller kalk langs hagegrensen, helle fersk aske på jorden, grovt og skarpt salt eller tang i bedene. For eksempel kan det legges furunåler som dekke rundt jordbær. Sneglene liker heller ikke hønsegjødsel eller annen sterk gjødsel, eller kakaoflis og alginat.

Falle i fella

En hjemmelaget felle er billig, enkel og kan være like effektiv som en innkjøpt felle. Den kan for eksempel lages ved hjelp av en tom iskremboks, en spade og øl. Iskremboksen graves ned i nærheten av sneglevennlig vegetasjon, slik at den nesten er i flukt med bakken, man tilsetter 3dl øl (gjerne alkoholfritt), og plopp, så kan den tømmes neste morgen. Et gjemmested i form av takstein eller keramiske fliser med åte, som for eksempel fersk løvetann, er også tiltrekkende, og da er det bare å samle dem opp før kvelden.

Uten grevling i hagen

Er du så ”heldig” å ha en grevling eller et pinnsvin i hagen, så har du også et par av sneglenes naturlige fiender. Det finnes også gourmeter som elsker å spise snegler, men da kanskje ikke iberiaskogsnegler, som i kokketesten Trønder-Avisa nylig publiserte.

Hvis du slår fra deg å spise dem opp, eller grevlinger og pinnsvin ikke trives hos deg, finnes det produkter å få kjøpt. Det kan blant annet være plantevernmidler som inneholder jernfosfat, eller produkter som inneholder mikroskopiske nematoder (rundorm) som parasitterer på snegler. Rundormen er effektiv bare mot de minste sneglene, så det må brukes når de er små, dvs. i april-mai og september-oktober.

Henrettelsen

Drepe et dyr, selv om det bare er en slimete snegle, har også en etisk side, og mange føler ubehag ved tanken. I følge Bioforsk, finnes det metoder for å gjøre det både raskt og skånsomt. Det kan være å klippe sneglen i to med en saks, spade eller annet redskap, ha dem i en beholder og helle kokende vann over eller putte dem i en plastboks og legge den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.
Etter at sneglene er drept kan de komposteres eller graves ned. Bioforsk fraråder å legge dem i salmiakk, strø dem med salt eller legge dem i saltlake av etiske grunner.