Endelig er snøen borte og trampolinen kan tas i bruk igjen. Men er den trygg? Som eier av trampoline har du ansvaret for at trampolinen er montert slik bruksanvisningen viser, at underlaget et jevnt og trygt (gjerne gressplen) og at bruken skjer i samsvar med brukerveiledningen.

Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.

Ny standard

I fjor kom en ny standard som gjelder trampoliner til privat bruk, og som forhandlere og produsenter må følge. Standarden, NS-EN 71-14, gir en rekke beskrivelser av sikkerhetskrav som må følges, både for innendørs og utendørs trampoliner. Standarden gjelder ikke nedgravde trampoliner. I standarden står det blant annet at minitrampoliner skal leveres med anti-skli-føtter, mens medium og store trampoliner skal leveres med sikkerhetsnett. Alle flater hvor et barn kan stå (unntatt selve matten og stigen) skal være polstret. Som forbruker bør du spørre forhandler før du kjøper trampolinen om den følger standarden.

Typegodkjenning

Produsenter kan velge ikke å følge kravet i standarden, men i så fall skal trampolinen typegodkjennes. Trampolinen skal ha en samsvarserklæring som viser at den oppfyller alle kravene i regelverket. Den skal også, i likhet med alt annet leketøy, være CE-merket, og i tillegg merkes tydelig med advarsler. Noen av disse skal være synlige på trampolinen, andre kan stå i bruksanvisningen.

Bruk sikkerhetsnett

Det er lov å selge trampoliner som allerede var på lager da standarden ble innført i fjor, og du har lov til å bruke trampolinen du kjøpte før standarden trådte i kraft. Men dersom du har en eldre trampoline uten sikkerhetsnett, anbefaler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) at du anskaffer dette.

- Det er imidlertid ikke krav om at du som eier skal bruke sikkerhetsnett på trampolinen. Men dersom noe skulle skje kan man komme i et erstatningsansvar hvis man utviser grov uaktsomhet, påpeker juridisk seniorrådgiver i DSB, Berit Jaritz.  

Sikker bruk

DSB anbefaler videre at man lager regler for bruk av trampolinen, og minner om at den som eier trampolinen er ansvarlig for de som hopper på den.

De fleste trampolineskader skjer når barn kolliderer med hverandre. Risikoen for skader øker altså når det er flere på trampolinen samtidig, og særlig når disse har ulik vekt.

Hvor mange barn som skader seg årlig på trampolinen finnes det ikke tall på i Norge, men i Sverige ble 7 000 barn skadet i 2008 som følge av trampolinehopping. De hyppigste skadene er i hånd, albue, skuldre, nakke, knær, ankler og tær, samt noen sårskader. Skadene kan være alt fra vridninger til kompliserte brudd. Det er barn i aldersgruppen 10-15 år som oftest skader seg, men det er registrert skader på barn helt ned i 3-4-årsalderen.

DSB anbefaler voksne å følge med på barna når de er på trampolinen. Dersom leken blir for vilter bør den stoppes.

Les mer om trampolinebruk på Sikker Hverdag